Gå til innhold
Hundesonen.no

Spinnvill hund når man kommer hjem


Linny
 Share

Recommended Posts

En stund var jeg nesten sjalu når jeg fikk besøk og han gladknurret, la på ørene og løp for å vise de benet sitt (bare til kjente, ukjente får nøye seg med litt vugging på halen), jeg og han bor alene, så han blir veldig veldig glad når det kommer kjentfolk på besøk. Nå har han endelig begynt å gjøre det til meg også, det kom etter at mamma hadde passet han i to måneder i sommer.

Hehe, sånn var det her også. Aiko smittes liksom av Imoutos ustyrlige glede over at jeg kommer hjem, for da hun var aleine, hendte det at hun ikke gadd å komme ut fra soverommet engang, så JEG måtte oppsøke henne fordi jeg var glad for å se henne igjen. Mens andre vi ikke bor med fikk hele spekteret med flate ører, vippende hale og lykkelig tripping. Makan, altså! :lol:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble irritert på Blondie sin overlykkelighet en periode, så jeg trente det bort. Hun hadde en stadighet til å ødelegge strømpebukser om jeg hadde det på meg, så jeg ble litt lei av å kjøpe nye hele tiden :lol: Nå er hun rimelig rolig når jeg kommer hjem hjemme. Hun hopper ikke, hun lager ikke lyd, hun bare logrer, legger på ørene helt til jeg setter meg ned, da kommer hun bort for å slikke :D

Hos kjæresten og andre plasser er hun like ellevill som før. Hopper, hyler, slikker, løper, koser, knurrer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente bort overlykkeligheten til Aiko idet jeg kom inn eller andre kom på besøk. Men så ombestemte jeg meg. :lol: Hun får være akkurat så glad og lykkelig og ellevill som hun vil, og det samme med den skjønne lillesøstra som tar piruetter av glede når noen kommer. Med min rase vil jeg heller framelske entusiasme ved nye møter eller gjensyn, enn å dempe det som jeg er så glad og stolt over at er der.

Men hadde det vært snakk om rottweilere og ikke shibaer, så er saken litt annerledes... :P

Vi har liten hund, og jeg liker også at han hilser alle med den gleden han gjør. Med sine 5,5 kilo så river han ikke så mange over ende :P

Jeg vil heller ikke dempe gleden, og synes den er viktig iallefall på min rase.

Små hunder betegnes ofte som sky og tilbaketrukne, men Luigi er det motsatte :)

Man tilpasser det etter hund. Da vi hadde stor hund, så måtte vi dempe gjensynsgleden, eller hadde vi aldri kommet oss inn døren :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det full gledeseanse hver gang vi kommer hjem, noe annet hadde vært trist :P

Også når vi får hundeglade gjester er det hundene som hilses på først. Når det kommer mindre hundeglade gjester på besøk, stenger jeg bare hundene litt unna med en grind, eller ber de legge seg. Det tåler de helt fint. Selv om jeg motsier meg selv litt her nå. Men det er jo gøy og koselig med glade hunder når det passer seg slik :)

Eneste er hvis Ellie har vært alene hjemme, da hilser vi rolig på henne for å ikke øke stressnivået. (sep.angst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min "går i fistel" når jeg kommer inn døra, så bare overser jeg henne til hun blir roligere. Jeg klapper bare og gir henne bare oppmerksomhet når hun er på nivået "logrer og står normalt". Har instruert gubben om det samme, men det er ikke like lett å få guttungen til å følge samme strikte regime... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener bestemt at uttrykket "spinnvill" bør innføres i rasestandarden til boxer :P

Mine er kjempeflinke til å holde alle 4 beina i bakken (nei, jeg er ingen supertrener, de har bare aldri hoppet på folk ;)), men HALENE!! De er KJEMPEVONDE! Eneste hunderelaterte skaden vi har hatt her i huset, var da en jente skulle knyte skolissene og fikk halen til Dennis i øyet idet han gikk forbi henne (han logrer ALLTID :D) - høres nesten morsomt ut, men det endte faktisk med legevaktbesøk og en liten stund så det ut som synet var varig skadet :( Det gikk heldigvis bra :)

Nå er mine aldri alene, men gjensynsgleden kan være like stor om man har vært så syndig å LUKKE do-døren i trynet på dem... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...