Gå til innhold
Hundesonen.no

Negativt stress og ensomhet


Guest tuski
 Share

Recommended Posts

Har nettopp lest artikkelen om Moribus Hundesenter og Geir Thunes i "Hund & Fritid" (7/11). Dette er et utdrag om det de skriver om hunders hverdag:

" Negativt stress og ensomme hunder: -Hunder i dag lever ofte i en stresset familiesituasjon. Hunden er et følelsesmessig individ som lar seg påvirke av alt som skjer rundt den. Og det er sjelden den får anledning til å vise hvem den er. Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden. Mange hunder søker tilflukt i sin egen verden for å overleve. De føler ingen trygghet, støtte eller kontakt med det mennesket som leier dem rundt i bånd. Hunden føler med en gang at dette er et menneske som ikke kan ta vare på meg. Det skaper nervøsitet og aggresjon. Hunden vokser opp i et frustrerende miljø. Den er et flokkdyr. Om morgenen er den viktigste tiden for å bygge flokk. Den våkner opp i en stresset familie. Mennesker løper rundt i huset for å gjøre seg klare til skole og jobb. Kanskje avsetter fem minutter til lufting. Pang- så er de vekk. Også spør mange, hva er det som skjer med hunden vår? De skyves vekk, og er ikke et fullverdig familiemedlem. Familien kommer hjem til middag, heller ikke det får hunden være en del av."

-Nå jobber Geir Thunes mest med hunder som har store problemer og som trenger mye hjelp til å bli trygge mm, slik jeg fårstår det. Men syns artikkelen er en tankevekker. Og det er nok viktig å være før var.

Jeg ser på hunden min som trygg (han var en trygg type da vi fikk han, og tror vi har klart å holde han trygg videre). Jeg er opptatt av at hunden min skal fungere bra med andre hunder, mennesker, være trygg, ikke være redd støy mm. Kanskje burde jeg ta han med på flere stille skogsturer, enn å gå mest der det er mye folk og trafikk? Jeg skal avgjort gi han flere turer der det er stille og rolig (vet jo at jeg har bedre kontakt med han da, og han med meg). Skogen ligger jo rett utenfor her, men man velger gjerne veier og sykkelstier.

Morgene er jo travel... ja vi springer jo litt rundt. Jeg jobber halvt, så jeg er hjemme flere dager i uka enn jeg jobber. Ser at han oppfatter lett om jeg har borte- eller hjemmedag. Når han har sjekket ut dette, går han og legger seg igjen:-) han sover mye på formiddagen (og alltid når vi kommer hjem på mine jobbdager, strekker han seg og gjesper og er "trøtt-i- trynet" og bustete i barten,-han sover nok bort det meste av alenetiden sin). Men; han skal få litt mere av meg på morgenen. Jeg rekker litt mere enn fem min tur. Og han skal få fortsette å snike seg opp i senga til eldstesønnen for kosestund før gutten må opp og på skolen.

Flere som har lest artikklen? Hva tenker dere om hunder og stress? Jeg hører gjerne på tips om hvordan en kan innrette seg for å minske stresset for hunden i hverdagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lest artikkelen, men det er ikke ukjent stoff det du har sitert der. Det er jo bare å se på et par oppbrukte sitater som for eksempel "Som hund så eier" og "Du får den hunden du fortjener" - og så kan man tenke litt på den lille snev av sannhet som ofte ligger bak :P Hehe

Men alvorlig talt, jeg synes det er meget bra og fornufitg at man setter fokus på hundens rolle i familien, og ikke minst den lille tiden hunden kan få lov å være hund uten alle krav, overvåking, stress og høye forventninger.

At folk kommer på å tyne inn en hund i tidsklemmen er heller ikke snilt. Det er mange forsømte hunder der ute, og det forferdelig trist at det er så lite empati og selvinnsikt ute å går... for det å ha en hund (eller dyr) synes ikke jeg er en menneskerett.

Ellers så sier jeg nesten daglig til andre hundefolk "Gjør flere aktiviteter hvor hunden kan få lov å være HUND"! Med det mener jeg at hund og eier kan drive sammen på fine turer, hvor hunden kan få gå mest mulig frihet til å være nettopp hund.

Hva kan jeg si... Jeg er jo enig med artikkelutdraget ;)

Jeg har valgt å ha hund, hunden ikke har valgt meg, tenker jeg når jeg må prioritere på gjøremål og tid. Da er det lett å velge rett ovenfor det dyret jeg har tatt på meg ansvaret for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

(Jeg har utviklet meg til å bli rene linselusen her på sonen det siste døgnet...Ler! Storprodusent av innlegg!)

