Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforskjeller innen staffordshire bull terrier + pit bull. Fra AN-tråden


Mari
 Share

Recommended Posts

Og det er nettopp derfor vi har fått så mange raser med helt ekstreme rasetrekk også, fordi folk har forskjellig smak og veldig mange dessverre foretrekker hunder som har LITT MER enn andre, dvs LITT kortere snute, LITT breiere hode, LITT mer vinkler, LITT mer hud, LITT mer pels...etc... og når dette LITT mer alltid blir LITT mer, så blir det etterhvert alt for mye.

Ja, jeg er enig. Det var poenget med å legge ut bilde av en av rasens stamfedre også, for å illustrere hva de kom fra.

Innen rasen finnes dette:

staffbull296x265.jpg

og

2eb85180.jpg

Den siste har plenty med bullepreg den også. Men jeg aksepterer at jeg ikke har fasiten. Hehe, jeg har ikke rasen engang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 100
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes også enkelte av hundene Mari postet er rimelig pene hunder. Spesielt Soleil. Pen pittiepie. Jeg synes også enkelte av dagens staffer er litt overkonstruerte. Jeg har ikke peiling på hvo

Da har vel hapzen fått det inn med teskje

DETTE er akkurat slik jeg liker staffen.

Ja, jeg er enig. Det var poenget med å legge ut bilde av en av rasens stamfedre også, for å illustrere hva de kom fra.

Innen rasen finnes dette:

staffbull296x265.jpg

og

2eb85180.jpg

Den siste har plenty med bullepreg den også. Men jeg aksepterer at jeg ikke har fasiten. Hehe, jeg har ikke rasen engang!

Wow, nice! Den siste der altså! Hvis jeg kan få en hannhund (for det er en tiss jeg skimter der) som ser slik ut, kunne den lett havnet på lista igjen. Synes de kan være skikkelig fine, men noen ganger blir hannhundene (og tispene og ) for mye av det gode for meg rett og slett, litt som belgisk blå. Herregud ikke legg ut slike bilder da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, nice! Den siste der altså! Hvis jeg kan få en hannhund (for det er en tiss jeg skimter der) som ser slik ut, kunne den lett havnet på lista igjen. Synes de kan være skikkelig fine, men noen ganger blir hannhundene (og tispene og ) for mye av det gode for meg rett og slett, litt som belgisk blå. Herregud ikke legg ut slike bilder da...

Staffer kan være dritfine de! Men jeg vet at utstillingsfolket ikke er helt enig med min mening om hvordan staffen skal være. To each their own I guess...

566909a0.jpg

vvvvvvvv006.jpg

6197640976_b5f729c855_o.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer kan være dritfine de! Men jeg vet at utstillingsfolket ikke er helt enig med min mening om hvordan staffen skal være. To each their own I guess...

Når du viser sånne bilder, så begynner jeg å lure på om en del av disse mini-pitbullene jeg ser rundt omkring innimellom kanskje faktisk er staffer. De er i alle fall veldig, veldig forskjellige fra de kortbeinte og nesten bulldoglignende tønnene mange går rundt med. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker atletiske og muskuløse hunder, og lange staffeframbein er noe av det lekreste jeg veit. Veldig fornøyd med at shibaene mine også ser sånn ut. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten tro det var to forskjellige raser. Jeg syns den nederste var veldig fin. Den første blir liksom...to much!

Ja, sant? Den øverste er jo veldig feit også, man skal ta med det. Men alikevel går det an å ha lett atletisk kropp, balansert og bullepreg. :)

Det skal vises på en staff at den kan løpe fort og lenge. At den er smidig og spenstig. At den kan holde det gående i høy intensitet over flere timer. Historien skal gjenspeiles i hundens fysikk. Et rottweilerhode vil hemme hunden på flere måter, det vil også en for tung, bred og lavbent kropp.

Men igjen, jeg har ikke fasiten. Bare masse meninger. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er enig. Det var poenget med å legge ut bilde av en av rasens stamfedre også, for å illustrere hva de kom fra.

