Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Mine hunder får mat på hvert sitt sted, Issi i den enden av kjøkkenet og Amiga på andre enden fordi Issi har en del ressursforsvar. I starten passet jeg alltid på at Amiga ikke kunne gå til Issi som spiste. Hun fikk til tider mat på eget rom, helt i fred (noe ala dere måtte med tolleren).

Mine hunder får hvert sitt tyggeben og da løper de til hver sin kant av huset for å ligge der og kose seg. Jeg går aldri og tar det fra dem. Amiga kan godt ligge i fanget mitt og spise på det, og ligge overalt. Og hun gir det fra seg for en godbit (hun lar de også ligge rundtom) for hun får det tilbake senere. Hun kan finne på å gi det til meg også legger jeg det på hylla og gir neste dag :P

Som pia og 2ne og alle sier, sett ned maten, versegod, gå vekk. Gi den tyggeben og la den være i fred. Ikke press den med å skulle klappe på ryggen ol når den spiser. Ikke gå og ta i maten når de spiser etc. Amiga har vi aldri rørt hennes mat og ben og hun har 0 forsvar. Issi har fortsatt litt igjen når det kommer til tyggeben men matskåla er hun helt trygg med og de kan nå spise ved siden av hverandre.

Hunden skal jo ikke oppi tallerkenen din, da hadde du sagt hey, min tallerken, samme går motsatt vei tenker jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blander jeg tørrfôr, V&H og litt yoghurt i tre skåler, mens tre hunder sitter pent og ser til at det går riktig for seg. Så setter jeg ned skålen til Fibi, tar to skritt, setter ned til Tinka, og sender Scilos sin under stuebordet, for der vil han spise (han sier ikke hvorfor, men har alltid fortrukket det. Kanskje noe gatehundgreier). Skal jeg ha noe i kjøleskapet eller vaske opp eller ut i gangen mens Fibi spiser, så tråkker jeg over henne, skal jeg på do, tråkker jeg over Tinka, sitter vi på stua, kan det vel hende at Scilos sin skål blir flytta på. Man kan si at her i huset spiser hundene med forstyrrelser. Har jeg glemt at de skulle få kjøttkakerester (ikke saus og pottit) oppi, så måker jeg det oppi mens de spiser. Når alle har spist, tråkker de rundt og forsikrer seg om at de andre også har sleika skålene rene og går og legger seg. Husker jeg dreiv og styra med å løfte opp skåler og sette dem ned igjen en gang for mange år siden, men det gadd jeg ikke så lenge. Hiver vi kuler eller annet snadder utover plenen, eller lyngen i skogen, leter alle sammen sammen til det er tomt. Trener Ia Tinka på tur, finner jeg på noe, så de andre får godbiter av meg.

Fibi har bare matforsvar hvis hun har stjælt noe. Da vokter hun over agurken, eller brødskalken som om det gjalt livet. Men altså, hun burer der hun ligger, ikke mer enn det, men det er nok ikke lov. Ikke å stjele heller, egentlig. Er man ufin, forsvinner godsakene. Sånn er det her i huset. Stjælte ting forsvinner uansett. Kanskje det er derfor de må passes ekstra godt på.

Putta inn manglende uer

Endret av ida
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Tar opp en pølse V&H til Gussen og legger den i skåla som jeg igjen legger på gulvet der han pleier å ha den. Så tar jeg han med meg og trener bittelitt, evt bestemmer meg for en atferd som han må finne ut hva er selv og utføre den. Så sier jeg "værsågod" og han får spise i fred :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med mange her.

Jeg fôrer 3 stk på kjøkkenet - ca et par meter mellom hver av dem og den 4 på stua åpent imellom, men litt "rundt hjørnet" med lille bostondyret. Gjør istand alle skålene på benken, setter ned en og en skål i en bestemt rekkefølge. Eldstemann først, så tispen, yngste beardis og så boston Moxy.

Vet ikke om det er ubevisst eller ikke, men hvis jeg skal gi noe oppi skålen jeg har glemt så sier jeg i fra med f.eks. "Hei du - se HER da!" og da titter hunden opp og jeg viser den tydelig at jeg legger noe snadder oppi.

Tar ALDRI ifra dem mat (uten at jeg bytter - feks. hvis jeg setter ned feil skål til feil hund - men da får den jo en annen skål med mat og da er jo verden rosenrød igjen..).

Tar heller aldri fra dem tyggebein e.l. Så de ytterst få gangene man "må" gjøre det (hvis de har tatt noe den absolutt ikke må få i seg) så blir de simpelthen bare overrasket og sier liksom ikke noe.

Bostonen er så trygg på at hun får beholde sitt snadder at hun veldig gjerne vil ligge på mitt fang når hun får bein, etc. (beskyttelse mot de andre som slett ikke er så greie med sånt som det jeg er!)

Men jeg tror det er lett å fremprovosere sånn vakting med all den treningen på å ta ifra dem ting som ofte gjøres. Ris til egen bak, eller hva det nå heter. Bedre med overraskelsesmomentet den ene gangen man MÅ, tror jeg..

Med en voksen som allerede vokter, ville jeg kanskje tenkt annerledes. Men det enkleste er jo å ikke lage problemer for seg selv - hvis man kan!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør vel egentlig aldri noe ut av det, selv når jeg har hatt hunder med ressursforsvar. "Her er maten, spis"

Har vel bare hatt behov 1 gang i løpet av disse årene å ta fra en hund maten sin og det var når jeg hadde 4 hunder i hus og en gikk på metacam, beroligende ++ og brått gav jeg den maten til feil hund *ler*

Hunder som "bøller" med andre blir "forvist" fra rommet med maten sin og får spise i fred. Er det en som liker prøve stirre en annen i senk e.l. blir de forvist fra rommet med en gang jeg ser tendenser til det.

Men jeg blander meg ikke i selve spisingen. Kanskje pga jeg har ett ekstremt ressursforsvar selv når det kommer til mine ting og min mat :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Det tror jeg er en god strategi. Om dere er usikre på hvordan DERE vil greie å takle dette nå, så lag en rutine for dere selv som dere følger:

- lag mat til valpen

- be valpen om å sitte og sett ned skåla (er alltid en grei måte å trene både kontakt, sitt og kontroll på hunden, det)

- gå vekk og gjør noe annet (se tv, ta oppvasken, gå på do, les ei bok, surf på sonen :D) - men bestem dere for HVA dere skal gjøre FØR hunden får maten sin.

Jeg har også gjort som de fleste andre her, bare laget maten, satt den ned og versågod, så gjør jeg andre ting. Jeg har aldri trent på noe som helst ang mat og håndtering, men det har hendt jeg har putta oppi en ekstra godis i skåla til hundene i det jeg har gått forbi, uten at jeg har gjort noe nummer utav det heller. Nå skal jeg ikke påberope meg særlig erfaring med matforsvar, for jeg har ennå ikke opplevd det på noen av mine hunder opp gjennom årene - de har alltid stått ved siden av hverandre og spist uten noen problemer liksom, så jeg vet jo ikke om jeg hadde greid å håndtere en hund med matforsvar spesielt bra selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...