Jeg er enig med deg og jeg! For når du ser alt det hunder gjennom tidene har klart å tilpasse seg, så er det liten tvil om at hunder flest er robuste dyr.. Imponerende robuste. Men det har likevel skjedd en utvikling i forhold til den sterkeste rett her, for samfunnet (snakker nå om landet vårt for ordens skyld) har utviklet en større respekt for hundelivet, og tar ikke mindre robuste hunder bak låven en tur hvis de skulle utvikle seg i en retning hundeeieren anser som et problem lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig. Og bare det er sagt så er det jo hundeeiers fulle ansvar og sørge for at hunden ikke må tåle for mye, og hva som er for mye er jo helt klart forskjellig fra hund til hund, og slike ting samt alene hjemme, nok trim/utfordringer i hverdagen osv bør det bli masse fokus på for der er det nok en alt for stor del av hundenorge som ikke har det optimalt (for og si det fint). Det er ingen menneskerett og ha hund liksom.

Red: Ser jo nå at du egentlig hadde skrevet akkurat det samme lengre oppe, men da er vi vertfall enige da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra og få fokus på dette temaet, men synes kanskje dette blir litt ekstremt.. Er hunden trygg så tåler den vell og gå der det er folk, hunder og høye lyder, og hva det nå skal være.. Og noe sosialisering bør den jo få. Mine setter stort sett pris på og få være med der det skjer, spesielt om det innebærer at de får oppmerksomhet :) Ellers skal man jo selvfølgelig skåne hunden for unødvendige påkjenninger, noe som varierer fra hund til hund og man bør selvfølgelig ikke glemme hunden i en stresset hverdag!

Helt enig. En hund skal jo tross alt fungere i hverdagen, og bør kunne tåle å ferdes blant folk og litt trafikk, osv. Selv om man har en hund som kanskje ikke elsker folkemengder og byliv, så mener jeg man bør sosialisere og få hunden til å takle slike situasjoner. Snakker litt ut fra egen erfaring her. Vi har en hund som tidligere helst ville slippe alt av trafikk og mennesker, osv. og selv om vi bor uten for byen og kunne skånet henne for en del, har jeg valgt å heller miljøtrene og sosialisere. Da føler jeg hunden står bedre rustet til å takle de fleste situasjoner. Det er jo også om å gjøre at hunden blir vant til den type situasjoner. Jeg tror hunder er robuste, lærer seg fort at det som først virket skremmende ikke er så skummelt allikevel. Hadde jeg hatt en hund som var helt fra seg hver eneste gang vi kjørte buss hadde det kanskje vært noe annet, men for de fleste hunder er stressende situasjoner en tilvenningsak, og noe de fort venner seg til. Det vil da si at de etterhvert ikke stresser men heller slapper av i forskjellige situasjoner. Tenker da at denne artiklen kanskje blir litt vel mye å dulle med hunden, i stedet for å jobbe med ting.

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Per i dag stortrives Aisha for eksempel med å gå tur rundt sognvann, og synes det er kjempespennende, selv om jeg er ganske sikker på at forfatter av artiklen ikke mener hunden har godt av en slik type tur.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det foregår også en overdreven sosialisering og trening av hunder, mener Geir. Hvis hunden er trygg på deg som eier, går den hvor som helst og gjør hva som helst sammen med deg. Man skal bruke tid på å være sammen med hunden sin, gå tur i skogen. Å gå tur rundt et vann i en park, med alt det innebærer av stress, mas og påtrykk, er ikke godt for hunden.

Jeg har ikke lest artikkelen ennå (kun sitatet), men jeg har litt innsideinformasjon om forfatteren - og turer, passelige doser miljøtrening og normal sosialisering er nok ikke det som er målgruppen her hvis jeg har forstått det riktig.

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan fint stemme at det er noe annet som er ment, men det var den setningen jeg har sitert som jeg reagerte litt på. At det ikke er godt for hunden å gå rundt ett vann i en park er jeg totalt uenig i.

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at han sikter til de hundene som aldri får noe annet. Men som sagt, jeg har ikke lest artikkelen. Jeg forstår godt at hvis setningen kommer ut av sammenheng, så kan den virke ganske trangsynt - så trangsynt at jeg ikke klarer å se for meg forfatteren av den mening at turer med variasjon (inkl miljøforstyrrelser) ikke skulle være bra :wacko:

Ja, skjønner godt at det antageligvis ligger noe annet bak, men ville bare påpeke at slik som det står her så kan det, som du sier, virke trangsynt. Bekymrer meg litt for at det skal tas som at man IKKE skal miljøtrene hundene sine. :blink: Skal se om jeg finner hele artiklen jeg, og eventuelt lete litt om forfatter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...