Gå til innhold
Hundesonen.no

Flau over hunden- rasetreff


MHC
 Share

Recommended Posts

Raseklubben i nærheten arrangerer en del turer og treff. Var med noen få ganger da hunden var valp/ unghund, men følte meg ikke helt tistrekkelig.

Hadde egentlig hatt skikkelig lyst til å være med litt igjen nå.

Men:

1)Hunden nærmer seg tre år og hører ikke til kategorien "veloppdragen". Hun er vilter og glad, vil helst hilse på alle, drar i båndet for å komme bort osv. Lager en del lyd hvis hun er i det humøret.

Jada- jeg har ikke trent nok og bør sikkert ha dårlig samvittighet for det.

2) Hunden (som vi ikke har planer om å stille) har ikke fått den pelsbehandlingen som den burde hatt for å komme på pallen på utstilling. Vi har en familiehund..

Mange av deltakerne på treffene er langt over middels interessert i pelspleie og lydighet og føler jeg kommer helt til kort. Vet at hunden hadde hatt det kjempegøy med å herje litt med artsfrender.

Noen som hører til de over middels interesserte her inne? Hvordan ville dere reagert om en av vårt kaliber kom på treffene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er velstelt og har det bra ser jeg ingen grunn til at du ikke skal dra på disse treffene.. Hvis noen sier noe, så får du bare svare for deg at hunden er en familiehund. Jeg har en toller som jeg bruker til alt annet enn konkurranselydoghet som jeg synes er gørr. Han er hverdagslydig, men han er litt som din hund. Glad og happy og vil hilse og trekker i båndet når han ser de andre hundene på treff. Jeg drar likevel og trener ro (våre hunder leker ikke på treff). Så får folk si hva de vil. Jeg har sagt klart ifra at jeg hverken trener eller har ambisjoner innen konkurranselydighet. Dra på treff og la vofsen kose seg, og ikke bry deg om hva de tenker. Så lenge hunden har det godt har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ikke har trent lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart rynket på nesen!

Neida :D

Ikke alle driver med utstilling, og da behøver man ikke å ha hunden i utstillingskondisjon pelsmessig.

Er jo greit å begynne å trene litt lydighet, slik at hunden ikke forstyrrer de andre, men det avhenger jo litt av hva dere skal gjøre der.

Skal dere trene sammen, eller skal hundene løpe fritt å leke?

Og når det kommer til pels, så kanskje du blir interessert du også når du ser hvordan de andre stelles, er ikke noe i veien for å holde en familiehund med korrekt pelsstell heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra på treffene! Ha det moro! Sier noen noe, så sier du bare at hunden er entusiastisk (har en av dem jeg og, nemlig :lol:) og spør de om pels og utstilling, så er du ærlig, vær litt ydmyk, si at du har hunden som familiehund og utstilling kan du ingenting om.

*misunnelig på treffmulighet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du absolutt ikke skal skamme deg over at bikkja ikke er nappa til den store gullemedalje, eller at du trenger å stresse med at hun skal gå perfekt lineføring ved siden av deg!

Men dersom hunden din er helt uhåndterlig og SKAL bort og hilse, og bare maser og er umulig, så kan det godt være at det er forstyrrende for andre. Nå veit ikke jeg hvordan sånne treff hos dere foregår, men jeg ville IKKE blitt blid om noen kom hengende etter bikkja si og lot denne herje på og være borti alt av andre hunder. Men det er utrolig viktig sosialisering og rotrening nettopp for sånne ivrige spradebasser å delta på treninger og treff, men kanskje ikke få lov til å halse rundt. Et litt annet utgangspunkt enn det du forfekter nå, ser det ut til.

Vær i alle fall innstilt på at ikke alle vil at en entusiastisk (les=voldsom) hund skal ha nærkontakt med deres, fordi de kanskje er der nettopp for å trene på ro, "ikke hilse", eller kontakt i nærheten av andre.

Men du veit, dette finner du ikke ut av før du dukker opp. Kanskje det er andre der som også vil ha frislipp og hundeherjing. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde da gå greit, men husk å ta veldig hensyn. Ha kontroll på hunden: ikke la den rase bort til andre hvis det ikke er avklart først. Hvis han bjeffer masse er det også greit å ikke la han stå å bjeffe noen rett opp i "trynet". Det hadde i hvertfall jeg blitt forbanna for.

Det mest irriterende jeg veit om er når eieren ikke har kontroll og ulydige hunder som kommer bort til mine. Men så lenge man tar hensyn synes jeg det er flott at folk ønsker å stimulere hundene, så jeg synes absolutt du bør dra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar selvfølgelig ikke hunden herje med andre hunder! Hun får ikke gå bort til andre hunder når vi går på tur i bånd hvis ikke motparten spør om de skal få hilse. Pga. båndtvang skjer frileken som oftest i hagen vår og da selvfølgelig med venners hunder!

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Dette synes jeg du skal ta en lang fart og drite i. :P Hva i all verden spiller det for rolle om noen andre ikke synes bikkja di er bra nok om du sjøl er fornøyd?

Om du velger å dra på treffet, så kan du kanskje alliére deg med en på forhånd (om du kjenner noen i raseklubben), sånn at dere kan ha hverandre? Også må du huske på at for hver drittkjerring du møter, så vil et garantert finnes en tilsvarende hyggelig person også. :) Og disse med så mange meninger om alt har ofte ikke så mye å stille opp med om du er rakrygga, fornøyd med hunden og ikke lar deg vippe av pinnen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du (dere) ikke er til bry for andre (ukontrollert osv) så skal du bry deg døyten hvis noen begynner å kakle om oppdretter osv ... hunden har du og ferdig med det. Det som er viktig er om hunden har det bra idag og framover - slike treff er utmerket for å være sosial og kanskje trene litt i ordnede former. Det er vanlig å ta hensyn til hverandre - noe det er verre med når man møter ukjente hunder og folk på gata - de er ikke like hensynsfulle bestandig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver mann sin høne, var det vel en som sa?

Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall..

Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak.

Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene!

Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så!

Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Litt OT, men Susanne.. hadde du giddi å kanskje sende meg en mld når dere treffes med beardisene? Hadde vært ok å møtt andre og suge til seg litt kunnskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...