Gå til innhold
Hundesonen.no

vil dele en novelle med dere=)


~Marlene~

Recommended Posts

Verdens BESTE julegave

"Stå opp Mira" sier mamma.

mamma`s støyende stemme høres over hele huset .

men mamma det er jo skolefri!!!!!!

"er det???" mamma så overassket ut. "ja det er det mamma" ." det visste jeg jo Mira vennen, sier mamma å går ned trappen får å lage frokost. *gjesper* nå er det jo snart jul, så kanskje jeg kan spørre mamma om jeg kan få en hundevalp som jeg ønsket meg så strekt tenkte jeg å gikk ned trappen.

"mamma du vet at det snart er jul?" ja vennen. jeg vet det sa mamma å smurte en brødskive med leverpostei."vet du hva jeg ønsker meg mamma? "la meg gjette sier mamma "å ser på meg me et lurt smil. hehe ja det er en hundevalp, jeg ønsker meg en nydeli liten hundelvalp,kan jeg få det mamma?? "nei vennen min, du vet at du ikke får hund, du kan få en gnager,hamster,kanin,marsvin...? "nei mamma hyler jeg å springer opp på rommet mitt, slenger igjen døra, kaster meg i senga og begynner å gråte,mens jeg tviholder på en hundebamse. "mamma vil ALDRI i livet gi meg en hund" tenker jeg å går over den store samlingen av hunder jeg har på rommet.10 plakater, 50 hundebamser og masse fine hundefigurer. min favoritthunderase var papillon for den var så liten å søt.

jeg går ned trappa får å si undskyld til mamma. mamma sitter å snakker me bestemor. akkaurat i det jeg kommer legge mamma på. "hva var det vennen min"? "undskyld mamma får at jeg ropte" mamma klemmer meg å sier at det ikke gjør noe. "vil du være hos bestemor imens jeg å pappa er å handler julegaver??"JA!!!! jeg fyker i gangen å tar på meg jakka, jeg elsker å være hos ebstemor får hun har en nydeli papillon hund som har valper. kom mamma sier jeg å tar på skoene. "jada"

(fremme hos bestemor)

"hade vennen kos deg nu" jada mamma det skal æ gjøre vettu" så kjører de ut. bestemor har noen venniner på besøk, jeg er sjenert så jeg går på favoritt rommet mitt der alle hundene er. hundemoren møter meg med glede, og i etter det kommer valpene sprigende mot meg av vill glede. jeg har en favoritt blandt dem nemli en som jeg kaller mika,hun er svart å kvit å hun har en slags svart maske rundt øynene.jeg koser lenge å vel med mika. plutseli kommer bestemor å sier at jeg er henta av mamma å pappa så jeg må dra. hade bestemor sier jeg trist å kler på meg sakte får å få se litt til av mika. så drar jeg.

jeg forteller mamma og pappa at jeg koste meg hos bestemor med hundene. "det var fint vennen" sier de å smiler.

du må bli med pappa å hente juletre, vi drar å hugger juletre , "pappa hva får jeg i julegave?" "det får vi se hva nisssen kommer med, og ser på meg med et sleipt smil

vi kommer hjem. jeg drar på på rommet får å skrive dagbok der skriver jeg 23/11-03 idag har jeg spurt mamma om jeg kunne få en hund til jul,men hun sier bare at jeg kan få en gnager å det vil jeg ikke ha! mens mamma å pappa var å handlet julegaver fikk jeg være hos bestemor,der storkoste jeg meg med min lille venn mika. jeg håper jeg får henne en vakker dag , natta dagbok.

neste dag

mamma å pappa sover, jeg går ned i stua der står juletreet pyntet å velstelt,men jeg bryr meg ikke om juletreet,nei pakkene, men jeg må sjekke hva jeg har fått i julesokken først*sukk* det vanlie lille kinderegget. jeg spiser det mens jeg ser på tv , der er det 3 nøtter til aksepott på tv, "skulle ønske at jeg å hadde 3 ønskenøtter" tenkte jeg mens jeg gomlet kinderegg. nå sto mamma å pappa opp. "go morgen" sa de. "har du sett alle pakkene Mira"? ja mamma. men ikke rørt dem. senere på dagen kommer bestemor, "vi ska spise ribbe sier mor,sett dere til bors nå" *sukk jaja må vel spise før pakkeåpnionga skjer.etter middagen som var utruli god så sier pappa, ja nå er det ikke lenge til vi ska åpne pakkene sier pappa, vi ska bare sove middagsvil til 8. NEI!! roper jeg1 vil åpne nå, klokka er jo 6! tulla bar vennen. bare start å åpne du. jippii, jeg sprinter mot alle pakkene*ritsj ritsj sier det i hele stua* nå er alle gavene mine åpnet.*sukk* ingen hund, det eneste jeg fikk var det vanlie:såpe, klær,hårbørst håpynt å enda en dagbok. jeg setter mej i sofaen å sutrer. vent litt sier mamma. der kommer bestemor me en stor pakke til. jeg tørker tårene å spør om jeg får åpne den. jada sier besta. klynk klynk hører jeg fra pakken, jeg river av hele papiret å der i en eske lå hun!!! Mika hylte jeg av glede! hun hadde rødt silkebånd rundt halsen. jeg hadde ikke sakt at jeg kalte den mika så det måtte jeg jo si.hun heter mika sa jeg. så jikk jeg å klemte pappa ,mamma å bestemor avhylende glede for jeg hadde nemli fått verdens BESTE julegave!

den har jeg skrevet, hva syns dere :) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...