Gå til innhold
Hundesonen.no

Mobber mamma...separasjonsangst?


Recommended Posts

Skrevet

Har et problem med Oscar når jeg må ut og mamma er inne alene med ham... (Når han er inne alene er han helt rolig, legger seg og venter/sover).

Med en gang jeg har gått ut, løper han mellom vinduet i stua og døra ut til vindfanget, han bjeffer, piper og maser. Når han ikke får noe respons på det, går han over til å mobbe mamma som enten sitter og jobber, slapper av eller leser avisen. Hun sier han står ved stolen hennes og bjeffer, og om hun ikke reagerer begynner han å småbite i stolen og klærne hennes. Om hun kjefter på ham eskalerer det bare og han blir enda værre. Om hun overser ham kan han bli stående å bjeffe henne rett opp i ansiktet helt til jeg kommer inn igjen. Og om hun prøver å få tak i ham for å lukke ham ute på gangen el, stikker han bare. Hun holder snart ikke ut lengre, og det skjønner jeg godt, for sånn her skal det jo ikke være!

Når jeg er inne har han sluttet helt med oppmerksomhetsmasingen sin, det hender han prøver seg, men når jeg irettesetter ham med stemmen gir han seg. Han hører på meg, men ikke mamma. Hun kan be ham om å sitte osv, men når det kommer til bjeffingen osv nytter det ikke. Hun sier det ikke er mulig å snakke til ham i det heletatt da og i det siste syns hun at han har blitt mer aggressiv. Om hun sitter i lenestolen, går han helt opp i ansiktet hennes og står der og bjeffer så hun blir dusjet av sikkel.

Som sagt så er han ikke masete når han er inne alene, da er han rolig og slapper av.

Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre siden jeg er ute når han holder på sånn. Mamma er ikke interessert i å trene ham og styre med slikt siden han er min hund. Ikke har hun noen tro på at det ville hjulpet heller.

Noen her som vet hva som kan gjøres? Jeg har vurdert å sette ham på rommet mitt når jeg går ut, men når han hører det er en annen i huset som han ikke får være med, begynner han å stresse. Så antagelig ville han ha rassert hele rommet mitt.

Skrevet

Hvis du ikke setter han inn på rommet ditt ville jeg iallefall hatt på han et "slips" (kort line) inne slik at din mor kan få tak i han, og sette han ut på gangen eller binde han fast en plass når han starter stresset/bjeffingen.

Skrevet

Takk for svar! Slips var en god idè, at ikke jeg har tenkt på det... har bestemt meg for å prøve å ha ham på rommet, og bruker slips på ham frem til han har vent seg til å være oppe på rommet alene.

Det rare er at så lenge mamma går rundt og gjør noe, så får hun være i fred, men om hun sitter stille så braker det løs. Jaja, hvis han klarer å være alene på rommet etterhvert så er jo det problemet løst :)

Skrevet

Dere bor i samme hus alle sammen og da må nok din mor ta ansvar og markere seg som et fullverdig familiemedlem også for hunden. Kjefting hører ingen steds hjemme.

Jeg trener ikke Tinka, fordi det er Ia sin hund og hennes ansvar, men jeg forholder meg da like aktivt til henne som til de andre hundene sånn i hverdagen. Unnskyld at jeg sier det, men mora di må skjerpe seg. Hunden din er helt normal.

Skrevet

Mulig jeg brukte feil ord, men med kjefting mener jeg å si "nei". Ser ikke noe galt i å lære hunden hva som ikke er lov og ikke. Og å mase slik er ikke lov, men med mamma vil han ikke "høre på det øret", muligens fordi han er så stressa at det ikke "når inn".

Hun har tatt del i hundeholdet mitt helt siden dag 1... hun går turer med ham innimellom, og har i likhet med broren min vært med på å lære ham hva som er lov å ikke. Feks når han har stukket av med sokker, løper etter katten osv. Og han hører sånn ca på henne da, men som sagt, når det kommer til masingen hans og hun er alene med ham så er det ingenting som nytter.

Når jeg skrev at hun ikke er interessert i å trene ham, mente jeg at hun ikke er interessert i å sitte i lenestolen med klikker og godbit hver gang jeg går ut døren el.

Ble enige i går om at han skal ha på seg slips når jeg går ut, slik at hun får tak i ham når han begynner å mase. Han har lært seg å åpne dører på de mest utrolige måter, så det som vil fungere best er nok å binde ham hver gang han begynner, og slippe ham løs igjen når han er rolig =)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...