Gå til innhold
Hundesonen.no

Stivkrampesprøyte : "obligatorisk" når man blir hundeeier?


Recommended Posts

Skrevet

Er vel forresten nesten større sjanse for og bli bitt av fremmede hunder enn sin egen så da bør vell egentlig alle ha uansett, og ikke bare de med hund i huset.

Det er ikke min erfaring, snarere tvert i mot. Stort sett blir man bitt under håndtering eller lignende, og den bikkja du håndterer mest er stort sett din egen :)

Skrevet

Viss det er vanlig og bli bitt av egen hund under håndtering så vil jeg påstå at man bør revurdere hundeholdet sitt eller avl på den rasen man har, får da er vell noe galt? :icon_confused:

Skrevet

Viss det er vanlig og bli bitt av egen hund under håndtering så vil jeg påstå at man bør revurdere hundeholdet sitt eller avl på den rasen man har, får da er vell noe galt? :icon_confused:

Sorry.. Kanskje du bør revurdere hvor naiv du egentlig er?

Skrevet

Jeg synes det er greit å ha den i orden. Har selv opplevd å bli bitt i beinet av en hund som kom gående i flexibånd og stormet mot hunden jeg gikk med. Flexien stoppet rett før den nådde bikkja mi, så da tok den tak i beinet mitt isteden. Når man håndterer ulike hunder på kurs synes jeg også det er greit å ha den for sikkerhetsskyld. (Og nei, sprøyter gjør meg ikke noe, så da foretrekker jeg å vite at alt er i orden :))

Skrevet

Jeg blei bitt av min egen hund, men det var min feil da siden jeg stappa hånda inn i kjeften hans mens en annen staff hang i kjakan hans :lol:

Skrevet

3 av 4 bitt som punkterte huden her var egene hunder, skille to stk som mener ting med hele seg og litt til. Ingen av dem mente å treffe meg, da hadde jeg nok måttet på legevakta pga betraktelig større skader og revurdert hundeholdet. Den 4. var på jobb en hund som var på kennel. Men åpne sår, type hjørnetannhull av store hunder syns jeg er helt greie å rense selv, sprøyt inn saltvann, hold såret åpent så det gror innenfra, så er det sjelden noe problem. Siste var små hjørnetenner i et ledd, lukket seg med en gang så jeg klarte ikke holde dem åpne selv, pluss faren for betennelse i ledd med komplikasjon om leddkapsl er brutt, så valgte jeg lege og fikk 4 dagers kur med antibiotika.

Men siden jeg også har hester og katter, som begge to representerer en større smittefare for stivkrampe så syns jeg hvertfall det er greit å ha stivkrampa i orden. :)

Skrevet

Jeg blei bitt av min egen hund, men det var min feil da siden jeg stappa hånda inn i kjeften hans mens en annen staff hang i kjakan hans :lol:

:lol: omtrent sånn det har skjedd her og, jeg grabber en og føyser den andre unna midt i et bitt. Da ber man liksom om det da.

Skrevet

Sorry.. Kanskje du bør revurdere hvor naiv du egentlig er?

Litt småglefsete i dag, eller? :lol:

Men jo, det er nok mest vanleg å bli bitt av sin eigen hund, anten det er noko gale med hunden, eigarane dummar seg ut, eller hendelege uhell (hunden bit etter leike og treff hand e.l.).

Skrevet

Litt småglefsete i dag, eller? :lol:

Men jo, det er nok mest vanleg å bli bitt av sin eigen hund, anten det er noko gale med hunden, eigarane dummar seg ut, eller hendelege uhell (hunden bit etter leike og treff hand e.l.).

Den er jeg mer med på. Mer vanlig er noe helt annet enn vanlig, og uhell ert noe helt annet enn håndtering. Men at det er vanlig og bli bitt av egen hund er jeg ikke med på.. Iallefall ikke av 'normale' hunder..

