Gå til innhold
Hundesonen.no

Kløv


Gina
 Share

Recommended Posts

Etterhvert som Amy blir eldre kunne jeg tenke meg å kjøpe en kløv.

Vet at hun er alt for ung til å begynne med dette ennå, men hvor gamle må hundene være for å kunne bære kløv?

Hvordan går man frem med tanke på vekt og diverse?

Noen kløver som er bedre enn andre? Tenker da på hunden sitt beste.

Jeg kommer kun til å bruke kløv ved evt lengre gåturer, slik at hun kan bære litt småting og samtidig få jobbet litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til "hobbybruk" liker jeg Ruffwear Approach pack veldig godt. Den har base i en god sele (webmaster) som tåler en del, og veskene kan tas av. Ulempen er at det nye designet deres ikke passer alle.

Du kan helt fint begynne å ha på henne kløv snart, uten vekt i. Så starter du med tom kløv, og øker vekten med alder og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke Approach Pack'en som kan hektes av selen, men Palisades Pack. :)

Aiko har kløva siden hun var 1.5 år, og er fryktelig stolt når hun legger i vei. Hun ser riktignok ut som jeg har slått henne idet hun får den på, så jeg har begynt å putte kløven i min sekk inntil vi er ved turens utgangspunkt, og så sette den på henne der. Da er hun allerede så klar for tur at mishandlinga i form av å bli kledd på kløv ikke er så voldsom. tongue.png

Hun gikk ganske lenge uten vekt oppi, men jeg ser at kløven ligger mye bedre på ryggen hennes med lik vekt (og ganske mye vekt) i hver lomme. Hun går også mer stabilt med kløv på enn uten.

Vi har Ruffwear Approach Pack, og er veldig fornøyd med den. Den kommer nemlig i liten nok størrelse til at en shiba kan ha den, mens Ruffwear Palisades Pack, som er den siste varianten de har kommet med, ikke finnes i liten nok størrelse, merkelig nok. Så vidt jeg veit finnes det ingen butikker som tar inn Approach Pack lenger, mens Palisades finnes bl.a. på XXL, sånn at man kan prøve begge varianter. Du får begge typer på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke Approach Pack'en som kan hektes av selen, men Palisades Pack. :)

Aiko har kløva siden hun var 1.5 år, og er fryktelig stolt når hun legger i vei. Hun ser riktignok ut som jeg har slått henne idet hun får den på, så jeg har begynt å putte kløven i min sekk inntil vi er ved turens utgangspunkt, og så sette den på henne der. Da er hun allerede så klar for tur at mishandlinga i form av å bli kledd på kløv ikke er så voldsom. tongue.png

Hun gikk ganske lenge uten vekt oppi, men jeg ser at kløven ligger mye bedre på ryggen hennes med lik vekt (og ganske mye vekt) i hver lomme. Hun går også mer stabilt med kløv på enn uten.

Vi har Ruffwear Approach Pack, og er veldig fornøyd med den. Den kommer nemlig i liten nok størrelse til at en shiba kan ha den, mens Ruffwear Palisades Pack, som er den siste varianten de har kommet med, ikke finnes i liten nok størrelse, merkelig nok. Så vidt jeg veit finnes det ingen butikker som tar inn Approach Pack lenger, mens Palisades finnes bl.a. på XXL, sånn at man kan prøve begge varianter. Du får begge typer på nettet.

Jada, jeg så bare ikke lappen på den nye kløven som ligger ved siden av meg på skrivebordet. :P:whistle:

Ellers er det flere butikker som har approach packen også, om man mot formodning ikke vil ha avtagbare vesker. Nå ser det ut som TS har rottis ut fra profilen, så størrelsen er nok ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du ha en skikkelig kløv så velg en som har skinn under, slik at ryggen til hunden ligger mot skinn og ikke nylon etc. Skinn skaper bedre friksjon og gjør at kløven sitter bedre og sklir mindre. Skal hunden bære litt så ville jeg også ha valgt en som har skinn i det fremste hjørnet på taskene. Jeg har hatt utallige kløver som rett og slett har blitt slitt hull i pga innholdet i taskene.

Jeg foretrekker også typer som gir mulighet til å "snøre sammen" taskene slik at de holder seg strammere. Da slår de ikke mot hundens ribbein når den for eksempel traver, og hindrer ikke hundens bevegelser like mye.

Jeg ville også ha sett etter kløver med to "stropper" under magen (bukgjord og brystgjord) for å hjelpe til med å stabilisere og hindre av kløven sklir frem/bak.

Og pass på at den enerelt virker godt polstret, for det er fort gjort at det ryker i en søm her og der :) Selv liker jeg Joker-kløvene og Togo-kløven til Seleverkstedet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fullstendig enig i det labbis sier :) Har en lignende kløv sjøl (men uten skinn på undersiden, og nå vil jeg ha det! :P ), og siden den kan stilles inn sitter den utrolig stabilt på min hund, og kan justeres etter hvor mye han bærer. Fylte den i starten bare opp med bæreposer for å lage volum for å trene på teknikk (dvs ikke stang i trær, og at det ikke er lov å trekke når man bærer kløv) og begynte først å legge inn bittelitt vekt i form av joggesko etc da han var rundt halvannet og røntget fri på albuene. Kløving gir ekstra belasting på framparten, så jeg vil absolutt anbefale at du røntger henne før du begynner å legge vekt i kløven, så vet du om leddene hennes tåler belastningen :)

En rottweiler er vel ikke ferdig utviklet (muskulært) før den nærmer seg tre år, og jeg ville ikke belastet fullt før den alderen, og etter langsom tilvenning av stadig større vekt - men en som har bedre greie på rasen er nok langt mer skikket til å gi deg bedre svar på det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...