Gå til innhold
Hundesonen.no

Negativt stress og ensomhet


Recommended Posts

Skrevet

Har nettopp lest artikkelen om Moribus Hundesenter og Geir Thunes i "Hund & Fritid" (7/11). Dette er et utdrag om det de skriver om hunders hverdag:

" Negativt stress og ensomme hunder: -Hunder i dag lever ofte i en stresset familiesituasjon. Hunden er et følelsesmessig individ som lar seg påvirke av alt som skjer rundt den. Og det er sjelden den får anledning til å vise hvem den er. Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden. Mange hunder søker tilflukt i sin egen verden for å overleve. De føler ingen trygghet, støtte eller kontakt med det mennesket som leier dem rundt i bånd. Hunden føler med en gang at dette er et menneske som ikke kan ta vare på meg. Det skaper nervøsitet og aggresjon. Hunden vokser opp i et frustrerende miljø. Den er et flokkdyr. Om morgenen er den viktigste tiden for å bygge flokk. Den våkner opp i en stresset familie. Mennesker løper rundt i huset for å gjøre seg klare til skole og jobb. Kanskje avsetter fem minutter til lufting. Pang- så er de vekk. Også spør mange, hva er det som skjer med hunden vår? De skyves vekk, og er ikke et fullverdig familiemedlem. Familien kommer hjem til middag, heller ikke det får hunden være en del av."

-Nå jobber Geir Thunes mest med hunder som har store problemer og som trenger mye hjelp til å bli trygge mm, slik jeg fårstår det. Men syns artikkelen er en tankevekker. Og det er nok viktig å være før var.

Jeg ser på hunden min som trygg (han var en trygg type da vi fikk han, og tror vi har klart å holde han trygg videre). Jeg er opptatt av at hunden min skal fungere bra med andre hunder, mennesker, være trygg, ikke være redd støy mm. Kanskje burde jeg ta han med på flere stille skogsturer, enn å gå mest der det er mye folk og trafikk? Jeg skal avgjort gi han flere turer der det er stille og rolig (vet jo at jeg har bedre kontakt med han da, og han med meg). Skogen ligger jo rett utenfor her, men man velger gjerne veier og sykkelstier.

Morgene er jo travel... ja vi springer jo litt rundt. Jeg jobber halvt, så jeg er hjemme flere dager i uka enn jeg jobber. Ser at han oppfatter lett om jeg har borte- eller hjemmedag. Når han har sjekket ut dette, går han og legger seg igjen:-) han sover mye på formiddagen (og alltid når vi kommer hjem på mine jobbdager, strekker han seg og gjesper og er "trøtt-i- trynet" og bustete i barten,-han sover nok bort det meste av alenetiden sin). Men; han skal få litt mere av meg på morgenen. Jeg rekker litt mere enn fem min tur. Og han skal få fortsette å snike seg opp i senga til eldstesønnen for kosestund før gutten må opp og på skolen.

Flere som har lest artikklen? Hva tenker dere om hunder og stress? Jeg hører gjerne på tips om hvordan en kan innrette seg for å minske stresset for hunden i hverdagen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har ikke lest artikkelen, men det er ikke ukjent stoff det du har sitert der. Det er jo bare å se på et par oppbrukte sitater som for eksempel "Som hund så eier" og "Du får den hunden du fortjener" - og så kan man tenke litt på den lille snev av sannhet som ofte ligger bak :P Hehe

Men alvorlig talt, jeg synes det er meget bra og fornufitg at man setter fokus på hundens rolle i familien, og ikke minst den lille tiden hunden kan få lov å være hund uten alle krav, overvåking, stress og høye forventninger.

At folk kommer på å tyne inn en hund i tidsklemmen er heller ikke snilt. Det er mange forsømte hunder der ute, og det forferdelig trist at det er så lite empati og selvinnsikt ute å går... for det å ha en hund (eller dyr) synes ikke jeg er en menneskerett.

Ellers så sier jeg nesten daglig til andre hundefolk "Gjør flere aktiviteter hvor hunden kan få lov å være HUND"! Med det mener jeg at hund og eier kan drive sammen på fine turer, hvor hunden kan få gå mest mulig frihet til å være nettopp hund.

Hva kan jeg si... Jeg er jo enig med artikkelutdraget ;)

Jeg har valgt å ha hund, hunden ikke har valgt meg, tenker jeg når jeg må prioritere på gjøremål og tid. Da er det lett å velge rett ovenfor det dyret jeg har tatt på meg ansvaret for.

Skrevet

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

  • Like 1
Skrevet

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

(Jeg har utviklet meg til å bli rene linselusen her på sonen det siste døgnet...Ler! Storprodusent av innlegg!)

Jeg er enig med deg og jeg! For når du ser alt det hunder gjennom tidene har klart å tilpasse seg, så er det liten tvil om at hunder flest er robuste dyr.. Imponerende robuste. Men det har likevel skjedd en utvikling i forhold til den sterkeste rett her, for samfunnet (snakker nå om landet vårt for ordens skyld) har utviklet en større respekt for hundelivet, og tar ikke mindre robuste hunder bak låven en tur hvis de skulle utvikle seg i en retning hundeeieren anser som et problem lenger.

Skrevet

Helt enig. Og bare det er sagt så er det jo hundeeiers fulle ansvar og sørge for at hunden ikke må tåle for mye, og hva som er for mye er jo helt klart forskjellig fra hund til hund, og slike ting samt alene hjemme, nok trim/utfordringer i hverdagen osv bør det bli masse fokus på for der er det nok en alt for stor del av hundenorge som ikke har det optimalt (for og si det fint). Det er ingen menneskerett og ha hund liksom.

Red: Ser jo nå at du egentlig hadde skrevet akkurat det samme lengre oppe, men da er vi vertfall enige da :P

Skrevet

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

Helt enig. En hund skal jo tross alt fungere i hverdagen, og bør kunne tåle å ferdes blant folk og litt trafikk, osv. Selv om man har en hund som kanskje ikke elsker folkemengder og byliv, så mener jeg man bør sosialisere og få hunden til å takle slike situasjoner. Snakker litt ut fra egen erfaring her. Vi har en hund som tidligere helst ville slippe alt av trafikk og mennesker, osv. og selv om vi bor uten for byen og kunne skånet henne for en del, har jeg valgt å heller miljøtrene og sosialisere. Da føler jeg hunden står bedre rustet til å takle de fleste situasjoner. Det er jo også om å gjøre at hunden blir vant til den type situasjoner. Jeg tror hunder er robuste, lærer seg fort at det som først virket skremmende ikke er så skummelt allikevel. Hadde jeg hatt en hund som var helt fra seg hver eneste gang vi kjørte buss hadde det kanskje vært noe annet, men for de fleste hunder er stressende situasjoner en tilvenningsak, og noe de fort venner seg til. Det vil da si at de etterhvert ikke stresser men heller slapper av i forskjellige situasjoner. Tenker da at denne artiklen kanskje blir litt vel mye å dulle med hunden, i stedet for å jobbe med ting.

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Skrevet

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Skrevet

Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Skrevet

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Skrevet

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Ja, skjønner godt at det antageligvis ligger noe annet bak, men ville bare påpeke at slik som det står her så kan det, som du sier, virke trangsynt. Bekymrer meg litt for at det skal tas som at man IKKE skal miljøtrene hundene sine. :blink: Skal se om jeg finner hele artiklen jeg, og eventuelt lete litt om forfatter.

Skrevet

Tror at om flere hadde valgt rase utfra bruk og hva de kan tilby hunden, istedet for kun utseende, så hadde det vært mindre "problemhunder" rundt omkring...

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...