Innen rasen finnes dette:

staffbull296x265.jpg

Veldig interessant sammenligning i grunnen :). Den øverste der viser jo veldig godt hvordan det blir når mye vil ha mer, og man kan jo nesten se utviklingen mot en engelsk bulldog - kortere bein, breiere bryst, breiere hode...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du viser sånne bilder, så begynner jeg å lure på om en del av disse mini-pitbullene jeg ser rundt omkring innimellom kanskje faktisk er staffer. De er i alle fall veldig, veldig forskjellige fra de kortbeinte og nesten bulldoglignende tønnene mange går rundt med. Det er jo ingen hemmelighet at jeg elsker atletiske og muskuløse hunder, og lange staffeframbein er noe av det lekreste jeg veit. Veldig fornøyd med at shibaene mine også ser sånn ut. :)

Fortsatt kan de bare se langt etter å være i nærheten av en god pit bull. ;) Soleil er helt perfekt. Og jeg må nevne for ørtende gang at raseforbud er udemokratisk og urettferdig. Det er en skal at jeg blir fratatt muligheten til å ha drømmehunden min.

Soleil

2618125023_337fca669c_o.jpg

Solomon

2618121027_c4b4889363_o.jpg

Angus

2590198165_a52f4031cc_o.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig interessant sammenligning i grunnen :). Den øverste der viser jo veldig godt hvordan det blir når mye vil ha mer, og man kan jo nesten se utviklingen mot en engelsk bulldog - kortere bein, breiere bryst, breiere hode...

Jepp. Jeg har hørt staffer snorke og harke som mopser (no offense mopseeiere). Og en av mine staffebestister klarte ikke vaske seg selv i rævva fordi han var så kort og kompakt.

Oj, jeg tror staff plutselig kom på listen igjen jeg, og overkjørte whippet.... kanskje det blir en staffelaff istedenfor. Passer jo bra med dalmis det :D (nei nå begynner jeg å drømme igjen, er jo mange år til hund nr.2, uansett rase! ).

Få deg tispe isåfall. :) Jeg tipper hundeintoleranse-biten kommer fram litt mer på de som er avlet etter de gamle linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir fokusen for stor på at de skal være "lette" og mukuløse? I mine øyner ser det ut som litt annen konstruksjon blir glemt på grunnlag av at de skal ha det lette bulleutsende. Enkelte av de bildene (inkludert tidligere bilder du har lagt ut) viser jo feks overlinjer jeg ikke vil ha på en arbeidshund. Uansett hvor man flytter fokusen så blir den fort for stor og andre, også vesentlige ting, glemt.

...er Blaze sur, for jeg har vist tuppet henne ut av sofaen også, men nå klarte hun snike seg oppi igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir fokusen for stor på at de skal være "lette" og mukuløse? I mine øyner ser det ut som litt annen konstruksjon blir glemt på grunnlag av at de skal ha det lette bulleutsende. Enkelte av de bildene (inkludert tidligere bilder du har lagt ut) viser jo feks overlinjer jeg ikke vil ha på en arbeidshund. Uansett hvor man flytter fokusen så blir den fort for stor og andre, også vesntlige ting, glemt.

...er Blaze sur, for jeg har vist tuppet henne ut av sofaen også, men nå klarte hun snike seg oppi igjen.

Hvilke bilder da? Av staffer eller pit bulls?

edit. Men ja, klart det er rom for forbedringer. Den perfekte hund er fortsatt ikke skapt. Men jeg illustrerer min preferanse for en bullehund kontra den tunge og kompakte. Jeg sier ikke at de er uten feil, det er de naturligvis ikke.

Soleil er et forbilde synes jeg. Og hun er en hardt arbeidende hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men blir fokusen for stor på at de skal være "lette" og mukuløse? I mine øyner ser det ut som litt annen konstruksjon blir glemt på grunnlag av at de skal ha det lette bulleutsende. Enkelte av de bildene (inkludert tidligere bilder du har lagt ut) viser jo feks overlinjer jeg ikke vil ha på en arbeidshund. Uansett hvor man flytter fokusen så blir den fort for stor og andre, også vesntlige ting, glemt.

