Gå til innhold
Hundesonen.no

stikker av på konkurranse


vitany
 Share

Recommended Posts

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Eg har ei tispa på 4 år som er blanding av border collie og buhund. Me har trent agility sidan hu var 1 år, utanom i fjor då eg hadde e1 års pause.

Eg har deltat på rundt 7-8 konkurransar, der eg har starta minst 3 gonger til dagen. Omtrent kvar gong har hu stokke av. Hu tar nokon få hinder, og så stikk hu av.

På trening er hu kjempeglad i agility. Eg har einaste hatt problem med at hu er opp og ned i humør. Ein dag kan hu vera kjempehyper og ein anna dag veldig daff.

Men mitt inntrykk er at hu likar agility. Me trenar mykje moment, enkle kombinasjonar og fart ! å mykje belønning på uventa og forskjellige plassar. Vist hu stikker av på trening er det rett i bilen. tidlegare har eg prøvd å gi hu kjempebelønning då hu kjem tilbake, men det har ikkje funka i lengden. Det har eigentleg virka mot sin hensikt, og det har blitt verre. Eg har gjort det samme på konkurranse.

Då eg skal på konkurranse tar eg hu tidleg ut av bilen, så hu får snusa rundtom før me startar. Då eg starta i etne i helga, var hu ute av bilen rundt halvannen time.

Eg trente mykje kontakt før me gjekk inn på banen. Då tok eg enkle lydighetsøvelser som på plass, gå fot, sitt. Med mykje belønning.

I kvardagen har eg problem med at hu stikker av, det har eg hatt med hu sidan hu var kvelp. Eg har trent MYKJE innkalling, og prøvd mange forskjellige metodar.

Det hende det går fint over ein liten periode at hu held seg til meg, men plutseleg begynn hu med å stikke av igjenn.

tips til korleis eg kan løyse dette? Eg er ganske nær ved å gi opp.

For min del så høres det ut som om hunden din trenger konkurransetrening, ettersom hun virker på trening men ikke konkurranser. Det er slettes ikke et uvanelig fenomen at hundene reagerer på vår nervøsitet.

Meld på uoffisielle konkurranser, og alier deg gjerne med noen utenfor ringen som kan plukke henne opp dersom hun stikker.

1 1/2 time ute før hun skal inn synes jeg høres mye ut.

Prøv å lage deg en fast oppvarmingsplan, hva skal skje i hvilke rekkefølge når du ankommer stevneplassen.

F.eks;

  • parkere bil, finne frem stol, evnt sekk og telt og plassere det på rett plass
  • lufte hund slik at hun får gjort sitt og få kroppen i bevegelse, ca 20-30 min
  • la hunden få en pause i bilen å kjede seg, gjerne mens du briefer
  • ta ut hunden, lek og varm opp med kontaktøvelser, ca 5-10 min
  • om det da er mer venting før du skal inn så ville jeg ha unngått å la henne være i snusemodus. Sitt eller ligg ved siden av deg. Evnt rusle rundt i kort kobbel, ingen snusing! Jogg gjerne, det stimulerer aktivitetsnivået hennes :)

Juster planen for oppvarming etterhvert som du ser hva som virker/ikke virker :) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Du sier at det ikke er et problem på trening. Pleier du å ha masse hunder som bjeffer, varmer opp, folk som sitter med hundene sine tett inntil banen, ringbånd, dommer som "løper etter deg" og vifter med armene og blåser i en fløyte ved start, ringpersjonell osv rundt banen på trening? Veldig mange som trener agility har en og en hund ute og de andre enten i bilen eller varmes opp i god avtand fra banen. Så kommer de på konkurranse og hundene blir overvelda av enorme forstyrrelser tett ved. Hunder som er skikkelig gira på oppgaven sin og bare har en ting i hode (å gå agility sammen med deg), kan det gå bra med. Andre burde kanskje bli flinkere til å trene konkurransesituasjon. Kan det ligge noe der? Når du sier hun er treig noen dager kan det jo tyde på at hun kunne hatt høyere motivasjon (om hun er frisk og uten vondter)? Og om motivasjonen og/eller konsentrasjonen ikke er helt på topp, er det ikke rart forstyrrelsene rundt blir for mye om hun ikke er vandt til det.

Hva gjør hun når hun stikker av? Hvor er fokuset før dere starter?

Nå er ikke jeg aktiv i agility (lenger), men dette er ting jeg tenker mye på i lydighetstreninga. Kanskje dere burde bli flinkere til å trene konkurranselikt?

En annen ting er at hverdag og trening/konkurranse kan henge ganske tett sammen, så jeg ville lagt stort fokus på å få bukt på problemet med at hun stikker av i hverdagen. Hehe ja, jeg vet, enklere sakt enn gjort, men dette henger sansynligvis sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har starta 5 klasser, hvor han har stukket på 2 av de(første stevnet), klasse nr 2 var det en som skulle være grei å hjelpe meg å få hunden på banen igjen, og skremte Taz litt(tror ikke dama visste at Taz er litt skeptisk til fremmede folk, hvertfall når de brått klapper i henda rett ved han og han løper rundt på gresset og snuser) Så han sluttet å løpe ut av banen etter det.

Vet ikke om det var "riktig", men det var et uhell, men det funka hvertfall :) Taz er hvertfall også helt med på treninger, men litt ufokousert på konkurranser, men de neste 3 klassene tok han supert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...