Skrevet

Litt småglefsete i dag, eller? :lol:

Ikke noe mer enn vanlig :aww:

Den er jeg mer med på. Mer vanlig er noe helt annet enn vanlig, og uhell ert noe helt annet enn håndtering. Men at det er vanlig og bli bitt av egen hund er jeg ikke med på.. Iallefall ikke av 'normale' hunder..

Okay, i hvilke settinger er det "vanlig" å bli bitt av fremmede hunder da? Siden du er så sikker på at det er det mest vanlige, så kan du vel se for deg et scenario eller tre hvor en fremmed hund biter deg?

Skrevet

Jeg anser det som mye mer sannsynlig at en fremmed hund biter meg om jeg er uheldig på noe vis enn at min egen gjør det, enkelt og greit fordi min egen hund bør være ganske mye tryggere på meg enn en fremmed en(med mindre den fremmede er veldig trygg på folk da :)

Eller om det er en agressiv hund, uansett årsak, så er det større sannsynlighet for at en fremmed aggresiv hund biter meg enn at min egen gjør det(om jeg hadde hatt en)

Om det er slosskamp, da kan det selvfølgelig skje uhell uansett, men da kjenner jeg min hund og vet hva jeg bør og evt ikke bør gjøre, ergo burde det være mindre sannsynlighet for og bli bitt. I tilegg til at han da også kjenner meg og om jeg bare gir best mulig måte til og vite at det er jeg som stikker fingra inn her nå, så biter han ikke. Jeg har blitt bitt 3 ganger, og ingen av de gangene har vært av egen hund.

Om hunden biter(som i bitt som gjør at man har behov for stivkrampe/bryter huden) av og bli håndtert så vil jeg si at det er noe galt! (i de fleste tilfeller, ingenting er svarthvitt selvsakt)

Forøvrig mener jeg ikke at det er vanlig og bli bitt i det hele tatt da, jeg bare anser det som en større sannsynlighet og bli bitt av en hund som ikke kjenner meg, kontra en som gjør det.

Skrevet

Blir man bitt på en slik måte at man må ha stivkrampa i orden så ville jeg uansett dratt på legevakta, da det er stor sjanse for bettennelse o.l. Så jeg stresser ikke med det.. Men nå ble jo jeg bitt for et år siden så fikk oppdatert den da.. Er vel forresten nesten større sjanse for og bli bitt av fremmede hunder enn sin egen så da bør vell egentlig alle ha uansett, og ikke bare de med hund i huset.

Det er ikke min erfaring, snarere tvert i mot. Stort sett blir man bitt under håndtering eller lignende, og den bikkja du håndterer mest er stort sett din egen :)

Nå handler ikke stivkrampe bare om alvorlige hundebitt eller skader så alvorlige at man må på legevakta. Alle åpne sår, dvs. punktert hud, er utsatt for skitt og bakterier. Er du ute i naturen eller i nærheten av dyr eller andre typiske smittekilder, så er det alltid greit å ha stivkrampesprøyte i orden. Man trenger ikke å gni et stort, blødende sår i pelsen til en skabbhund for å få stivkrampe, det holder med en rift på armen som kommer i kontakt med et dyr for eksempel.

Selv fornøyet jeg sprøyten for første gang siden ungdomsskolen da jeg ble bitt av ørkenrotta mi (2 som sloss, og jeg kom mellom :P ). Ellers driver jeg aktivt med hest, og, som de fleste hundeeiere ihvertfall her inne, er jeg ganske ofte i skog og mark. Jeg har også blitt bitt eller skrapet "til blods" av ivrige valpetenner og -klør (mine og andres valper), uten at jeg på noen måte har tenkt å revudere hundeholdet mitt av den grunn. Men jeg kommer nok til å opprettholde sprøyten, ja.

Som hundeeier og generelt dyreinteressert skal det godt gjøres å aldri utsette sår for "smittekilder", og da kan man likegodt ta sprøyten først som sist, for du kan være sikker på at om du kommer i situasjonen der du MÅ ha stivkrampesprøyten, så er du langt ute på landet på en søndag morgen, langt unna leger og legevakter.

