Hvordan forholder man seg til en hund som spiser?

[Papillon]

Heller oppi mat i skåla og det var egentlig det.. Ingen av mine bryr seg om meg når de har mat og de har heldigvis ikke noe ressursforsvar ovenfor hverandre, de er veldig høflige mot hverandre virker det som!

[Anette]

Mine hunder får mat på hvert sitt sted, Issi i den enden av kjøkkenet og Amiga på andre enden fordi Issi har en del ressursforsvar. I starten passet jeg alltid på at Amiga ikke kunne gå til Issi som spiste. Hun fikk til tider mat på eget rom, helt i fred (noe ala dere måtte med tolleren).

Mine hunder får hvert sitt tyggeben og da løper de til hver sin kant av huset for å ligge der og kose seg. Jeg går aldri og tar det fra dem. Amiga kan godt ligge i fanget mitt og spise på det, og ligge overalt. Og hun gir det fra seg for en godbit (hun lar de også ligge rundtom) for hun får det tilbake senere. Hun kan finne på å gi det til meg også legger jeg det på hylla og gir neste dag

Som pia og 2ne og alle sier, sett ned maten, versegod, gå vekk. Gi den tyggeben og la den være i fred. Ikke press den med å skulle klappe på ryggen ol når den spiser. Ikke gå og ta i maten når de spiser etc. Amiga har vi aldri rørt hennes mat og ben og hun har 0 forsvar. Issi har fortsatt litt igjen når det kommer til tyggeben men matskåla er hun helt trygg med og de kan nå spise ved siden av hverandre.

Hunden skal jo ikke oppi tallerkenen din, da hadde du sagt hey, min tallerken, samme går motsatt vei tenker jeg

[ida]

Her blander jeg tørrfôr, V&H og litt yoghurt i tre skåler, mens tre hunder sitter pent og ser til at det går riktig for seg. Så setter jeg ned skålen til Fibi, tar to skritt, setter ned til Tinka, og sender Scilos sin under stuebordet, for der vil han spise (han sier ikke hvorfor, men har alltid fortrukket det. Kanskje noe gatehundgreier). Skal jeg ha noe i kjøleskapet eller vaske opp eller ut i gangen mens Fibi spiser, så tråkker jeg over henne, skal jeg på do, tråkker jeg over Tinka, sitter vi på stua, kan det vel hende at Scilos sin skål blir flytta på. Man kan si at her i huset spiser hundene med forstyrrelser. Har jeg glemt at de skulle få kjøttkakerester (ikke saus og pottit) oppi, så måker jeg det oppi mens de spiser. Når alle har spist, tråkker de rundt og forsikrer seg om at de andre også har sleika skålene rene og går og legger seg. Husker jeg dreiv og styra med å løfte opp skåler og sette dem ned igjen en gang for mange år siden, men det gadd jeg ikke så lenge. Hiver vi kuler eller annet snadder utover plenen, eller lyngen i skogen, leter alle sammen sammen til det er tomt. Trener Ia Tinka på tur, finner jeg på noe, så de andre får godbiter av meg.

Fibi har bare matforsvar hvis hun har stjælt noe. Da vokter hun over agurken, eller brødskalken som om det gjalt livet. Men altså, hun burer der hun ligger, ikke mer enn det, men det er nok ikke lov. Ikke å stjele heller, egentlig. Er man ufin, forsvinner godsakene. Sånn er det her i huset. Stjælte ting forsvinner uansett. Kanskje det er derfor de må passes ekstra godt på.

Putta inn manglende uer

Endret 28. September 2011 av ida

[Guest Michellus]

Tar opp en pølse V&H til Gussen og legger den i skåla som jeg igjen legger på gulvet der han pleier å ha den. Så tar jeg han med meg og trener bittelitt, evt bestemmer meg for en atferd som han må finne ut hva er selv og utføre den. Så sier jeg "værsågod" og han får spise i fred

[SusanneL]

Enig med mange her.

Jeg fôrer 3 stk på kjøkkenet - ca et par meter mellom hver av dem og den 4 på stua åpent imellom, men litt "rundt hjørnet" med lille bostondyret. Gjør istand alle skålene på benken, setter ned en og en skål i en bestemt rekkefølge. Eldstemann først, så tispen, yngste beardis og så boston Moxy.

Vet ikke om det er ubevisst eller ikke, men hvis jeg skal gi noe oppi skålen jeg har glemt så sier jeg i fra med f.eks. "Hei du - se HER da!" og da titter hunden opp og jeg viser den tydelig at jeg legger noe snadder oppi.

Tar ALDRI ifra dem mat (uten at jeg bytter - feks. hvis jeg setter ned feil skål til feil hund - men da får den jo en annen skål med mat og da er jo verden rosenrød igjen..).

Tar heller aldri fra dem tyggebein e.l. Så de ytterst få gangene man "må" gjøre det (hvis de har tatt noe den absolutt ikke må få i seg) så blir de simpelthen bare overrasket og sier liksom ikke noe.

Bostonen er så trygg på at hun får beholde sitt snadder at hun veldig gjerne vil ligge på mitt fang når hun får bein, etc. (beskyttelse mot de andre som slett ikke er så greie med sånt som det jeg er!)

Men jeg tror det er lett å fremprovosere sånn vakting med all den treningen på å ta ifra dem ting som ofte gjøres. Ris til egen bak, eller hva det nå heter. Bedre med overraskelsesmomentet den ene gangen man MÅ, tror jeg..

Med en voksen som allerede vokter, ville jeg kanskje tenkt annerledes. Men det enkleste er jo å ikke lage problemer for seg selv - hvis man kan!

Susanne

[Guest Jonna]

Gjør vel egentlig aldri noe ut av det, selv når jeg har hatt hunder med ressursforsvar. "Her er maten, spis"

Har vel bare hatt behov 1 gang i løpet av disse årene å ta fra en hund maten sin og det var når jeg hadde 4 hunder i hus og en gikk på metacam, beroligende ++ og brått gav jeg den maten til feil hund *ler*

Hunder som "bøller" med andre blir "forvist" fra rommet med maten sin og får spise i fred. Er det en som liker prøve stirre en annen i senk e.l. blir de forvist fra rommet med en gang jeg ser tendenser til det.

Men jeg blander meg ikke i selve spisingen. Kanskje pga jeg har ett ekstremt ressursforsvar selv når det kommer til mine ting og min mat

[Siri]

  På 9/27/2011 at 8:30 AM, Petra skrev:

Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Det tror jeg er en god strategi. Om dere er usikre på hvordan DERE vil greie å takle dette nå, så lag en rutine for dere selv som dere følger:

- lag mat til valpen

- be valpen om å sitte og sett ned skåla (er alltid en grei måte å trene både kontakt, sitt og kontroll på hunden, det)

- gå vekk og gjør noe annet (se tv, ta oppvasken, gå på do, les ei bok, surf på sonen ) - men bestem dere for HVA dere skal gjøre FØR hunden får maten sin.

Jeg har også gjort som de fleste andre her, bare laget maten, satt den ned og versågod, så gjør jeg andre ting. Jeg har aldri trent på noe som helst ang mat og håndtering, men det har hendt jeg har putta oppi en ekstra godis i skåla til hundene i det jeg har gått forbi, uten at jeg har gjort noe nummer utav det heller. Nå skal jeg ikke påberope meg særlig erfaring med matforsvar, for jeg har ennå ikke opplevd det på noen av mine hunder opp gjennom årene - de har alltid stått ved siden av hverandre og spist uten noen problemer liksom, så jeg vet jo ikke om jeg hadde greid å håndtere en hund med matforsvar spesielt bra selv.