Gå til innhold
Hundesonen.no

Mobber mamma...separasjonsangst?


kit
 Share

Recommended Posts

Har et problem med Oscar når jeg må ut og mamma er inne alene med ham... (Når han er inne alene er han helt rolig, legger seg og venter/sover).

Med en gang jeg har gått ut, løper han mellom vinduet i stua og døra ut til vindfanget, han bjeffer, piper og maser. Når han ikke får noe respons på det, går han over til å mobbe mamma som enten sitter og jobber, slapper av eller leser avisen. Hun sier han står ved stolen hennes og bjeffer, og om hun ikke reagerer begynner han å småbite i stolen og klærne hennes. Om hun kjefter på ham eskalerer det bare og han blir enda værre. Om hun overser ham kan han bli stående å bjeffe henne rett opp i ansiktet helt til jeg kommer inn igjen. Og om hun prøver å få tak i ham for å lukke ham ute på gangen el, stikker han bare. Hun holder snart ikke ut lengre, og det skjønner jeg godt, for sånn her skal det jo ikke være!

Når jeg er inne har han sluttet helt med oppmerksomhetsmasingen sin, det hender han prøver seg, men når jeg irettesetter ham med stemmen gir han seg. Han hører på meg, men ikke mamma. Hun kan be ham om å sitte osv, men når det kommer til bjeffingen osv nytter det ikke. Hun sier det ikke er mulig å snakke til ham i det heletatt da og i det siste syns hun at han har blitt mer aggressiv. Om hun sitter i lenestolen, går han helt opp i ansiktet hennes og står der og bjeffer så hun blir dusjet av sikkel.

Som sagt så er han ikke masete når han er inne alene, da er han rolig og slapper av.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre siden jeg er ute når han holder på sånn. Mamma er ikke interessert i å trene ham og styre med slikt siden han er min hund. Ikke har hun noen tro på at det ville hjulpet heller.

Noen her som vet hva som kan gjøres? Jeg har vurdert å sette ham på rommet mitt når jeg går ut, men når han hører det er en annen i huset som han ikke får være med, begynner han å stresse. Så antagelig ville han ha rassert hele rommet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke setter han inn på rommet ditt ville jeg iallefall hatt på han et "slips" (kort line) inne slik at din mor kan få tak i han, og sette han ut på gangen eller binde han fast en plass når han starter stresset/bjeffingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Slips var en god idè, at ikke jeg har tenkt på det... har bestemt meg for å prøve å ha ham på rommet, og bruker slips på ham frem til han har vent seg til å være oppe på rommet alene.

Det rare er at så lenge mamma går rundt og gjør noe, så får hun være i fred, men om hun sitter stille så braker det løs. Jaja, hvis han klarer å være alene på rommet etterhvert så er jo det problemet løst :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere bor i samme hus alle sammen og da må nok din mor ta ansvar og markere seg som et fullverdig familiemedlem også for hunden. Kjefting hører ingen steds hjemme.

Jeg trener ikke Tinka, fordi det er Ia sin hund og hennes ansvar, men jeg forholder meg da like aktivt til henne som til de andre hundene sånn i hverdagen. Unnskyld at jeg sier det, men mora di må skjerpe seg. Hunden din er helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg brukte feil ord, men med kjefting mener jeg å si "nei". Ser ikke noe galt i å lære hunden hva som ikke er lov og ikke. Og å mase slik er ikke lov, men med mamma vil han ikke "høre på det øret", muligens fordi han er så stressa at det ikke "når inn".

Hun har tatt del i hundeholdet mitt helt siden dag 1... hun går turer med ham innimellom, og har i likhet med broren min vært med på å lære ham hva som er lov å ikke. Feks når han har stukket av med sokker, løper etter katten osv. Og han hører sånn ca på henne da, men som sagt, når det kommer til masingen hans og hun er alene med ham så er det ingenting som nytter.

Når jeg skrev at hun ikke er interessert i å trene ham, mente jeg at hun ikke er interessert i å sitte i lenestolen med klikker og godbit hver gang jeg går ut døren el.

Ble enige i går om at han skal ha på seg slips når jeg går ut, slik at hun får tak i ham når han begynner å mase. Han har lært seg å åpne dører på de mest utrolige måter, så det som vil fungere best er nok å binde ham hver gang han begynner, og slippe ham løs igjen når han er rolig =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...