  • Like 1
Skrevet

Simira: Man kan bli smitta ja, men det er vell litt lettere og rense en skrape i huden enn et sår etter en hjørnetann, og da større sjanse for og få stivkrampe om bakteriene kommer 2 cm inn i kroppen, kontra helt på overflaten. Men for all del, det er jo ikke noe galt i og ha oppdatert stivkrampe forsvar. :)

Skrevet

Jeg skal ta ny i år, det er egentlig en selvfølge for meg å holde stivkrampesprøyten oppdatert - av de grunnene Simira og Rak nevner. Særlig når man driver med hest er det viktig, tetanusbakterien finnes jo blant annet i jord og gjødsel. Akkurat den vaksinen ser jeg vel ikke noen grunn til å ikke ta!

Skrevet

Det stemmer at den burde fylles på hvert 10. år. Blir du derimot bitt, og det er mer enn 5 år siden sist sprøyte anbefales det å ta ny sprøyte. Vi er heldigvis skånet for stivkrampe her i Norge, men årlig så dør over 100 000 mennesker verden over pga stivkrampe.

Stivkrampe kan man da få i alle land. Vi er heldige som har så lettvint tilgang på vaksiner her i landet.

De færreste av de jeg kjenner har fylt på sine stivkrampe-sprøyter. Både samboer og jeg har gjort det pga at vi reiser en del. Hvis du reiser, så er det ihvertfall viktig!

Når du fyller på, så får du alle barnevaksinene i en. Altså polio, difteri, stivkrampe og kikhoste. Jeg mener å huske at i Norge er det viktigst å fylle på på grunn av kikhosten. For der kan du smitte små barn som ikke er vaksinert, og det kan være dødelig.

Det stemmer at du skal fylle på hvert 10. år, og hvis jeg husker riktig så får du den på barneskolen når du er 11/12.

Nei, det er slett ikke slik at man får påfyll av alle andre vaksiner når man får stivkrampevaksine. Du tenker kanskje på vaksineprogrammet som alle barn har tilbud om å følge?

Jeg driver med hest, og oppdaterer ikke stivkrampesprøyten selvom..

Om man får en skade som skrever stivkrapesprøyte, så får man den jo etterpå.

Og ofte om man har slike skader, så må man uansett til legevakten..

Nei, det må man ikke. Hundebitt anbefales som regel å ikke sys. De blir fort betendte og derfor er det best at de gror innenifra.

Viss det er vanlig og bli bitt av egen hund under håndtering så vil jeg påstå at man bør revurdere hundeholdet sitt eller avl på den rasen man har, får da er vell noe galt? :icon_confused:

Du kan prøve å ta kloklipp og slikt på en gategutt som har vært mishandla, bundet på alle fire beina og sannsynligvis vært prøvd druknet i sitt tidligere liv. Han er verdens snilleste, men å bli holdt fast på noen som helst måte som kan minne om tidligere traumer, utløser en kjempepanikk. Litt dårlig eksempel, kanskje, for han har egentlig aldri bitt hull og nå lar han jo faktisk vetten gjøre de ekleste ting uten å bry seg :D

For oss som bor langt inni granskauen er det veldig greit å ha gjort unna alle mulige forebyggende vaksiner og slikt. Dessuten ha antibakterielle salver, forbindingssaker, allergimedisiner, prednisolon, pro - kolin etc i huset til enhver tid. Når man i tillegg ikke kjører bil og har tre hunder, tenker man seg om èn gang til før man fyker til lege eller dyrlege for all verdens.

Skrevet

....

Om det er slosskamp, da kan det selvfølgelig skje uhell uansett, men da kjenner jeg min hund og vet hva jeg bør og evt ikke bør gjøre, ergo burde det være mindre sannsynlighet for og bli bitt. I tilegg til at han da også kjenner meg og om jeg bare gir best mulig måte til og vite at det er jeg som stikker fingra inn her nå, så biter han ikke. Jeg har blitt bitt 3 ganger, og ingen av de gangene har vært av egen hund.

