Gå til innhold
Hundesonen.no

Flau over hunden- rasetreff


MHC
 Share

Recommended Posts

Raseklubben i nærheten arrangerer en del turer og treff. Var med noen få ganger da hunden var valp/ unghund, men følte meg ikke helt tistrekkelig.

Hadde egentlig hatt skikkelig lyst til å være med litt igjen nå.

Men:

1)Hunden nærmer seg tre år og hører ikke til kategorien "veloppdragen". Hun er vilter og glad, vil helst hilse på alle, drar i båndet for å komme bort osv. Lager en del lyd hvis hun er i det humøret.

Jada- jeg har ikke trent nok og bør sikkert ha dårlig samvittighet for det.

2) Hunden (som vi ikke har planer om å stille) har ikke fått den pelsbehandlingen som den burde hatt for å komme på pallen på utstilling. Vi har en familiehund..

Mange av deltakerne på treffene er langt over middels interessert i pelspleie og lydighet og føler jeg kommer helt til kort. Vet at hunden hadde hatt det kjempegøy med å herje litt med artsfrender.

Noen som hører til de over middels interesserte her inne? Hvordan ville dere reagert om en av vårt kaliber kom på treffene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er velstelt og har det bra ser jeg ingen grunn til at du ikke skal dra på disse treffene.. Hvis noen sier noe, så får du bare svare for deg at hunden er en familiehund. Jeg har en toller som jeg bruker til alt annet enn konkurranselydoghet som jeg synes er gørr. Han er hverdagslydig, men han er litt som din hund. Glad og happy og vil hilse og trekker i båndet når han ser de andre hundene på treff. Jeg drar likevel og trener ro (våre hunder leker ikke på treff). Så får folk si hva de vil. Jeg har sagt klart ifra at jeg hverken trener eller har ambisjoner innen konkurranselydighet. Dra på treff og la vofsen kose seg, og ikke bry deg om hva de tenker. Så lenge hunden har det godt har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ikke har trent lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart rynket på nesen!

Neida :D

Ikke alle driver med utstilling, og da behøver man ikke å ha hunden i utstillingskondisjon pelsmessig.

Er jo greit å begynne å trene litt lydighet, slik at hunden ikke forstyrrer de andre, men det avhenger jo litt av hva dere skal gjøre der.

Skal dere trene sammen, eller skal hundene løpe fritt å leke?

Og når det kommer til pels, så kanskje du blir interessert du også når du ser hvordan de andre stelles, er ikke noe i veien for å holde en familiehund med korrekt pelsstell heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra på treffene! Ha det moro! Sier noen noe, så sier du bare at hunden er entusiastisk (har en av dem jeg og, nemlig :lol:) og spør de om pels og utstilling, så er du ærlig, vær litt ydmyk, si at du har hunden som familiehund og utstilling kan du ingenting om.

*misunnelig på treffmulighet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du absolutt ikke skal skamme deg over at bikkja ikke er nappa til den store gullemedalje, eller at du trenger å stresse med at hun skal gå perfekt lineføring ved siden av deg!

Men dersom hunden din er helt uhåndterlig og SKAL bort og hilse, og bare maser og er umulig, så kan det godt være at det er forstyrrende for andre. Nå veit ikke jeg hvordan sånne treff hos dere foregår, men jeg ville IKKE blitt blid om noen kom hengende etter bikkja si og lot denne herje på og være borti alt av andre hunder. Men det er utrolig viktig sosialisering og rotrening nettopp for sånne ivrige spradebasser å delta på treninger og treff, men kanskje ikke få lov til å halse rundt. Et litt annet utgangspunkt enn det du forfekter nå, ser det ut til.

Vær i alle fall innstilt på at ikke alle vil at en entusiastisk (les=voldsom) hund skal ha nærkontakt med deres, fordi de kanskje er der nettopp for å trene på ro, "ikke hilse", eller kontakt i nærheten av andre.

Men du veit, dette finner du ikke ut av før du dukker opp. Kanskje det er andre der som også vil ha frislipp og hundeherjing. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde da gå greit, men husk å ta veldig hensyn. Ha kontroll på hunden: ikke la den rase bort til andre hvis det ikke er avklart først. Hvis han bjeffer masse er det også greit å ikke la han stå å bjeffe noen rett opp i "trynet". Det hadde i hvertfall jeg blitt forbanna for.

Det mest irriterende jeg veit om er når eieren ikke har kontroll og ulydige hunder som kommer bort til mine. Men så lenge man tar hensyn synes jeg det er flott at folk ønsker å stimulere hundene, så jeg synes absolutt du bør dra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar selvfølgelig ikke hunden herje med andre hunder! Hun får ikke gå bort til andre hunder når vi går på tur i bånd hvis ikke motparten spør om de skal få hilse. Pga. båndtvang skjer frileken som oftest i hagen vår og da selvfølgelig med venners hunder!

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Dette synes jeg du skal ta en lang fart og drite i. :P Hva i all verden spiller det for rolle om noen andre ikke synes bikkja di er bra nok om du sjøl er fornøyd?

Om du velger å dra på treffet, så kan du kanskje alliére deg med en på forhånd (om du kjenner noen i raseklubben), sånn at dere kan ha hverandre? Også må du huske på at for hver drittkjerring du møter, så vil et garantert finnes en tilsvarende hyggelig person også. :) Og disse med så mange meninger om alt har ofte ikke så mye å stille opp med om du er rakrygga, fornøyd med hunden og ikke lar deg vippe av pinnen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du (dere) ikke er til bry for andre (ukontrollert osv) så skal du bry deg døyten hvis noen begynner å kakle om oppdretter osv ... hunden har du og ferdig med det. Det som er viktig er om hunden har det bra idag og framover - slike treff er utmerket for å være sosial og kanskje trene litt i ordnede former. Det er vanlig å ta hensyn til hverandre - noe det er verre med når man møter ukjente hunder og folk på gata - de er ikke like hensynsfulle bestandig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver mann sin høne, var det vel en som sa?

Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall..

Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak.

Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene!

Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så!

Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Litt OT, men Susanne.. hadde du giddi å kanskje sende meg en mld når dere treffes med beardisene? Hadde vært ok å møtt andre og suge til seg litt kunnskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...