Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen fra tispe til hannhund


Recommended Posts

Skrevet

Ja, nå skal vi altså ha hannhund. Hvilke forskjeller vil vi merke? Tenker spesielt på dette med markering, går vi på tur med andre hannhunder så markerer de jo overalt. Er det ok? Eller går det an å si at nei, det får de ikke lov til? Hva er vanlig, egentlig?

Skrevet

Når vi er på trimtur er det ikke lov til å markere for hver 10`ende meter, da sier jeg bare kom her. Er vi på kosetur kan han godt få lov til å markere og lese avisen.

Skrevet

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har nettopp gått fra tispe til hannhund, og vil si at jeg merker at han er mer med meg, altså ikke sær og egen. Men det er også en mye mer markert pubertet.

Ang. markering så varierer det litt, men som regel kan man lære dem at er de på snusetur kan de tisse overalt, men er man på joggetur, sykkeltur, eller med andre ord trim som Trym&Tuva sa, så må man begrense seg.

Jeg trives mye bedre med hannhund, men det er nok individuelt.

Takk for svar :-) Tispa vi har hatt er nok ganske sær på mange områder, så håper vi merker forskjell der i forhold til hannhunden som kommer i hus.

Takk for svar dere andre :-)

Skrevet

Hannhunder markerer mye ja, og jeg gidder ikke å korrigerer Casper på det stort sett. Jeg stopper ikke opp når han tisser som regel, han vet å gjøre seg ferdig før båndet er stramt igjen. På turer der han skal løpe foran og trekke meg, f.eks på kickbike er det lov å tisse i begynnelsen og på rolige "pause" partier, stopper han opp når vi har god fart så roper jeg, eller kjører på ham (altså stopper nesten opp og bare dytter sykkelen på ham, så han skjønner at stopping ikke er lurt, ikke så brutalt som det høres ut).

Man må nesten regne med at det er mye tissing med hannhunder, og personlig mener jeg at de må få lov til å holde på, i kontrollerte former. Tissingen skal jo såklart ikke ødelegge turen, men det opplever jeg heller ikke at den gjør for meg.

Egentlig ikke noe problem i det hele tatt dette, går jo av seg selv dette her, er ikke så mye å analysere :P

Så klart går det an å si nei. Casper får ikke lov å markere på biler, sykler osv så klart, og da blir det nei og jeg drar ham bort.

Det jeg synes var litt "slitsomt" da han var unghund, fra 6 mnd og utover, var at det var skummelt å ha ham med inn på butikker, eller hos fremmede folk. Da kunne det fort markeres på veldig upassende ting... husker en flau episode inne på felleskjøpet som involverte pubertetshund og en bunke nye klær... huff. Nå som han er tre år er jeg og fortsatt påpasselig inne i dyrebutikker og sånn, fort gjort at benet løftes på slike steder.

Skrevet

Jeg kjenner jeg er lei hannhunder, så gikk over til tispe nå :P det pga at det fort skjer et uhell med markering(prøve å tisse på telt, poser osv..) også det at snoppen kommer fram i tide og utide :P og det at de lett tisser på brystkassa og frambeina sine.. også har vi jo våte drømmer... (som ikke jeg syns er så populært når det går i sofaen..) :P men så er hannhunden mindre egen enn tisper da, syns jeg, og lettere å trene sånn sett(hvertfall det jeg har opplevd hittil, har jo hatt 5 hannhunder og er på min første tispe nå, så har ikke så stor erfaring om tisper ennå) :)

Skrevet

Merker også forskjell på forskjellige hannhunder. Passet en liten pappilon-mix i en ukes tid og den skulle markere bokstavelig talt annenhver meter, på absolutt alt. Var en drøm å få tilbake min hund som er veldig selektiv med hvor han skal markere.

Passer uansett på så de ikke får tisse på biler/dører og sånn, har fått et par sure kommentarer fra gamle damer som synes de skal få tisse hvor de vil, men hallo... forskjell å tisse på et tre og noens eiendeler liksom.

Gjør også som Lola Pagola og bare går videre når han stopper for å markere, liker å ha litt flyt i turen og ikke måtte stoppe i tide og utide.

Skrevet

Den største forskjellen er vel markering. Ikke for det, tispa mi har perioder der hun skal markere overalt, ikke inne da(hun er forresten sterilisert).

Jeg har fått "hannhundsyndrom" etter at jeg fikk Anton i hus. Han klarte å få inn en fulltreffer på sofaen hjemme hos mamma og pappa, og jeg oppdaget det ikke før dagen etter. Jeg henger over han som en hauk når vi er borte! Her er det jo forskjell fra hannhund til hannhund da, men når de først finner ut at foten kan løftes på, ja da er det grådig artig gitt.... :rolleyes2:

Så, den største forskjellen jeg har merket, er nettopp markering. Resten er ganske likt egentlig. ;) Jeg gidder ikke å stoppe på hver eneste stolpe eller tre på turen, så da gjelder det å følge med, ellers blir de dratt med. :P

Skrevet

Vel, jeg har hatt tispe i 12 år, og nå er første hannhunden i hus her. Forskjellen er ikke sånn kjempe stor, men jeg merker at jeg rett og slett er et tispe menneske.

Tispa er veldig med meg, veldig kontaktsøkende, og går på autopilot i forhold til å høre på meg osv. Hun vet hva jeg vil, og jeg vet hva hun vil. Vi er et team. Kanskje jeg har vært veldig heldig med henne ? Jeg er iallefall overbevisst om at hun er en 'once in a liftime dog'. Men hun har da sine baksider. Hun markerer MER enn alle hannhundene jeg kjenner, og hun løfter beinet når hun tisser, noen ganger løfter hun begge beina også.. Sikkelig flaut :icon_redface: . Til gjengjeld, så er hun altså veldig oppmerksom og lydig. Men ei bitch.

Hannen, er et kapittel for seg selv. Han begynnte å løfte beinet når han var 3-4 mnd, og er veeldig gutt. Han er sta, egen og sær. Han er dorsk og lat, veldig ferdinand egentlig. Der andre hunder av samme rase er et arbeidsjern, sitter han og lukter på blomstene. Han liker å rase fra seg i skogen, men lydighet, spor, agility osv... Det er bortkastet energi synes han. Tildels er han en veldig behagelig hund, veeeldig kosegris. Mer fair enn tispa, men til gjengjeld vanvittig sta og egenrådig. Er det en godlukt i lufta, så er det det, og da kan man bare stå der med godbitene og stusse på om han egentlig er en aussie, eller hva han enn er fornoe rart. Han får ikke lov til å markere rundt som en villmann. Det mest slitsomme med hannhunder etter mitt syn, er jukking.

Men hannhunder synes jeg det blir så mye pubertet, løpetid hele året, og man må liksom ta hensyn til luktene som er i lufta. Med tispene, så er det liksom løpetid de 6 ukene til sammen i året, og ikke noe mer mas. Min konklusjon og erfaring, er at hannhundene er staere, særer og med pubertale enn tispene. Tispene er mer sære og rare, men lettere å jobbe med. Dette er nok uansett veldig personlig hva man foretrekker av kjønn.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...