Det reagerte jeg også på, og sitter igjen med de samme spørsmålene.

Hannhundleting er kjekt men liiiitt deprimerende også. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsatt kan de bare se langt etter å være i nærheten av en god pit bull. ;) Soleil er helt perfekt. Og jeg må nevne for ørtende gang at raseforbud er udemokratisk og urettferdig. Det er en skal at jeg blir fratatt muligheten til å ha drømmehunden min.

Soleil

2618125023_337fca669c_o.jpg

Solomon

2618121027_c4b4889363_o.jpg

Angus

2590198165_a52f4031cc_o.jpg

Hvilke bilder da? Av staffer eller pit bulls?

Orker ikke lete i andre tråder e.l. Og nei jeg ser ikke forsjell på de ettersom jeg ikke intresserer meg for rasene, men belastene/ikke belastene konstruksjon er jeg forholdsvis opptatt av på hunder som jobber.

Feks den i midten der viser overlinje som jeg absolutt ikke ville hatt på en hund som jeg belaster med hardt arbeid. Nr.3 der og dens kryss vil også antagelivis få problemer med den lange lenden den har om den bli belastet hardt. Låsninger i S/L overgangene o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det reagerte jeg også på, og sitter igjen med de samme spørsmålene.

Jeg gjorde en edit der, mens du skrev.

...sitter jeg å venter på at noen skal si at man må ta staffediskusjonen i egen tråd :lol:

Haha, det ble off topic detta.

Casper sin utstråling holder i massevis for meg :wub: men sukk, for noen hunder!

Ja, Black Pepper ser jo ond ut! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

... vi sakser fra standarden

Am.staff Rasebeskrivelse for AMERIKANSK STAFFORDSHIRE TERRIER (286) Opprinnelsesland/

hjemland USA Helhetsinntrykk

Gir inntrykk av stor styrke i forhold til størrelsen, en godt sammensatt hund. Muskuløs, men bevegelig og elegant. Kompakt, ikke langbent eller lettbygget.

Staff.

Hode: Kort, dypt i hele sin form.

Skalle: Bred.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Kort.

Lepper: Stramme og tørre.

Ifølge rasestandarden så skal ingen av rasene se ut som bola mynder med kubbehue.... de skal være kompakte liksom, og hue til staffen skal jo være skikkelig kubbehue med ordentlig stop og kort snute...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orker ikke lete i andre tråder e.l. Og nei jeg ser ikke forsjell på de ettersom jeg ikke intresserer meg for rasene, men belastene/ikke belastene konstruksjon er jeg forholdsvis opptatt av på hunder som jobber.

Feks den i midten der viser overlinje som jeg absolutt ikke ville hatt på en hund som jeg belaster med hardt arbeid. Nr.3 der og dens kryss vil også antagelivis få problemer med den lange lenden den har om den bli belastet hardt. Låsninger i S/L overgangene o.l.

Det der er pit bulls. :)

Her er et bedre bilde av den i midten (Solomon). Du får unnskylde at han er så tynn her.

6197681230_23fbe83818_o.jpg

Og sistemann, Angus, blir brukt hardt. Han er vel 7-8 år nå og har såvidt jeg vet ingen skader. Her er et bedre bilde av ham også. Men jeg er enig i at krysset hans ikke er perfekt.

6197685578_91da525425_o.jpg

Som sagt så er det absolutt rom for forbedring her også. Men for å holde det innen rasen (blir jo litt dumt å blande pit og staff), så kan jeg vise et eksempel på en annen type pit bull. Bare så du skjønner hvor jeg kommer fra. Det er et helt oppriktig problem innen rasen.

marie%20&%20web%20pics%20034.JPG?0.8503694622861275

Zoey.jpg?0.5332992859691197

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... vi sakser fra standarden

Am.staff Rasebeskrivelse for AMERIKANSK STAFFORDSHIRE TERRIER (286) Opprinnelsesland/

hjemland USA Helhetsinntrykk

Gir inntrykk av stor styrke i forhold til størrelsen, en godt sammensatt hund. Muskuløs, men bevegelig og elegant. Kompakt, ikke langbent eller lettbygget.