...

Har du prøvd å skille to hunder som slåss, hvorav den ene er din? Hvis du da blir bitt av din egen hund så er det neppe med vilje, tror ikke de tenker "å, nå kommer mamma/pappa, da får jeg passe på at jeg ikke biter h*n". Dessuten er det veldig lett å si hva man kommer til å gjøre før man faktisk kommer opp i en sånn situasjon, da kan alt skje annerledes enn man hadde planlagt!

Stivkrampe kan man da få i alle land. Vi er heldige som har så lettvint tilgang på vaksiner her i landet.

Ja, det var da på en måte det jeg mente med innlegget mitt? At andre faktisk dør fordi de ikke har vaksinen, ergo er det lurt å ta den...

Skrevet

Har du prøvd å skille to hunder som slåss, hvorav den ene er din? Hvis du da blir bitt av din egen hund så er det neppe med vilje, tror ikke de tenker "å, nå kommer mamma/pappa, da får jeg passe på at jeg ikke biter h*n". Dessuten er det veldig lett å si hva man kommer til å gjøre før man faktisk kommer opp i en sånn situasjon, da kan alt skje annerledes enn man hadde planlagt!

Ja, det var da på en måte det jeg mente med innlegget mitt? At andre faktisk dør fordi de ikke har vaksinen, ergo er det lurt å ta den...

Å ja, lurte litt på det der :)

Skrevet

Teserere: Eh, ja, jeg har prøvd og skille hunder som sloss, mange ganger. Og om du leste innlegget mitt så ser du kanskje at jeg skriver at det kan skje uhell i slike situasjoner, og også at jeg legger vekt på at jeg kjenner hunden min, og derfor vet hva jeg bør og ikke bør gjøre, og ikke det at han biter garantert ikke fordi det er min hund, for det kan han nok absolutt gjøre.

Ida: Jeg sier ikke at en hund ikke biter bare fordi den er din eller min på papiret. Selvfølgelig finnes det unntak, slik som omplasserte, misshandlede hunder osv, men jeg mener fortsatt at det ikke er VANLIG og bli bitt av egen hund, eller noen hund forøvrig kanskje. At hunden truer er en ting, men at den faktsik biter og skader er skjeldent og jeg anser det som enda mindre sannsynlig at min egen hund skal gjøre det enn en fremmed. Som med eksempelet ditt, så er det kanskje større sannsynlighet for at denne misshandla gatehunden biter og skader en fremmed som kommer inn og skal klippe klør enn at den biter deg når du gjør det :)

Skrevet

Jeg fikk den for 3 år siden når jeg trynet og fikk noen rustne spikere inn i kneet. Har ikke egentlig tenkt på det. jeg blir jo stadig bitt eller får sår av hundene som herjer og sånt menne :P

Skrevet

Litt morosamt var det forresten at den same dagen som eg klappa lommekniven over fingeren, hadde eg tidlegare på dagen trakka på ein gamal, rusten spiker frå nokre listar vi nettopp hadde rive ned i stova. Då tenkte eg på at eg kanskje burde ta denne stivkrampa, for det vart eit lite hol i huden, men det vart for mykje tiltak. Dermed passa det jo fint at eg uansett måtte på legevakta og sy og ta stivkrampe seinare på dagen :lol: .

Skrevet

Litt morosamt var det forresten at den same dagen som eg klappa lommekniven over fingeren, hadde eg tidlegare på dagen trakka på ein gamal, rusten spiker frå nokre listar vi nettopp hadde rive ned i stova. Då tenkte eg på at eg kanskje burde ta denne stivkrampa, for det vart eit lite hol i huden, men det vart for mykje tiltak. Dermed passa det jo fint at eg uansett måtte på legevakta og sy og ta stivkrampe seinare på dagen :lol: .

Ja, du hadde jammen flaks :icecream:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...