Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan legger du opp treningen?


Hilde&Lotte
 Share

Recommended Posts

Hadde vært artig å høre hvordan dere legger opp treningen til hunden (lydighet). Det er nemlig noe vi (eller jeg da) plundrer en del med. Ofte så bare trener vi på måfå og litt i hytt og pine. Ofte så planlegger jeg heller ikke hva vi skal trene før jeg står der med klikkeren og pølser i lomma. (Skikkelig proff, jeg vet :))

Jeg har gått på kurs og lært at det er lurt å tenke gjennom hva man skal trene på, og "telle" prosenter og ikke gå videre før man er på 80 (60?) prosent suksess. Husker ikke hva det kalles. Men uansett så synes jeg dette er vanskelig å få til i praksis.

Så hvordan gjør dere det?

Hvor lange økter, hvor mange økter, hvor mange ulike momenter osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhm.

Jeg har egentlig aldri tenkt på at man burde planlegge, jeg. Det høres jo lurt ut, men jeg tror ikke jeg kommer til å begynne med det heller. Ting blir sjelden sånn som jeg planlegger dem uansett, og jeg liker å bare gjøre det jeg "føler for". Men nå som jeg tenker gjennom det, har jeg jo et ganske tydelig mønster.

Jeg tar med meg en klikker, en haug godbiter, en leke og hunden ut på terrassen. Jeg starter gjerne med å leke litt, eller gjøre noen freestyletriks for å motivere. Så starter jeg med øvelsene jeg vet at hun kan. Innkalling, dekk u/ holdt osv.

Så begynner jeg med øvelser hun har forstått, men som kan forbedres, og jobber med å pirke litt på disse. Vi hadde en "stå under marsj"-periode for ikke så lenge siden, nå går det mest i å få henne tettere inntil meg på FVF.

Det viktigste jeg gjør, og er konsekvent på, er at når jeg først har begynt å jobbe med en øvelse gir jeg meg ikke før jeg ser fremgang. Men jeg passer på å gi meg mens arbeidsviljen er på topp, hun skal aldri bli utslitt på trening, liksom. Jeg er så heldig å ha en hund som kunne fokusert i timevis, men jeg prøver allikevel å ikke overdrive. Og jeg avslutter alltid med et lite egenkomponert "program" med et utvalg av øvelsene som sitter, for å øke motivasjonen hennes til neste gang.

Det er sånn jeg gjør det. Jeg har aldri lagt opp noen plan, men det føles veldig riktig å gjøre det slik.

Vi har jo også noen sånne innimellomtreninger. Plutselig trenger vi litt FVF eller lineføring på tur, eller tar en innkalling fra sitt. Men det telles ikke som trening i mine øyne, det er bare litt uventet hjernetrim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedgrunnen til at jeg aldri kommer til å bli en god hundetrener. Vi trener i hytt og pine. Stort sett trener vi på det som er tema på hundetrening denne uken. Og kanskje hvis det er noe jeg vet vi må jobbe mer med, eller noe jeg skal lære inn.

Som IA har jeg litt tilfeldige korte økter på tur. Hvis jeg er motivert, og jeg og/eller hundene kjeder meg en dag, så kan vi ta en kort økt inne. Da er det stort sett maks ti minutter eller så. To-tre ganger i uken er vi på ulike typer treninger (rally/lp, to-tre ulike klubber/aktører evt. egentrening). Da er det økter på alt fra 5 - 20 minutter, litt avhengig av hva vi trener på, intensitet, framgang, arbeidslyst hos hunden osv. Da planlegger jeg hver enkelt økt før jeg tar hunden ut av bilen, jobber litt med det, og så inn igjen. Belønningsteknikk og utvikling av lek er en del av dette såklart.

Jeg er utrolig lite strukturert egentlig, så vi kommer ikke så veldig langt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å planlegge treningsøktene er kjempelurt! Det trenger ikke å bety at man bruker treningsdagbok og setter opp en kjempestrukturert plan, men at man ofrer noen tanker til hva man sliter med og ikke.

