Gå til innhold
Hundesonen.no

Kullstørrelse ved inseminering - "bra" for tispa?


SoppenCamilla
 Share

Recommended Posts

Hei, altvitende soniser! :D

Jeg har hørt, og lest, at sjansen for å få større størrelse på kullet øker dersom man inseminerer fremfor å parre tispa (og at det er en grunn til at noen oppdrettere velger å inseminere f.eks. bulldog). Men jeg tenker.. Dersom tispa parres naturlig, og får tre valper, er det da "greit" å inseminere, og så belaste henne med et kull på kanskje seks valper? Er tispa "laget" for å bære så mange valper om hun naturlig ville fått et kull på max fire valper? (Jeg tar bare tall fra hodet, jeg har ikke sjekka ut noe gjennomsnitt for noe, og jeg sier ikke at en tispe ikke KAN ha flere enn fire valper - uansett rase. Jeg bare grubler!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt motsatt; at de får flere valper ved naturlig bedekking?? Hannhunden vet jo som oftest når det korrekte klokkeslettet er - ofte bedre enn en blodprøve :D Og mengden sæd er vel ganske lik??

Moren til Dennis fikk 12 valper i første kullet sitt, og brukte lang tid på å komme opp i maksimalt hold igjen...når hun fikk Emil var de "bare" 8, og da var hun kjappere å komme seg... (naturlig bedekking på begge kullene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De vil jo ikke få flere valper enn den er laget for. Det er jo mange raser hvor det er vanlig med bare et par valper i hvert kull, men av og til ser man at det fødes mange flere. Det trur jeg har mer med historie/avl og slikt å gjøre. Med AI så sørger man vel egentlig bare for at flere sædceller "treffer rett" og derfor kan kullstørrelsen øke. Ikke noe negativt for tispa (med mindre man tenker på hvor slitsomt det er med en haug valper løpende rundt.. men oppdretter burde jo være flink å hjelpe til) ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamman til vår Dina ble insiminert med sæd fra vår Hampus.

Hun har fra før et kull på 4 valper, og fikk 5 i kullet til Dina.

Mengden sæd ved insiminering er vel mindre enn ved naturlig?

Det er i hvertfall tilfelle for Hampus.

Han ble tappet 2 ganger, og det holder til 4 parringer.

Men dette er vel muligens individuelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri gjort det selv, men prøvde å følge med når de gikk igjennom det på skolen (alltid vanskelig med dødskjedelige forelesere). Men vil tro man kommer lenger inn i tispa når man inseminerer selv enn med vanlig parring? En pelsoppdretter jeg pratet med sa at hver gang han hadde samlet sæd så sjekket han kvaliteten i et mikroskop før han inseminerte tispa, det er vel vanlig med hund også går jeg ut ifra? Så det kan jo også være en årsak til større kull. Har om avl til neste høst, så da kan jeg begynne å si ting uten masse "kanskje" og "muligens" foran :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

All forskning og veterinære uttalelser jeg har sett, bekrefter at kullstørrelsen og befruktelsesoddsene øker ved inseminering, forutsatt at det er gjort av en veterinær som kan det, og at det insemineres i livmoren (og ikke bare deponeres rett innenfor skjeden) - og at sæden er av god kvalitet, selvfølgelig.

En blodprøve er selvfølgelig ikke alt, men det er jaggu ikke alle hannhunder som "vet" når rett tidspunkt er heller.

Selv om sæden blir mer tilrettelagt for befruktning, er selvfølgelig også tispas eggløsning en avgjørende faktor. Jeg har alltid fått høre at det er tispa selv som avgjør kullstørrelsen, så lenge forutsetningene ellers er tilstede. Det er en myte at sædcellene er de aktive svømmerne som spurter til Soria Moria, og henger sammen med tradisjonell kjønnsstereotypi. Eggcellene har fangarmer som jobber aktivt for å kapre sædcellene. Altså vil en tispe med få egg og dårlige egg få færre kull og valper.

Jeg klarer ikke å se for meg at biologien skal jobbe mot seg selv og gjøre tispene superdrektige med 17 valper kun fordi det er inseminering - da har jeg større behov for å sette spørsmålstegn ved hva som skjer når vi tilfører hormon og benytter andre hjelpemidler for å gjøre tispene mer fertile. Lurer vi oss selv ved å tilsløre fertilitetsproblem?

Dette er ikke et sort-hvitt-spørsmål, men det er et interessant spørsmål: Når er nok nok?

Edit: Inseminering med frossen sæd er et annet spørsmål, fordi det er flere hannhunder som vanligvis har utmerket sædkvalitet, men at sæden ikke tåler prosessen med nedfrysing og tining. Det er også en kjensgjerning at ikke alle land er like gode på sædteknologi. På 1990-tallet importerte vår raseklubb frossen sæd fra åtte (tror jeg) forskjellige hannhunder i Sveits, og det skulle være nok til fem kull fra hver hannhund. Resultatet ble fem valper fordelt på tre kull og en rekke tisper som gikk tom (og for å bruke sæden var det krav til at tispen skulle ha gitt valper før), og når en sjekket sæden nærmere sa veterinæren på NVH at den for det meste hadde samme kvaliteten som oppvaskvann. Klubben helte ut resten. Sveitsiske veterinærer hadde rett og slett ikke bra nok kunnskap og teknologi til å levere, i hvert fall ikke da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snoket litt rundt på biblioteket på skolen i går og kom over en fordypningsoppgave (master?) fra en veterinærstudent på kull05. Den handlet om kullstørrelse ved inseminering versus naturlig parring på flatcoated retriever, labrador og golden.

Det var en middels stor undersøkelse hvor konklusjonen var at det i snitt ble en valp mer ved naturlig parring (men at kullstørrelse egentlig var mest avhengig av faktorer som rase, alder osv).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...