Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så kjapt over, men fant ikke noe bedre sted enn her å legge det ut. Beklager til moderatorteamet viss dette er feil underforum.

Kl 9.00 i dag tidlig forsvant 2 år gamle Kaisa fra eieren sin på Evenstad i Hedmark. Hun forsvant vestover inn i skogen like nedenfor Evenstadbrua på vestsiden av RV3. Evenstad ligger ca 4 mil nord for Rena. Hun stakk av med båndet på slep og man kunne håpet på at hun satte seg fast og lagde lyd. Slik ser det ikke ut til å ha gått. Det har blitt lett iherdig i hele dag uten at dette har ført noen vei.

Kaisa er en 2 år gammel svart blandingstispe av gordonsetter/ pointer. Ser mest ut som en helsvart, langbeint pointer. Hun er rask på labben og litt sky ovenfor fremmede menn, men vanligvis svært glad i folk og kos.

Østerdalen er ikke der det er tettest bebodd, men en fuglehund i jaktkondisjon kommer seg dessverre fort over store distanser og jeg prøver å legge ut denne etterlysningen her i håp om at noen har sett eller hørt noe.

Om noen skulle ha fått tak i henne kan hun blant annet kjennes igjen ved ett arr på innsiden av det ene bakbeinet.

post-1894-0-11409200-1318611588.jpgpost-1894-0-85142100-1318611600.jpg

Skrevet

Dessverre intet nytt enda :(

Jeg er "bare" kjæresten til hundeier, men fryktelig kjedelig å sitte 3 timer unna å ikke kunne hjelpe til. Politiet er nå varsel, men spørs hvor mye hjelp det er i det med mindre hun blir påkjørt. Og det håper vi jo helst at ikke skjer :mellow:

Forhåpentligvis løper hun apekatt i skogen eller på fjellet og sliter bare med å finne veien hjem igjen. De har bare bodd der de bor nå siden august.... Men ikke noe særlig å ha en hund på rømmen når det er mørkt ute... Heldigvis stakk hun av i på rett side av glomma i forhold til rovdyrene.

Skrevet

Da var omsider hunden tilbake etter 1,5 døgn ute. Hun ble funnet under formiddagens leteaksjon viklet inn i noe buskas ved RV3, antakelig på tur hjem igjen når hun satte seg fast. LEttet eier med en slapp hund i hus nå :)

  • Like 6
Skrevet

Så godt å høre :) Hunden min var borte i litt over et døgn for snart to år siden. Han var bare 7 måneder gammel, og det var 15 minusgrader ute. Jeg kjenner følelsen, og vet hvor grusomt det er, og ikke minst hvor lenge det ene døgnet føles.

Tenker det er en glad hund og eier nå :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...