Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor godt stemmer egentlig div mentalitetstester?


Petra
 Share

Recommended Posts

Spørsmål til testledere her inne, eller andre som kjenner til slikt: Hva gjør dere om dere får jakthunder eller jaktretrivere på test. De vil jo som MonicaT sier, gå etter skuddene. De er jo ikke skuddredde da? Hvordan løser man det på tester som FA som er offisielt?

De havner som oftest på 3 på MH. 3 på MH er fortsatt skuddfast, men det viser at hunden er skuddinteresert. På FA får de som oftest 4 som også er en skuddfasthund - "Skuddfast. Sterke oppmerk somhetsignaler, som avtar ved hvert skudd,

gjennopptar virksomheten"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har kjent igjen de fleste hundene jeg har testet ut ifra resultatet. Dvs. jeg har vært rimelig sikker på hvor de har ligget i forhold til skjemaer både på MH, FA og K-test. Litt overrasket ett par ganger har jeg blitt i ett par settinger, men stort sett så har det vært "min" hund som er beskrevet. Unntaket på dette er første MH'n med Noah - jeg kan ikke kjenne igjen han i forhold til resultatet. Jeg skriver første MH'n, for jeg trodde jeg måtte gå MH i Sverige for å få gå Mentaltest i Sverige - så han har gått to MH. Og på MH to så har dommeren beskrevet akkurat den hunden jeg bor med i hverdagen.

Jeg vet hvorfor det er så stor forskjell på de to MH'ene - og det er noe som KAN være ett problem. På første MH fikk nemlig Noah ekstremt dårlig tid på momentene, sånn ca. halvparten av tiden han skulle hatt faktisk. Og dette kan være ett problem - man er på en måte prisgitt testleder og har man en dårlig testleder så kan også resultatet bli dårlig.

Men som sagt - Noah har gått en MH til, samt Mentaltest - og på begge de testene er jeg ikke i tvil om at det er min hund som er beskrevet. En snill, sosial og glad fyr uten de store problemene i verden :).

På andre hunder jeg har gått med har jeg nesten kunnet krysse av skjemaet før de har gått og visst hvor de ville havne - og jeg har hatt ganske så rett på alle sammen. Dog med ett par overraskelser på enkeltmomenter hvor jeg har tatt helt feil - men sånn må man jo regne med.

Om tre uker skal seks av barna til Noah i ilden, førstemann er allerede gjennom MH - og det skal bli spennende å se om de andre ligger i samme leia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye om sånne tester, men akkurat det med lek er noe mine hunder hadde fått ikke bestått på :| De leker skjeldent og viser liten interesse. Og på skudd så ville de dratt ut på jakt etter fuglene det ble skutt etter :drool:

Men det hadde vært gøy å sett/testet avreagering i ulike settinger.

Er vel en grunn til at fuglehunder ikke MH testes, det er vel lagt opp mest for annen type hunder.

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

---

Blir jeg den første som innrømmer at jeg har blitt overrasket over hundene mine når jeg har testa de? :P

Første hunden jeg gikk MH med, trodde jeg at var en type labradorsosial belger, men når vi kom på MH, ville hun ikke hilse på testleder i det hele tatt. Jeg tror faktisk at det er den første og eneste gangen jeg har sett henne prøve å gå i bue rundt noen vi har møtt. Det overraska meg. Jeg hadde ikke trodd hun var skuddredd heller (hun fikk 4), hun har aldri hatt noen reaksjoner på lyd som jeg kan huske - ikke engang på den MH'en :P

Norris hadde ikke jakt hun, det overraska meg. Jeg er sikker på at en dvergpuddel eller to, samt noen katter, også er overrasket over at hun ikke har det.. hehe :P Sånn utenom det, så hadde hun overraskende god avreagering *flir*

Dinamor har bare en K-test offisielt, og den overraska meg ikke. Den uoffisielle FA'en derimot, der ble jeg overraska. Hun er jo ei myk dame, og jeg anser henne ikke akkurat som noen tøffing, så jeg tenkte at selv om hun har jakt, så tør hun ikke å jakte storeharen. Det var feil, det tør hun *ler* Jeg tenkte at hun aldri kom til å bite i lilleharen, jeg tok feil der og - hun slipper den rett nok fort, men hun har ikke lek i det hele tatt, så det overrasket meg ikke. Jeg trodde hun kom til å skvette skikkelig på flokksamhørighet (der de løper gjennom en gruppe med halvfigurer, og en popper opp), det gjorde hun ikke, hun ville finne mammaen sin hun. Jeg trodde hun ville flykte på heksa, det gjør hun ikke - hun klamrer på meg helt til hun innser at jeg er ubrukelig, så tar hun frem litt forsvar. Dommeren ønsket egentlig å sende frem heksa et par skritt til "bare for å se", men testleder var kjappere, så det slapp vi å finne ut av :P Hun brydde seg ikke noe om kjelken i det hele tatt, det trodde jeg vel heller ikke, og spøkelser, det er vi vant til på Kløfta, så det er ikke så mye stress det heller. Hun hadde overraskende høyt mot, og er antageligvis den mest undervurderte Dronningen i landet :heart: hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke få ikke bestått fordi at hunden ikke leker :) Det er lov for en hund å ikke være leken, selv om vi med bruksraser ønsker at de har lekelyst, så veit man jo at det ikke er alle raser som har den type lek. Det man ryker på på MH er som regel mangel på avreagering, at hunden ikke klarer å komme over det som har skremt den.

Og det er vel kanskje dette som er mest spennende å teste ?

Ihvertfall i mitt hode. Og det som sier mest om hunden og gemytt kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har testa noen hunder opp igjennom årene og en hund tok meg skikkelig på senga, den gjorde en kanon MH i sverige (forøvrig samtidig med mamman til Cane) og virket bare helt topp på testen. Jeg visste jo at hunden hadde noen brister, men de kom ikke til syne på MH'en. Da hun tok L-testen til svenske politiet 6 mnd senere med forvert så kjente jeg ikke igjen hunden på testresultatet og mente at det måtte være noe som var helt feil. Så vi fikk testet hunden hos norsk politi, da gikk jeg selv som HF, men nøyaktig samme resultat som L-testen i Sverige. Konklusjonen var at hunden var en skithund med anlegg for å være en potensiell fare for seg selv og andre. Den ble avlivet kort tid etter.

Men test er det man gjør det til, enkeltstående individ gir lite avlsgrunnlag, men mulighet til å se bruksegenskapene i det individet syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...