Gå til innhold
Hundesonen.no

Et konstant gnag når jeg er tilstede


SAGA
 Share

Recommended Posts

Sliter med at dyret på 15 mnd maser så fælt når jeg er tilstede. Så lenge jeg er borte eller et annet sted i huset, går han og legger seg. Men så fort jeg kommer igjen, har jeg`n rundt beina med "skjer`a" blikket. Sitter vi i sofaen om kvelden, maser han for å komme opp og når han får det, hopper han ned igjen. Flyr til døra for å komme ut, men går vekk så fort vi reiser oss for å slippe ham ut. Så da blir han enten hivd ut så han skal forstå at han faktisk må ut når han går dit, selv om det bare er på "drit", eller vi overser ham. Og da som oftest med det resultat at han etter å ha ropt "ulv, ulv" flere ganger, tisser inne.

Jeg regner med at dette gnaget er p.g.a at det er jeg som gjør alt med ham, så han forventer kun at det skal skje noe når jeg er der. Har prøvd, litt halvhjertet, å be ham om å legge seg, men det blir til at jeg gir litt opp når jeg må gjenta annenhvert minutt hele kvelden. Er nok muligens en utålmodig sjel :whistle:.

Jeg har vurdert å ta frem buret igjen, for å prøve å roe ham der, men vi er liksom ferdig med burperioden og uansett blir vel kanskje det sett på som straff å ligge der i denne situasjonen. Og dèt vil vi ikke.

Han kan slappe av innimellom selv om jeg er der, men det er kun på dagtid og ikke plagsomt ofte :no:

Er det noen annen metode enn å gjenta "legg deg" hele kvelden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når går du tur med han? Høres kanskje litt åpenbart ut, men her i huset fungerer det ofte med en god tur før vi setter oss ned foran tv'en om kvelden. Da er vi trygge på at hun har fått gjort sitt, pluss at hun har fått god mosjon og er sliten og fornøyd for kvelden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ingen betydning om vi har gått tur eller ikke. Han er i hæla hele tiden. Merker jo forskjell de gangene han er fullstendig utslitt etter trening og slikt, men det er ikke hverdagskost. De fleste kveldene i løpet av uka, blir det bare vanlig tur med litt godbitsøk på plenen eller i skogen. Han virker overhodet ikke stresset, bare "klar". Høres sikkert teit ut.

Ang. det å lære ham "plassen din", så er det bare å få kjøpt seg mere tålmodighet,da. Noen som har litt for salg? :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å klikkertrene litt på kvelden, det sliter hunden litt ut (psykisk).

Men hunder er forskjellige, og noen er mer masete og uavhengige enn andre.

Vår forrige hund var ganske så masete, mens hunden vi har nå maser ikke.

Jada, det hender vi driver litt med det. Men da blir han nesten mer masete, for han syns det er så gøy.

Han ligger forresten som et kadaver i sofaen her nå, så han kan..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå en god tur med han/ eller trene mentalt(triks, lydighetsøvelser ol.) og så trene på å "bli liggende på plassen sin" når han er litt trøttere? Da er nok sjansen for at han ligger der bedre, og du kan belønne mye. En god start :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ignorere han totalt i en periode og ikke gjøre noe mer med han en absolutt nødvendig(vær litt kjedelig), legg vekk babystemme, ballkasting og andre ting som girer opp litt, slik at han mister noe av det fokuset han har på at noe skal skje hele tiden og roer ned litt.. Så kan man å slenge på et bånd og binde han på plassen sin om man ikke gidder og reise seg hele tiden. Jeg tror kanskje det har mer for seg og bare ignorere til han faktisk finner roen selv, enn og be han gå og legge seg hele tiden(da får han jo faktisk opmerksomhet). Ignorering kan gå litt treigt i starten, men når de tar hintet så virker det skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med malamuten, jeg. Vi var gjennom noen måneder med ignorering, og eneste gangene det skjedde noe (ut på tur, litt hjernetrim e.l.) var når han på egen hånd hadde gått opp i senga si. I starten bare når han så vidt gikk oppi, etterhvert måtte han ha liggi der en stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Springthing

Signerer de to siste talerne. Jeg har en liten masekråke og rævdilter selv, og det skal latterlig lite oppmerksomhet til før hun er i skjørtene på meg.

Det eneste som funker hos oss er ignorering. Jeg er den første til å innrømme at jeg ikke er så god på dette. Klassisk kveldsscenario hos oss: jeg sitter ved pc'n, bikkja står rett ved siden av og stirrer på meg. Jeg later som ingenting, hun stirrer og stirrer til hun blir frustrert og sniker hodet opp i fanget og dytter nesen i armene mine og virkelig ber om det - i første omgang vil hun nå bare ha meg til å klappe henne. Når heller ikke det funker og jeg ofrtsatt ignorerer (og nå har vi kommet dit at jeg konsentrerer meg skikkelig for å ikke henvende meg til henne), blir hun frustrert og bjeffer og uler litt og hopper ut på gulvet og gir meg verdens mest innstendige blikk. Hele kroppsspråket sier liksom KOM AAAAAAN DA! HERREGUUD, SKJØNNER DU INGENTING ELLER?? Og før jeg vet ordet av det, har jeg sett på henne, kanskje til og med sagt "Stella, skjerp deg" eller noe i den dur. OG der! ..kom belønningen for å ha holdt ut så lenge. Endelig fikk hun meg til å gi henne oppmerksomhet. Og nå tar hun neste steg, nå som hun har oppmerksomheten min, og kommer hoppende og koser og gjør seg morsom og gjør triks og alt mulig for å holde på oppmerksomheten og lokke meg utpå. Og så har vi heele sirkuset om igjen resten av kvelden, så jeg må sende henne i kurven med streng beskjed om å bli.

Hun har dessverre knekt koden, og vet at før eller siden sprekker jeg og gir henne litt oppmerksomhet og stimuli, som er alt hun lever for. Lydighetstrening/triks/klikkertrening kan faktisk gjøre vondt verre av og til, og girer henne mer opp. Det er kun ignorering over lang tid og store mengder tålmodighet som har hjulpet. Da har hun til slutt gitt opp og funnet roen. Men, så klart - man må skille mellom en understimulert hund og en masete hund. Det er vanskelig å få den til å slappe av om den faktisk ikke har fått ut energien sin den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Springthing

Blir hun i kurven sin da?

Hvis ja, så er det jo bare å bruke den kommandoen tidligere?

Jada, hun blir det. Så det er i utgangspunktet ikke et problem. Men jeg vil jo egentlig at hun skal kunne gå fritt rundt i huset, drikke vann og ligge der hun vil og være der folk er og sånt. Så målet er at hun kan være fri i huset uten å mase på meg. Og så lenge jeg greier å være konsekvent går det altså. Det er bare så syykt vanskelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...