Ofte trener man bare på det man allerede kan, og man trener ustruktuert. Tenker man at "I DAG skal jeg gjøre noe med den stygge innkallingen ved å få en medhjelper til å holde hunden", så får man som oftest en mye mer effektiv trening enn om man går ut på treningsbanen og trener litt fri ved fot, litt dekk, litt raske innkallinger osv.

For eksempel slet jeg med ruten på labradoren min. Når jeg kom på trening så hadde jeg kanskje husket å ta med en rute, og kom alltid så uforberedt at jeg måtte sette opp ruten mens hunden så på, prøvde å sende henne dit noen ganger uten hell og så tenkte jeg ut en løsning der og da. Så begynte jeg å skrive ukesmål i bloggen min hvor jeg sa at jeg skulle få fikset ruten til Cita, og dette skulle jeg dokumentere med film. Planen var å 1) selvfølgelig huske å ta med ruten på trening, 2) sette ut ruten uten at Cita så det. Enten ved å sette den ut og så gå hjem og hente hunden, binde henne bak en bygning eller få en medhjelper til å sette opp ruten for meg, 3) trene ruten aller først når hundens intensitet var høy, 4) tenke gjennom hva den gjennomgående feilen pleide å være. Ofte er det vanskelig å se et mønster i hvorfor hunden gjør feil om man ikke setter seg ned og tenker litt, 5) legge opp den første økten slik at hunden lykkes på første forsøk. Det blir fort en trend at hunden for eksempel reiser seg på fellesdekk "ved første forsøk" på hver eneste trening. Når man da går tilbake og tar fellesdekken på nytt så ligger hunden tiden ut, og som eier er man overlykkelig, men klarer ikke å se mønsteret.

Jeg har fått mindre tid til å trene hund i det siste og derfor er det kjempeviktig at jeg får utnyttet den tiden best mulig. Jeg må også tvinge meg til å pause hundene oftere (det er greit når man trener tre stykker). Når jeg har vært på fellestrening kommer jeg dessuten ofte hjem og tenker at søren heller, jeg glemte å spørre om noen kunne kommandere oss og om vi kunne trene fellesdekk. Derfor skriver jeg stikkord på mobiltelefonen når jeg skal på fellestrening for å være sikker på at jeg ikke glemmer noe.

Om jeg ikke planlegger treningen så er jeg spesielt dårlig til å gripe fatt i ting jeg ikke liker å trene på. Det kan for eksempel være å øke lengden på fellesdekk eller å trene på at hunden skal gå lengre uten belønning. Det er veeeldig fristende å belønne hunden når den har ligget i 30 sekunder, men noen ganger må jeg bare si at jeg ikke går tilbake til hunden før det har gått 120 sekunder på klokken. Da har man tydelige mål som er lette å følge, og det er lettere å se hvor i fellesdekken ting går galt. Legger hunden seg alltid på skinken etter 50 sekunder? Setter den seg alltid opp etter 1 1/2 minutt?

Trener man utholdenhet så kan det være greit å legge opp treningen slik at man først tar en krevende øvelse (og da er det kjempefristende å belønne hunden etterpå, noe man ofte gjør om man ikke planlegger at man ikke skal det :P ) og så tar en kjempelett en som man er sikker på at hunden mestrer. Da får man belønnet den vanskelige øvelsen ved at den nå får gjøre en enkel, og deretter får hunden en belønning. Hadde hunden tatt en vanskelig til slutt og mislykket så hadde man jo ikke kunne ha gitt den belønningen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er litt vanskelig å se hva vi sliter med, så det hjelper masse å få tips og vink fra sidelinja. Her om dagen kom vi langt på vei med stå under marsj feks og det bare med å kaste godbiten bakover, i stedet for å putte den rett i munnen. Det er jo så mye å tenke på!

I morgen skal vi trene med en fremmed hundeklubb, så jeg må legge litt planer i dag, og trene litt. Hejjegud assa. Blir jo nervøs av mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en slags treningsdagbok på dataen, hvor jeg skriver mål. Men når ting begynner å bli vanskelig er jeg alt for flink til å bare "glemme" det.