Staff.

Hode: Kort, dypt i hele sin form.

Skalle: Bred.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Kort.

Lepper: Stramme og tørre.

Ifølge rasestandarden så skal ingen av rasene se ut som bola mynder med kubbehue.... de skal være kompakte liksom, og hue til staffen skal jo være skikkelig kubbehue med ordentlig stop og kort snute...

Ingen av oss har nevnt amstaff, BP?

(Amstaffen er for øvrig en renspikket utstillingshund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oops... Får du flyttet over de andre innleggene mine også?

Eller, give minute.

Edit

Orker ikke lete i andre tråder e.l. Og nei jeg ser ikke forsjell på de ettersom jeg ikke intresserer meg for rasene, men belastene/ikke belastene konstruksjon er jeg forholdsvis opptatt av på hunder som jobber.

Feks den i midten der viser overlinje som jeg absolutt ikke ville hatt på en hund som jeg belaster med hardt arbeid. Nr.3 der og dens kryss vil også antagelivis få problemer med den lange lenden den har om den bli belastet hardt. Låsninger i S/L overgangene o.l.

Det der er pit bulls. :)

Her er et bedre bilde av den i midten (Solomon). Du får unnskylde at han er så tynn her.

6197681230_23fbe83818_o.jpg

Og sistemann, Angus, blir brukt hardt. Han er vel 7-8 år nå og har såvidt jeg vet ingen skader. Her er et bedre bilde av ham også. Men jeg er enig i at krysset hans ikke er perfekt.

6197685578_91da525425_o.jpg

Som sagt så er det absolutt rom for forbedring her også. Men for å holde det innen rasen (blir jo litt dumt å blande pit og staff), så kan jeg vise et eksempel på en annen type pit bull. Bare så du skjønner hvor jeg kommer fra. Det er et helt oppriktig problem innen rasen.

marie%20&%20web%20pics%20034.JPG?0.8503694622861275

Zoey.jpg?0.5332992859691197

... vi sakser fra standarden

Am.staff Rasebeskrivelse for AMERIKANSK STAFFORDSHIRE TERRIER (286) Opprinnelsesland/

hjemland USA Helhetsinntrykk

Gir inntrykk av stor styrke i forhold til størrelsen, en godt sammensatt hund. Muskuløs, men bevegelig og elegant. Kompakt, ikke langbent eller lettbygget.

Staff.

Hode: Kort, dypt i hele sin form.

Skalle: Bred.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort.

Snuteparti: Kort.

Lepper: Stramme og tørre.

Ifølge rasestandarden så skal ingen av rasene se ut som bola mynder med kubbehue.... de skal være kompakte liksom, og hue til staffen skal jo være skikkelig kubbehue med ordentlig stop og kort snute...

Ingen av oss har nevnt amstaff, BP?

(Amstaffen er for øvrig en renspikket utstillingshund)

Endret av Mari
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angus

2590198165_a52f4031cc_o.jpg

Skal de være så tynne? Jeg syns de fleste raser skal ha opptrukket buk og at ribbeina skal skimtes litt når de puster inn og ut, men på den nederste her stikker jo ryggraden veldig tydelig opp? Jeg er bare nysgjerrig på om det er ønskelig at de skal være slik eller om disse faktisk er for tynne i dere som kan rasen sine øyne. Nå ser jo ryggraden litt dårlig ut på denne hunden (ujevn), men den ser veldig tynn ut i tillegg syns jeg. Er dette en trend for å få vist frem mest mulig muskulatur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du sier hardt arbeidende hunder om disse pb'ene, Mari, mener du da wp, eller er noen av dem brukt til annet?

Og hvilke aktiviteter er det du mener at pb'er eller staffer med slike kryss og atletiske, oppbola myndekropper (for å sitere Belgerpia) ikke kan gjøre funksjonelt, mpt det arbeidet du bruker hunder til, Jeanette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...