Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Mine hunder får mat på hvert sitt sted, Issi i den enden av kjøkkenet og Amiga på andre enden fordi Issi har en del ressursforsvar. I starten passet jeg alltid på at Amiga ikke kunne gå til Issi som spiste. Hun fikk til tider mat på eget rom, helt i fred (noe ala dere måtte med tolleren).

Mine hunder får hvert sitt tyggeben og da løper de til hver sin kant av huset for å ligge der og kose seg. Jeg går aldri og tar det fra dem. Amiga kan godt ligge i fanget mitt og spise på det, og ligge overalt. Og hun gir det fra seg for en godbit (hun lar de også ligge rundtom) for hun får det tilbake senere. Hun kan finne på å gi det til meg også legger jeg det på hylla og gir neste dag :P

Som pia og 2ne og alle sier, sett ned maten, versegod, gå vekk. Gi den tyggeben og la den være i fred. Ikke press den med å skulle klappe på ryggen ol når den spiser. Ikke gå og ta i maten når de spiser etc. Amiga har vi aldri rørt hennes mat og ben og hun har 0 forsvar. Issi har fortsatt litt igjen når det kommer til tyggeben men matskåla er hun helt trygg med og de kan nå spise ved siden av hverandre.

Hunden skal jo ikke oppi tallerkenen din, da hadde du sagt hey, min tallerken, samme går motsatt vei tenker jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blander jeg tørrfôr, V&H og litt yoghurt i tre skåler, mens tre hunder sitter pent og ser til at det går riktig for seg. Så setter jeg ned skålen til Fibi, tar to skritt, setter ned til Tinka, og sender Scilos sin under stuebordet, for der vil han spise (han sier ikke hvorfor, men har alltid fortrukket det. Kanskje noe gatehundgreier). Skal jeg ha noe i kjøleskapet eller vaske opp eller ut i gangen mens Fibi spiser, så tråkker jeg over henne, skal jeg på do, tråkker jeg over Tinka, sitter vi på stua, kan det vel hende at Scilos sin skål blir flytta på. Man kan si at her i huset spiser hundene med forstyrrelser. Har jeg glemt at de skulle få kjøttkakerester (ikke saus og pottit) oppi, så måker jeg det oppi mens de spiser. Når alle har spist, tråkker de rundt og forsikrer seg om at de andre også har sleika skålene rene og går og legger seg. Husker jeg dreiv og styra med å løfte opp skåler og sette dem ned igjen en gang for mange år siden, men det gadd jeg ikke så lenge. Hiver vi kuler eller annet snadder utover plenen, eller lyngen i skogen, leter alle sammen sammen til det er tomt. Trener Ia Tinka på tur, finner jeg på noe, så de andre får godbiter av meg.

Fibi har bare matforsvar hvis hun har stjælt noe. Da vokter hun over agurken, eller brødskalken som om det gjalt livet. Men altså, hun burer der hun ligger, ikke mer enn det, men det er nok ikke lov. Ikke å stjele heller, egentlig. Er man ufin, forsvinner godsakene. Sånn er det her i huset. Stjælte ting forsvinner uansett. Kanskje det er derfor de må passes ekstra godt på.

Putta inn manglende uer

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Tar opp en pølse V&H til Gussen og legger den i skåla som jeg igjen legger på gulvet der han pleier å ha den. Så tar jeg han med meg og trener bittelitt, evt bestemmer meg for en atferd som han må finne ut hva er selv og utføre den. Så sier jeg "værsågod" og han får spise i fred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mange her.

Jeg fôrer 3 stk på kjøkkenet - ca et par meter mellom hver av dem og den 4 på stua åpent imellom, men litt "rundt hjørnet" med lille bostondyret. Gjør istand alle skålene på benken, setter ned en og en skål i en bestemt rekkefølge. Eldstemann først, så tispen, yngste beardis og så boston Moxy.

Vet ikke om det er ubevisst eller ikke, men hvis jeg skal gi noe oppi skålen jeg har glemt så sier jeg i fra med f.eks. "Hei du - se HER da!" og da titter hunden opp og jeg viser den tydelig at jeg legger noe snadder oppi.

Tar ALDRI ifra dem mat (uten at jeg bytter - feks. hvis jeg setter ned feil skål til feil hund - men da får den jo en annen skål med mat og da er jo verden rosenrød igjen..).

Tar heller aldri fra dem tyggebein e.l. Så de ytterst få gangene man "må" gjøre det (hvis de har tatt noe den absolutt ikke må få i seg) så blir de simpelthen bare overrasket og sier liksom ikke noe.

Bostonen er så trygg på at hun får beholde sitt snadder at hun veldig gjerne vil ligge på mitt fang når hun får bein, etc. (beskyttelse mot de andre som slett ikke er så greie med sånt som det jeg er!)

Men jeg tror det er lett å fremprovosere sånn vakting med all den treningen på å ta ifra dem ting som ofte gjøres. Ris til egen bak, eller hva det nå heter. Bedre med overraskelsesmomentet den ene gangen man MÅ, tror jeg..

Med en voksen som allerede vokter, ville jeg kanskje tenkt annerledes. Men det enkleste er jo å ikke lage problemer for seg selv - hvis man kan!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør vel egentlig aldri noe ut av det, selv når jeg har hatt hunder med ressursforsvar. "Her er maten, spis"

Har vel bare hatt behov 1 gang i løpet av disse årene å ta fra en hund maten sin og det var når jeg hadde 4 hunder i hus og en gikk på metacam, beroligende ++ og brått gav jeg den maten til feil hund *ler*

Hunder som "bøller" med andre blir "forvist" fra rommet med maten sin og får spise i fred. Er det en som liker prøve stirre en annen i senk e.l. blir de forvist fra rommet med en gang jeg ser tendenser til det.

Men jeg blander meg ikke i selve spisingen. Kanskje pga jeg har ett ekstremt ressursforsvar selv når det kommer til mine ting og min mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Det tror jeg er en god strategi. Om dere er usikre på hvordan DERE vil greie å takle dette nå, så lag en rutine for dere selv som dere følger:

- lag mat til valpen

- be valpen om å sitte og sett ned skåla (er alltid en grei måte å trene både kontakt, sitt og kontroll på hunden, det)

- gå vekk og gjør noe annet (se tv, ta oppvasken, gå på do, les ei bok, surf på sonen :D) - men bestem dere for HVA dere skal gjøre FØR hunden får maten sin.

Jeg har også gjort som de fleste andre her, bare laget maten, satt den ned og versågod, så gjør jeg andre ting. Jeg har aldri trent på noe som helst ang mat og håndtering, men det har hendt jeg har putta oppi en ekstra godis i skåla til hundene i det jeg har gått forbi, uten at jeg har gjort noe nummer utav det heller. Nå skal jeg ikke påberope meg særlig erfaring med matforsvar, for jeg har ennå ikke opplevd det på noen av mine hunder opp gjennom årene - de har alltid stått ved siden av hverandre og spist uten noen problemer liksom, så jeg vet jo ikke om jeg hadde greid å håndtere en hund med matforsvar spesielt bra selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...