Siden jeg selv sliter med å være strukturert så følger jeg boken "lydighetstrening i teori og praksis" eller hva den heter og tar øvelse etter øvelse :) Nå klikkertrener ikke jeg begge to da, men vi følger øvelsene etter hvordan de er satt opp i boka (hva de bør lære først osv" :)

Trener den ene 1-2 ganger omdagen i korte økter, den store trenes 1-2 ganger i uka (hun er mye kjedeligere å trene) :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boka har jeg. Det var en god ide. Det skal jeg jaggu gjøre. Canis har vel et sånn skjema også, som man kan krysse av hvor man er osv.

Her: http://www.canis.no/grunnferdighetsskjema.pdf

Hvordan har dere lært værsågod forresten? Første trinn til avstandsbelønning jeg tenker på nå.

Når jeg sier nei (med å fjerne godbitskåla eller hindre hunden) så ser hun bare på meg etterpå. DU sa jo nei, ser det ut som hun sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sakt versågod før mat, før vi går ut døra og slike ting. Deretter må de vente litt før ordet. Begge her vet veldig godt hva det betyr :) Samme med å ha de sittende, kaste masse godbiter foran dem og de må vente på ord før de får lov :) reiser de seg setter jeg de ned igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, ja det er vel derfor man ikke skal si nei, kjefte eller gi annen korreks når man trener inn avstandsbelønning! Du vil ha hunden skikkelig sugen på godbiten/leka, og da skal det bare være happy-happy og positivt.

Jeg gjorde det skikkelig Canis-metoden: tok en godbit i en liten skål, satte den ned på bakken - bisken spiste opp godisen med en gang, og jeg sa "værsågod" i samme øyeblikk. Repeterte det noen ganger, helt til han kastet seg over godbiten med en gang jeg satte ned skåla (og sa "værsågod"). Når han hadde fått bra intensitet på å kaste seg over skåla, så bare holdt jeg foten over skåla (liten skål, ja), helt til han satte seg, og så på meg - så sa jeg værsågod og tok vekk foten. Repeterte det noen ganger, han ga fort opp å få tak i godbiten under foten min, og vips hadde jeg en hund som kastet seg over godbiten når jeg sa værsågod - men ikke før, selv uten å bruke foten :P Videre har vi trent på lengre og lengre avstand, lengre tid før han får værsågod, bedre belønninger (vifte leke foran snuten, feks, mens han sitter der og skjelver og VIL HA!). Over lengre avstander hvor du ikke har mulighet til å ta vekk belønningen hvis hunden tyvstarter kan det være greit å ha en medhjelper.

Hvis jeg skal komme noen vei med skrotingen min, må jeg være veldig strukturert i treninga. Er ikke alltid jeg er det, da :whistle: men da kan jeg egentlig nesten la være å trene for det blir så ineffektivt :P

Har skrevet ned en liste over hva vi sliter med, alt fra basic greier (kontakt og konsetrasjon/fokus, andre hunder som forstyrrelse), og til hele øvelser (fellesdekk, fvf med vendinger) etc. Også tvinger jeg meg selv til å trene på minst en av de tingene vi sliter med, hver gang vi trener :) Tar gjerne de øvelsene som trenger mest konsentrasjon og intensitet den første økta, for da er han mer på, mens den siste økta prøver jeg å bruke til rolige øvelser (feks posisjonsendring, enkeltdekk/fellesdekk) som han egentlig kan ganske godt, for da trener jeg eeeegentlig mer på at han skal synes det er gøy å jobbe når han er sliten, enn å trene på øvelsene. Dessuten har jeg maks 3 økter hver gang, hvor jeg trener på 1 ting per økt, og hver økt er på ca 5-10 minutter. Nå har jeg en hund med lav intensitet og dårlig konsentrasjonsevne, så vi deler også opp øktene i tre-fire, med små pauser i mellom, og har klare signaler for "nå skal vi trene" og "nå er det pause", slik at han er fullt på når vi trener, og helt av når vi har pauser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal prøve den metoden i dag. Jeg har jo ikke sagt nei med stemmen, men jeg har fjernet skåla eller holdt en hånd foran hunden. Dette har jeg lyst til å få til å funke, kjenner jeg.

Blir så imponert av en hund i klubben, han jobber med en vanvittig intensitet for en skitten, gammel taustump. Fatter ikke at det er mulig. Jeg gjør alt for å få den taustumpen! Alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...