Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Trodde jeg hadde laget en tråd om dette tidligere, men fant den ikke igjen.. Uansett: Hanhunden min på nesten 5 år fikk prolaps i ryggen for snart to år siden etter et fall i høy fart.

Den gangen prøvde vi "alt" før han tilslutt ble bedre: Smertestillende-ro-svømmetrening-arthroflex-massasje-alternativ behandling.. Ikke alt på en gang, men likevel, han ble ganske bra etter ett par mnd og har fungert fint siden. Helt til for tre dager siden. Da ville han ikke gå på på morgenen, han skalv og hadde tydelige smerter. Vi ilte til veterinær som etter US og Rtg fant ut at det er prolaps igjen, på samme sted som sist. Han er nå på smertestillende igjen, og får ikke lov å herje/løpe løs etc. Sistnevnte trodde jeg skulle bli vanskelig, men han begrenser seg faktisk selv. Setter seg ned på tur, vil ikke gå i trapper osv.

Spørsmålet mitt er egentlig: Har noen av dere erfaring med prolaps eller sterke ryggsmerter som kommer tilbake? Og hva ville dere prøvd i min situasjon?

For ordens skyld: Han har ingen forkalkninger, kun denne prolapsen og muskulære smerter som følge av avlasting.

Skrevet

Har du vurdert operasjon? Hunden til en venninne ble akkurat operert for prolaps...tror de går inn og stiver av det aktuelle leddet, men er ikke helt sikker...den skulle bli bedre etterpå, men blir aldri brukshund igjen...

Skrevet

Ja, har vurdert det, men slo det fra meg pga postoperative smerter og lang opptrening.. Men fortell gjerne det du vet om operasjonen:-)

Skrevet

Vet ikke hvordan det er med prolaps på hunder ifht mennesker, men på mennesker så er det iallefall ingen garanti for at en operasjon virker. Det virker som regel der og da, men man har akkurat like stor sannsynlighet til og få en ny prolaps som man har uten operasjon. Prolaps blir vel alltid bra av seg selv, men det varierer fra person til person om man får det igjen og evt hvor ofte. På mennesker er lett styrketrening og svømming gode hjelpemiddler, både mens man har en prolaps,for og unngå feilbelastning og stive muskler som gjerne fører til nye problemer, og etter prolaps som forebygging. Mer enn det vat jeg ikke, og jeg skal ikke spekulere i om det samme gjelder for hund..

Skrevet

Jeg hadde en Aussie for endel år siden som fikk prolaps. Han ble bra igjen av seg selv med hvile og forsiktig trening og fikk aldri en nye en.

Man skal vel kanskje ikke sammenligne hund og mennesker, men som det nevnes over her, jeg tror dette er som på mennesker. Noen får kun den ene prolapsen, noen får mange (samboer har hatt 2 stk, en i ryggen og en i nakken, med mange år i mellom-ikke operert) Noen blir frisk etter operasjon, noen blir det ikke. Og faren for å få nye prolapser er vel uansett tilstedet.

Skrevet

Vi er på dag 10 med RImadyl og ro, men hunden er fortsatt smertepåvirket. Har lest og lest om emnet, men folk kommer med sprikende råd og tips, noen til dels tvilsomme..

Vet virkelig ikke hva vi skal gjøre framover, eller hva slags behandlinger vi skal prøve oss på, er kontroll hos vet til uka, så får da det derfra. Denne hunden er seriøst den kuleste hunden jeg har kjent, jeg hater å se at han har vondt og at han ikke kan bli med på turer. Sammenlikninger med mennesker og prolaps er ikke så mye verdt syns jeg. Man har annen behandling på mennesker, samt et menneske tilpasser seg nok bedre en slik situasjon enn en whippet. Tror jeg.

Skrevet

Hva råder veterinæren til da??

Å holde en whippet nok i ro til at en prolaps leges av seg selv, tror jeg blir en utfordring...og "faren" med smertestillende, er jo at hunden beveger seg mer enn den bør (man kan liksom ikke si til den at den ikke kan bevege seg)...

Om operasjon gir hunden smertefrihet, hadde jeg gjort det... Om det så bare hjelper for en viss periode, så mener jeg at livskvalitet går foran kvantitet...men tror jeg ville diskutert det godt med veterinæren først... Lykke til :)

Skrevet

Jeg kan dessverre ikke komme med noen tips, men er enig i at sammeligning med mennesker blir litt... rart. Vår ryggsøyle bæres jo vertikalt, mens hunders bæres horisontalt. Så det blir ganske forskjellig belastning. Lykke til ihvertfall, aldri noe koselig å se våre venner lide.

  • Like 1
Skrevet

Skal til veterinæren for ny kontroll på fredag. Inntil da råder de meg bare til være tålmodig.. Det kan ta tid, men de får ikke gjort så mye annet nå i "akuttfasen" enn å gi smertelindring.

Skrevet

Så lenge prolaps på menneske og hund er samme type prolaps så kan det jo sammenlignes, nå tror jeg jo at det er samme sak, men siden jeg ikke vet så skal jeg ikke påstå at det er det, men det kan kanskje vet svare på.. Om det er det samme så er det jo egentlig ett fett om man står på to bein eller fire, om ryggen går vertikalt eller horisontalt.. Vondt er det uansett, helingsprossessen er det samme og styrket muskulatur vil avlaste det berørte området litt ivertfall, samt at feks svømmetrening vil holde musklene i det berørte området myke slik at man slipper sekundærplager, som stort sett blir et større problem enn selve prolapsen. :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...