Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er jo på utkikk etter den neste rasen som kan passe inn hos meg når eg ein dag flyttar for meg sjølv, og har sett på Salukien, og eg er fortsatt temmeleg sikker på at eg endar opp med ein slik. Men når ein rotar rundt på finn.no kjem ein over mykje rart. Kom blant anna over Etnahunden som eg las litt meir om. Følte eg ikkje fant så alt for mykje informasjon om rasen (sikkert fordi det er svært få av dei i Noreg...), men vart jo litt nysgjerrig på rasen. På grunn av dens sterke jaktinstinkt som den kan ha, så blir det neppe noko Etnahund i hus med det første i vert fall.

Men nokon som har erfaring når det kjem til Etnahunden? Korleis dei er i kvardagen, korleis er lynnet, og når det kjem til trening (vanskelege eller lettlærte)?

Skrevet

Astrid her inne har jo en Etnahund.

Det jeg har fått høre fra Astrid er at de er lett trente hunder som ikke krever så alt for mye. Astrid trener lydighet med sin etnahund, og hun virker veldig motivert på leker. Astrid har jo også katt tror jeg, som etnahunden går fint i lag med, men noe mer om jaktinnstinktet deres vet jeg ikke. Salukien har jo mye jaktinnstinkt den også. De fryser en del på vinteren da, så du må kle på dem.

Skrevet

Astrid her inne har jo en Etnahund.

Det jeg har fått høre fra Astrid er at de er lett trente hunder som ikke krever så alt for mye. Astrid trener lydighet med sin etnahund, og hun virker veldig motivert på leker. Astrid har jo også katt tror jeg, som etnahunden går fint i lag med, men noe mer om jaktinnstinktet deres vet jeg ikke. Salukien har jo mye jaktinnstinkt den også. De fryser en del på vinteren da, så du må kle på dem.

Veit Salukien også har ein del jaktinstinkt, men slik eg las det verkar det som at Etnahunden har eit mykje kraftigare jaktinstinkt. Kle er null problem :P

Skrevet

Har bare sett en av de i hele mitt laaaange liv, og måtte jo såklart stoppe fyren og prate med han for å få vite mer.

Han sa at jaktinstinkt hadde den, men at han aldri hadde hatt noe problem med den, fordi den hadde super innkalling. Han sa også at den syntes det var litt kaldt her på høsten.

Jeg ble i alle fall betatt. Det var ganske så liten og utrulig grasiøs hund. :drool:

Skrevet

Ta kontakt med oppdretteren til Lundii, Astrid sin hund. Hun oppdretter både saluki og etna og kan nok fortelle deg i bøtter og spann :) Hun har en bruker her inne, Biscotti, men er nok lettere å nå på "privaten".

Skrevet

Ta kontakt med oppdretteren til Lundii, Astrid sin hund. Hun oppdretter både saluki og etna og kan nok fortelle deg i bøtter og spann :) Hun har en bruker her inne, Biscotti, men er nok lettere å nå på "privaten".

Takktakk :) Sendte ein mail til kennel Biscotti :)

  • Like 1
Skrevet

Og der fikk man svar også. Laaaangt svar. Verkar som at Etnahunden kan ha ein ørliten smule meir jaktinstinkt enn Salukien, men til gjengjeld er vist Etnahunden ein meir "brukshund" type som kan brukast til det meste, og som ikkje blir så fort lei som Salukien. Baaah, får ønske eg vinner i lotto ein dag og skaffar meg begge to etterkvart. :lol:

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hallo!

Eg eig kullbroren til Lundii som Astrid her inne eig av rasen Etnahund!=)

Kanonrase, han er hakket meir krevande enn Lundii(treng litt lenger turar for å slokne), men det har vel noko med kva me har lagt opp til sjølve også. I tillegg er han mykje større enn ho er=)

Ingen tvil om at han har jakt i seg, me har hatt tre uhell (nesten eit år sia sist) der to spurvar(i inngjera hage) og ei skogsdue (han hadde langline på, men eg oppfatta ikkje at han brått gjekk fra å springe etter ballen til å jage fugl i gras) har mista livet.

Men no er innkallingen så bra at eg føler meg trygg sjølv om det skulle vere fuglar i nærleiken.

Han er ein kjempefin hund, glad i å lære , men kan bli litt vel ufokusert til tider(men ikkje i samme kategori som salukiane eg har møtt) sikker på at han kunne ha lært langt meir enn han kan viss eg hadde gjort ein innsats, men eg har hund først og fremst for tur og selskap. Lærte han "gje labb" for nokon veker sia berre for å sjå kor fort det gjekk, null stress det=)

Har også tenkt å byrja med ag om eg finn ein egna plass å trene der eg skal flytte, trur det blir toppen!

Eg kan anbefale Etnahund på det varmaste!

Hadde tenkt å legge ut bilde av Mayhem og Lundii så du fekk sjå str. forskjell, men det får eg ikkje til, så eg gjer det når eg finn ut av det=)

Skrevet

Trur eg fekk det til! Lundii og Mayhem = stoooor forskjell=)

Fekk ikkje opp bilde :/

Men valget har falgt på Salukien. Men når eg skal ha hund igjen etter det ein gong, så er nok etnahund eit stykke oppe på lista i vert fall :D

Skrevet

Fekk ikkje opp bilde :/

Men valget har falgt på Salukien. Men når eg skal ha hund igjen etter det ein gong, så er nok etnahund eit stykke oppe på lista i vert fall :D

Prøver ein gong til fordi dei er så vakkre=)

Ein gong i framtida skal eg ha saluki også! Eller greyhound, eller borzoi, ehh ja=)

post-7778-0-55637700-1320625570_thumb.jp

Skrevet

Prøver ein gong til fordi dei er så vakkre=)

Ein gong i framtida skal eg ha saluki også! Eller greyhound, eller borzoi, ehh ja=)

Får fortsatt opp at eg ikkje har tillatelse til og sjå bilde :huh:

Skrevet

Veit Salukien også har ein del jaktinstinkt, men slik eg las det verkar det som at Etnahunden har eit mykje kraftigare jaktinstinkt. Kle er null problem :P

Dette varierer nok noe mellom individene, men tror det er vanskelig å si om den ene eller den andre hunden har mest jaktinstinkt - begge er opprinnelig jakthunder som er avlet for å jakte selvstendig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...