Gå til innhold
Hundesonen.no

Flau over hunden- rasetreff


Recommended Posts

Skrevet

Raseklubben i nærheten arrangerer en del turer og treff. Var med noen få ganger da hunden var valp/ unghund, men følte meg ikke helt tistrekkelig.

Hadde egentlig hatt skikkelig lyst til å være med litt igjen nå.

Men:

1)Hunden nærmer seg tre år og hører ikke til kategorien "veloppdragen". Hun er vilter og glad, vil helst hilse på alle, drar i båndet for å komme bort osv. Lager en del lyd hvis hun er i det humøret.

Jada- jeg har ikke trent nok og bør sikkert ha dårlig samvittighet for det.

2) Hunden (som vi ikke har planer om å stille) har ikke fått den pelsbehandlingen som den burde hatt for å komme på pallen på utstilling. Vi har en familiehund..

Mange av deltakerne på treffene er langt over middels interessert i pelspleie og lydighet og føler jeg kommer helt til kort. Vet at hunden hadde hatt det kjempegøy med å herje litt med artsfrender.

Noen som hører til de over middels interesserte her inne? Hvordan ville dere reagert om en av vårt kaliber kom på treffene?

Skrevet

Så lenge hunden er velstelt og har det bra ser jeg ingen grunn til at du ikke skal dra på disse treffene.. Hvis noen sier noe, så får du bare svare for deg at hunden er en familiehund. Jeg har en toller som jeg bruker til alt annet enn konkurranselydoghet som jeg synes er gørr. Han er hverdagslydig, men han er litt som din hund. Glad og happy og vil hilse og trekker i båndet når han ser de andre hundene på treff. Jeg drar likevel og trener ro (våre hunder leker ikke på treff). Så får folk si hva de vil. Jeg har sagt klart ifra at jeg hverken trener eller har ambisjoner innen konkurranselydighet. Dra på treff og la vofsen kose seg, og ikke bry deg om hva de tenker. Så lenge hunden har det godt har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ikke har trent lydighet.

Skrevet

Jeg ville helt klart rynket på nesen!

Neida :D

Ikke alle driver med utstilling, og da behøver man ikke å ha hunden i utstillingskondisjon pelsmessig.

Er jo greit å begynne å trene litt lydighet, slik at hunden ikke forstyrrer de andre, men det avhenger jo litt av hva dere skal gjøre der.

Skal dere trene sammen, eller skal hundene løpe fritt å leke?

Og når det kommer til pels, så kanskje du blir interessert du også når du ser hvordan de andre stelles, er ikke noe i veien for å holde en familiehund med korrekt pelsstell heller :)

Skrevet

Dra på treffene! Ha det moro! Sier noen noe, så sier du bare at hunden er entusiastisk (har en av dem jeg og, nemlig :lol:) og spør de om pels og utstilling, så er du ærlig, vær litt ydmyk, si at du har hunden som familiehund og utstilling kan du ingenting om.

*misunnelig på treffmulighet*

Skrevet

Jeg tenker at du absolutt ikke skal skamme deg over at bikkja ikke er nappa til den store gullemedalje, eller at du trenger å stresse med at hun skal gå perfekt lineføring ved siden av deg!

Men dersom hunden din er helt uhåndterlig og SKAL bort og hilse, og bare maser og er umulig, så kan det godt være at det er forstyrrende for andre. Nå veit ikke jeg hvordan sånne treff hos dere foregår, men jeg ville IKKE blitt blid om noen kom hengende etter bikkja si og lot denne herje på og være borti alt av andre hunder. Men det er utrolig viktig sosialisering og rotrening nettopp for sånne ivrige spradebasser å delta på treninger og treff, men kanskje ikke få lov til å halse rundt. Et litt annet utgangspunkt enn det du forfekter nå, ser det ut til.

Vær i alle fall innstilt på at ikke alle vil at en entusiastisk (les=voldsom) hund skal ha nærkontakt med deres, fordi de kanskje er der nettopp for å trene på ro, "ikke hilse", eller kontakt i nærheten av andre.

Men du veit, dette finner du ikke ut av før du dukker opp. Kanskje det er andre der som også vil ha frislipp og hundeherjing. :)

  • Like 2
Skrevet

Det burde da gå greit, men husk å ta veldig hensyn. Ha kontroll på hunden: ikke la den rase bort til andre hvis det ikke er avklart først. Hvis han bjeffer masse er det også greit å ikke la han stå å bjeffe noen rett opp i "trynet". Det hadde i hvertfall jeg blitt forbanna for.

Det mest irriterende jeg veit om er når eieren ikke har kontroll og ulydige hunder som kommer bort til mine. Men så lenge man tar hensyn synes jeg det er flott at folk ønsker å stimulere hundene, så jeg synes absolutt du bør dra :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg lar selvfølgelig ikke hunden herje med andre hunder! Hun får ikke gå bort til andre hunder når vi går på tur i bånd hvis ikke motparten spør om de skal få hilse. Pga. båndtvang skjer frileken som oftest i hagen vår og da selvfølgelig med venners hunder!

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Skrevet

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Dette synes jeg du skal ta en lang fart og drite i. :P Hva i all verden spiller det for rolle om noen andre ikke synes bikkja di er bra nok om du sjøl er fornøyd?

Om du velger å dra på treffet, så kan du kanskje alliére deg med en på forhånd (om du kjenner noen i raseklubben), sånn at dere kan ha hverandre? Også må du huske på at for hver drittkjerring du møter, så vil et garantert finnes en tilsvarende hyggelig person også. :) Og disse med så mange meninger om alt har ofte ikke så mye å stille opp med om du er rakrygga, fornøyd med hunden og ikke lar deg vippe av pinnen.

  • Like 2
Skrevet

Så lenge du (dere) ikke er til bry for andre (ukontrollert osv) så skal du bry deg døyten hvis noen begynner å kakle om oppdretter osv ... hunden har du og ferdig med det. Det som er viktig er om hunden har det bra idag og framover - slike treff er utmerket for å være sosial og kanskje trene litt i ordnede former. Det er vanlig å ta hensyn til hverandre - noe det er verre med når man møter ukjente hunder og folk på gata - de er ikke like hensynsfulle bestandig

Skrevet

Hver mann sin høne, var det vel en som sa?

Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall..

Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak.

Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene!

Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så!

Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Skrevet

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Skrevet

Gå på treff du, og kos deg med folk og firbeinte! :)

Her i huset kalles det engasjement og livsglede, når kelpieskrullingen står oppreist på 2, skrikende eller bjeffende, på vetrinærens venterom. :icon_redface: "Kooooos med meg!" :P

Skrevet

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Litt OT, men Susanne.. hadde du giddi å kanskje sende meg en mld når dere treffes med beardisene? Hadde vært ok å møtt andre og suge til seg litt kunnskap

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...