Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Felix har de siste dagene fått plutselig vondt i foten når vi er på tur. Han kan godt løpe og hoppe uten å halte, men hvis han begynner å grave, svinger når han løper eller lander på en spesiell måte så løfter han foten i været og hyler.

De første to gangene tenkte jeg han bare var uheldig og sprang seg på noe for det var under rask løping, men etter at det skjedde flere ganger undersøkte jeg foten og ser at den ene tåa er litt hoven og virker litt stiv.

Hvis jeg klemmer for hardt eller drar i den hyler han til så det er vondt, men jeg lurer på om den kan være brukket ettersom han ikke halter? Men; Mamma hadde tatt han med på en båndtur i kveld og da skjedde det igjen og da gikk han jo rolig så nå er jeg litt mer bekymret.

Skal ta kontakt med veterinær over helga, men tenkte kanskje noen her inne har erfaring med brukne tær? Håper den bare er kraftig forstuet.

Skrevet

Når Wilma brakk foten inkl 2 tær så gikk hu fint på foten av og til, for så å hyle ut.. så jeg ville nok tatt en tur til veterinæren.

Hvis du kjenner forsiktig på samme sted på begge føttene samtidig kan det henne du vil merke bruddet. Jeg kjente kjente alle tre bruddene til wilma.

Lykke til :)

Skrevet

Isjda :/ Har prøvd å kjenne, men kjenner ikke noe annet enn at den er litt mer hoven og stivere enn den andre. Hva gjør veten med brudd i tær ?

Skrevet

Auu, huff. Hunder er så fryktelig flink å kompansere stega sine og skjule at de har vondt. Vet om 2 som har hatt knekte tær på hundene uten at de har ant noe før det har begynt å gro skevt :no: Hun ene valgte å operere siden hunden var ung og de har planer om å konkurrere i agillity...

Lykke til hos veterinæren :hug: til Felix

Skrevet

Åh, nå fikk jeg veldig vondt av han, har jo hatt han med på mange turer siden den første gangen han hylte til :hmm:

Skrevet (endret)

Isjda :/ Har prøvd å kjenne, men kjenner ikke noe annet enn at den er litt mer hoven og stivere enn den andre. Hva gjør veten med brudd i tær ?

Siden Wilma var så liten (italiensk mynde) valgte de å bare gipse, men de setter inn stenger også vet jeg. Men Wilma hadde som sagt tre brudd i samme fot, et i mellomfoten og to brukne tær

Men om de velger å gipse Felix, sørg for at han blir sjekket for gnagsår skikkelig når gipsen skiftes.. Wilma fikk et skikkelig et som vetten ikke klarte å behandle.. det var så ille at sener og bein var blottlagt på hasen hennes

Endret av JeanieVålerhaugen
Skrevet

Vet ikke om jeg ville ventet til over helgen med å snakke med en veterinær iallefall. Når ting begynner å gro (og groprosessen starter straks etter at bruddet er kommet, så kan man risikere at ting gror skjeivt sammen.

Vet at når mennesker knekker tær, så taper man den knekte tåen fast i nabotåen, for å holde det stabilt. Det gipses ikke.

Skrevet

Siden Wilma var så liten (italiensk mynde) valgte de å bare gipse, men de setter inn stenger også vet jeg. Men Wilma hadde som sagt tre brudd i samme fot, et i mellomfoten og to brukne tær

Men om de velger å gipse Felix, sørg for at han blir sjekket for gnagsår skikkelig når gipsen skiftes.. Wilma fikk et skikkelig et som vetten ikke klarte å behandle.. det var så ille at sener og bein var blottlagt på hasen hennes

Jeg kjenner til en annen hund også som hadde så stram gisp at det ble sår helt inn til beinet, så jeg håper virkelig at den ikke er brukket..

Skrevet

Vet ikke om jeg ville ventet til over helgen med å snakke med en veterinær iallefall. Når ting begynner å gro (og groprosessen starter straks etter at bruddet er kommet, så kan man risikere at ting gror skjeivt sammen.

Vet at når mennesker knekker tær, så taper man den knekte tåen fast i nabotåen, for å holde det stabilt. Det gipses ikke.

Nei, du sier noe der. Får ringe veterinærvakta i morgen å høre.

Skrevet

Skulle du være så uheldig at han får gnagsår, så ha på honning og bandasjer det.. bare pass på at det ikke blir mer press på såret. Såret som veterinæren ville amputere foten til wilma for var grodd etter tre mnd med vanlig honning.

Skrevet

Siden Wilma var så liten (italiensk mynde) valgte de å bare gipse, men de setter inn stenger også vet jeg. Men Wilma hadde som sagt tre brudd i samme fot, et i mellomfoten og to brukne tær

Men om de velger å gipse Felix, sørg for at han blir sjekket for gnagsår skikkelig når gipsen skiftes.. Wilma fikk et skikkelig et som vetten ikke klarte å behandle.. det var så ille at sener og bein var blottlagt på hasen hennes

Ushj

Vet ikke om jeg ville ventet til over helgen med å snakke med en veterinær iallefall. Når ting begynner å gro (og groprosessen starter straks etter at bruddet er kommet, så kan man risikere at ting gror skjeivt sammen.

Vet at når mennesker knekker tær, så taper man den knekte tåen fast i nabotåen, for å holde det stabilt. Det gipses ikke.

Var noe slikt jeg tror de gjorde med venninna sin hund, den ble iallefall ikke gipset, men tapet og fikk på noe de kalte kunststoffgips (eller noe slikt) og den var hard når man tok på den men likevell myk, og langt fra så tung som gips..

Skrevet

Ganzie brakk en tå i ene forbeinet i sommer. Jeg oppdaget det ikke før hun plutselig begynte å halte stygt på grus. Hun gikk normalt på slatt underlag (gulv, asfalt osv) men hun haltet på grus. Da vi røntget henne så vi at det var et brudd som hadde begynt å gro, og siden det grodde normalt gjorde vi ikke noe med det. Hun fikk metacam og måtte holde seg litt i ri et par uker, det var alt.

Hvordan går det med ham?

Skrevet

Jeg ringte veten i går (en lørdagsåpen klinikk vi har her), men de mente at jeg kunne vente og se det an og at dersom tåa var knekt ville han mest sannsynlig halte hele tiden, men her er det jo flere med motsatt erfaring. Jeg blir rett og slett litt usikker og da er det vel like greit å få det sjekket ut.

Han hylte til en gang i dag også da han hoppet opp og ned i glede da jeg kom hjem så noe er det jo.

Guest Springthing
Skrevet

Da min brakk tåen som valp, haltet hun konstant i en uke.

Jeg trodde det var forstuing og gikk til vet for sent dessverre, så den grodde skjevt og dermed var det ingenting for vet å gjøre annet enn å vente. Alternativet dersom haltingen vedvarte var amputasjon, men det hele stabiliserte seg etter bare noen dager og nå etter to år er de tingenting som tilsier at hun har brekt den tåa annet enn det rent kosmetiske - den ene poten ser liiiittegrann annerledes ut enn den andre, men ellers er hun upåvirket.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...