Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Kooikeren


Renate A
 Share

Recommended Posts

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Lest igjennom den nå og rasen utgår fra ønskelisten med høye kneløft ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, sånn kan det gå. ;)

Har du vurdert noen av springer-rasene? Ellers kan faktisk shiba passe kriteriene dine (og jeg anbefaler normalt ALDRI min egen rase her på sonen, hehe). Det er den perfekte turkompis, lærer ekstremt fort, er stort sett fantastiske sporhunder og elsker triks og tull. Du får ingen lp-champion, men lærer mye om motivering av hunden og ikke minst tålmodighet... :whistle: Og så hjelper det med litt humor. :lol:

Noen shibaer har mye jakt, men så lenge den eksponeres for katter, kaniner osv fra de er små, går dette også bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus.

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nå ser jeg du har fått en del svar og lest andre tråder, og du har fått en følelse allerde :) Men til de kriteriene du har, så kan du absolutt ha en kooiker altså. Det er bare det at det ikke er noen enkel hund sånn i hverdagen, og det er den biten som gjør at det blir mye fokus på det når man skal fortelle om rasen. Det selger den ikke akkurat, men det vil man ikke heller hvis ikke det er en person som virkelig vil ha en hund som kooikern. Det er nok av de som ikke visste hva de bega seg ut på, som i værste tilfeller har sett seg nødt til å avlive hunden sin. I andre tilfeller har de en hund som styrer og regjerer, mens eierne river seg i håret fordi hunden er så "umulig". Og ja, kooikern er en liten (stoooor) bølle :P (Selv om Marvin bare er snill altså, han er ingen busemann. Han elsker hunder og mennesker og vil være med der det skjer. Mamsen er den beste i hele verden, og andre hunder kan komme busende rett inn i stua vår og kose med meg uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han blir bare glad for lek og selskap)

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Hehe rart med det :P

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

And I love you for that. Kan ikke forlate denne verden (hvis jeg blir pokka nødt) uten at gullet mitt er sikret :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Neimen så bra at de er mer sprettpopcorn, for jeg syntes noen ganger at Am Akitaen kan bli litt for "kjedelige" og store, jeg liker mer fres og at det kan skje litt "opsideisis" ;)

Vi får se hva som skjer, for Chicka skal jo leve i maaange år til, håper vi (og hun skal være alene barn heletiden pga bakgrunnen hennes)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...