Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt stemmer egentlig div mentalitetstester?


Recommended Posts

Skrevet

Spørsmål til testledere her inne, eller andre som kjenner til slikt: Hva gjør dere om dere får jakthunder eller jaktretrivere på test. De vil jo som MonicaT sier, gå etter skuddene. De er jo ikke skuddredde da? Hvordan løser man det på tester som FA som er offisielt?

De havner som oftest på 3 på MH. 3 på MH er fortsatt skuddfast, men det viser at hunden er skuddinteresert. På FA får de som oftest 4 som også er en skuddfasthund - "Skuddfast. Sterke oppmerk somhetsignaler, som avtar ved hvert skudd,

gjennopptar virksomheten"

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har kjent igjen de fleste hundene jeg har testet ut ifra resultatet. Dvs. jeg har vært rimelig sikker på hvor de har ligget i forhold til skjemaer både på MH, FA og K-test. Litt overrasket ett par ganger har jeg blitt i ett par settinger, men stort sett så har det vært "min" hund som er beskrevet. Unntaket på dette er første MH'n med Noah - jeg kan ikke kjenne igjen han i forhold til resultatet. Jeg skriver første MH'n, for jeg trodde jeg måtte gå MH i Sverige for å få gå Mentaltest i Sverige - så han har gått to MH. Og på MH to så har dommeren beskrevet akkurat den hunden jeg bor med i hverdagen.

Jeg vet hvorfor det er så stor forskjell på de to MH'ene - og det er noe som KAN være ett problem. På første MH fikk nemlig Noah ekstremt dårlig tid på momentene, sånn ca. halvparten av tiden han skulle hatt faktisk. Og dette kan være ett problem - man er på en måte prisgitt testleder og har man en dårlig testleder så kan også resultatet bli dårlig.

Men som sagt - Noah har gått en MH til, samt Mentaltest - og på begge de testene er jeg ikke i tvil om at det er min hund som er beskrevet. En snill, sosial og glad fyr uten de store problemene i verden :).

På andre hunder jeg har gått med har jeg nesten kunnet krysse av skjemaet før de har gått og visst hvor de ville havne - og jeg har hatt ganske så rett på alle sammen. Dog med ett par overraskelser på enkeltmomenter hvor jeg har tatt helt feil - men sånn må man jo regne med.

Om tre uker skal seks av barna til Noah i ilden, førstemann er allerede gjennom MH - og det skal bli spennende å se om de andre ligger i samme leia.

Skrevet

En fuglehund skal da ikke rase etter skuddene!?

De skal vise ro i oppflukt og skudd, deretter apportere på kommando...om de fyker etter skuddene, må de være trent av Tor Fløysvik :D

Skrevet

Jeg kan ikke så mye om sånne tester, men akkurat det med lek er noe mine hunder hadde fått ikke bestått på :| De leker skjeldent og viser liten interesse. Og på skudd så ville de dratt ut på jakt etter fuglene det ble skutt etter :drool:

Men det hadde vært gøy å sett/testet avreagering i ulike settinger.

Er vel en grunn til at fuglehunder ikke MH testes, det er vel lagt opp mest for annen type hunder.

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

---

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Første hunden jeg gikk MH med, trodde jeg at var en type labradorsosial belger, men når vi kom på MH, ville hun ikke hilse på testleder i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det er den første og eneste gangen jeg har sett henne prøve å gå i bue rundt noen vi har møtt. Det overraska meg. Jeg hadde ikke trodd hun var skuddredd heller (hun fikk 4), hun har aldri hatt noen reaksjoner på lyd som jeg kan huske - ikke engang på den MH'en :P

Norris hadde ikke jakt hun, det overraska meg. Jeg er sikker på at en dvergpuddel eller to, samt noen katter, også er overrasket over at hun ikke har det.. hehe :P Sånn utenom det, så hadde hun overraskende god avreagering *flir*

Dinamor har bare en K-test offisielt, og den overraska meg ikke. Den uoffisielle FA'en derimot, der ble jeg overraska. Hun er jo ei myk dame, og jeg anser henne ikke akkurat som noen tøffing, så jeg tenkte at selv om hun har jakt, så tør hun ikke å jakte storeharen. Det var feil, det tør hun *ler* Jeg tenkte at hun aldri kom til å bite i lilleharen, jeg tok feil der og - hun slipper den rett nok fort, men hun har ikke lek i det hele tatt, så det overrasket meg ikke. Jeg trodde hun kom til å skvette skikkelig på flokksamhørighet (der de løper gjennom en gruppe med halvfigurer, og en popper opp), det gjorde hun ikke, hun ville finne mammaen sin hun. Jeg trodde hun ville flykte på heksa, det gjør hun ikke - hun klamrer på meg helt til hun innser at jeg er ubrukelig, så tar hun frem litt forsvar. Dommeren ønsket egentlig å sende frem heksa et par skritt til "bare for å se", men testleder var kjappere, så det slapp vi å finne ut av :P Hun brydde seg ikke noe om kjelken i det hele tatt, det trodde jeg vel heller ikke, og spøkelser, det er vi vant til på Kløfta, så det er ikke så mye stress det heller. Hun hadde overraskende høyt mot, og er antageligvis den mest undervurderte Dronningen i landet :heart: hehe

Skrevet

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Nope, jeg mener da bestemt at jeg skrev om Z. Så da har du nok scrollet litt for fort :P

Skrevet

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

Og det er vel kanskje dette som er mest spennende å teste ?

Ihvertfall i mitt hode. Og det som sier mest om hunden og gemytt kanskje.

Skrevet

Tja, jeg har testa noen hunder opp igjennom årene og en hund tok meg skikkelig på senga, den gjorde en kanon MH i sverige (forøvrig samtidig med mamman til Cane) og virket bare helt topp på testen. Jeg visste jo at hunden hadde noen brister, men de kom ikke til syne på MH'en. Da hun tok L-testen til svenske politiet 6 mnd senere med forvert så kjente jeg ikke igjen hunden på testresultatet og mente at det måtte være noe som var helt feil. Så vi fikk testet hunden hos norsk politi, da gikk jeg selv som HF, men nøyaktig samme resultat som L-testen i Sverige. Konklusjonen var at hunden var en skithund med anlegg for å være en potensiell fare for seg selv og andre. Den ble avlivet kort tid etter.

Men test er det man gjør det til, enkeltstående individ gir lite avlsgrunnlag, men mulighet til å se bruksegenskapene i det individet syns jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...