Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om Kooikeren


Renate A
 Share

Recommended Posts

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du må ha en ganske god motivasjon for å gå i gang med rasen... Har du lest tråden? Irene, Marianne og Marianne svarer veldig ærlig og inngående, altså. Jeg trur ikke du får bedre informasjon enn der. :)

Lest igjennom den nå og rasen utgår fra ønskelisten med høye kneløft ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, sånn kan det gå. ;)

Har du vurdert noen av springer-rasene? Ellers kan faktisk shiba passe kriteriene dine (og jeg anbefaler normalt ALDRI min egen rase her på sonen, hehe). Det er den perfekte turkompis, lærer ekstremt fort, er stort sett fantastiske sporhunder og elsker triks og tull. Du får ingen lp-champion, men lærer mye om motivering av hunden og ikke minst tålmodighet... :whistle: Og så hjelper det med litt humor. :lol:

Noen shibaer har mye jakt, men så lenge den eksponeres for katter, kaniner osv fra de er små, går dette også bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vurdert begge Springer rasene, men den Engelske utgår pga sikling og pelsen som jeg syntes blir for lang, Welshen har jeg vært forelsket i lenge :wub:

Shiba har jeg også i bakhodet, har veldig mange Am Akitaer rundt meg (beste venninnen min har en som vi går sammen med hver dag), det eneste jeg må vurdere der er om jeg vil leve med jakten eller ikke :)

Jeg er ikke ute etter Champ i lydighet eller andre grener, trener for å ha det gøy og gjøre noe annet sammen, hadde vel fått Champ hadde det blitt gitt ut i skogtråkking ;)

Har lært meg litt med den humoren når det gjelder Akitaene, det som ikke gikk igår, kan kanskje gå idag eller om en uke, men vi er like stolte NÅR det skjer :banana:

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)

Mye masing og piping, høyt aktivitetsnivå, mye rart og reservert gemytt, men veldig lojale og kjærlige mot sin eier.

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus.

Helt i min ånd;) Det er ikke noe vits i å bare fokusere på det positive, når det faktisk er en del utfordrende faktorer der, som kommer som et sjokk hvis man ikke har peiling på forhånd...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket litt rundt og har falt for Kooikeren, men må innrømme at jeg har ikke møtt så mange individer av den (en valp og et par voksene), så jeg bør vite mer om den før jeg bestemmer meg for om det er aktuell hund neste gang eller ikke.

* Er det mye lyd i den? Lav eller høy terskel for masing?

* Er det mye jobb med pelsen?

* Røyter den mye utenom røyteperiodene?

* Mye sykdommer? Evt hvilke?

* Er det ok oppdrettere her i Norge, eller bør man utenlands for å kjøpe en valp?

* Hvordan er aktivitetsnivået? Jeg trenger en som kan gå lange turer uten å henge etter eller syntes det er kjedelig.

Jeg er veldig aktiv turgåer, så den må tåle lange turer, litt lydighet, litt spor, litt triks og mye kos ;)

Er endel på stallen, så den vil lære å omgås med hest, andre hunder, katter, sauer osv fra ung alder, er det en "sosial" rase som vil tåle dette?

Æsj da..."liker ikke" :no:

Nå ser jeg du har fått en del svar og lest andre tråder, og du har fått en følelse allerde :) Men til de kriteriene du har, så kan du absolutt ha en kooiker altså. Det er bare det at det ikke er noen enkel hund sånn i hverdagen, og det er den biten som gjør at det blir mye fokus på det når man skal fortelle om rasen. Det selger den ikke akkurat, men det vil man ikke heller hvis ikke det er en person som virkelig vil ha en hund som kooikern. Det er nok av de som ikke visste hva de bega seg ut på, som i værste tilfeller har sett seg nødt til å avlive hunden sin. I andre tilfeller har de en hund som styrer og regjerer, mens eierne river seg i håret fordi hunden er så "umulig". Og ja, kooikern er en liten (stoooor) bølle :P (Selv om Marvin bare er snill altså, han er ingen busemann. Han elsker hunder og mennesker og vil være med der det skjer. Mamsen er den beste i hele verden, og andre hunder kan komme busende rett inn i stua vår og kose med meg uten at han bryr seg nevneverdig om det. Han blir bare glad for lek og selskap)

Allikevel er det noen raringer som skaffer seg rasen, og egentlig er ganske fornøyd;) Det må være merkelige mennesker;)

Men fra spøk til alvor; er man i tvil så skaffer man seg ikke kooiker. Det krever nok jobb om man er 100 prosent sikker på at det er det man skal ha, om man ikke skal ha tvilen om man klarer det i tillegg;)

Hehe rart med det :P

Ja, dere er det! :lol: Uansett om man snakker om shiba eller kooiker (og sikkert også en del andre raser, men det er nå disse jeg kjenner best), mener jeg at det er best å være litt djevelens advokat mtp presentasjonen. På den måten blir alt positivt en bonus. Og som jeg sa i den forrige tråden også, så sier jeg dette på tross av at jeg elsker Marvin og allerede er oppnevnt verge for han dersom noe skulle skje med Marianne. :)

And I love you for that. Kan ikke forlate denne verden (hvis jeg blir pokka nødt) uten at gullet mitt er sikret :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er VELDIG stor forskjell på en amerikansk akita og en shiba, både mtp motorikk, helse og gemytt, bare så det er sagt. Det ene er svær mastiff-spisshund, mens det andre er et kvikt sprettpopcorn. Men du har helt rett i din observasjon om dette med at det er DE som skal bestemme når ting kan gjøres, hehe. :ahappy: Jeg synes også welsh'er er fantastiske... :wub:

PS: Jeg skulle også ønske det fantes NTCH (norsk turchampionat), for det hadde vi lett tatt, assa! :lol:

Neimen så bra at de er mer sprettpopcorn, for jeg syntes noen ganger at Am Akitaen kan bli litt for "kjedelige" og store, jeg liker mer fres og at det kan skje litt "opsideisis" ;)

Vi får se hva som skjer, for Chicka skal jo leve i maaange år til, håper vi (og hun skal være alene barn heletiden pga bakgrunnen hennes)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...