Gå til innhold
Hundesonen.no

Flau over hunden- rasetreff


MHC
 Share

Recommended Posts

Raseklubben i nærheten arrangerer en del turer og treff. Var med noen få ganger da hunden var valp/ unghund, men følte meg ikke helt tistrekkelig.

Hadde egentlig hatt skikkelig lyst til å være med litt igjen nå.

Men:

1)Hunden nærmer seg tre år og hører ikke til kategorien "veloppdragen". Hun er vilter og glad, vil helst hilse på alle, drar i båndet for å komme bort osv. Lager en del lyd hvis hun er i det humøret.

Jada- jeg har ikke trent nok og bør sikkert ha dårlig samvittighet for det.

2) Hunden (som vi ikke har planer om å stille) har ikke fått den pelsbehandlingen som den burde hatt for å komme på pallen på utstilling. Vi har en familiehund..

Mange av deltakerne på treffene er langt over middels interessert i pelspleie og lydighet og føler jeg kommer helt til kort. Vet at hunden hadde hatt det kjempegøy med å herje litt med artsfrender.

Noen som hører til de over middels interesserte her inne? Hvordan ville dere reagert om en av vårt kaliber kom på treffene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge hunden er velstelt og har det bra ser jeg ingen grunn til at du ikke skal dra på disse treffene.. Hvis noen sier noe, så får du bare svare for deg at hunden er en familiehund. Jeg har en toller som jeg bruker til alt annet enn konkurranselydoghet som jeg synes er gørr. Han er hverdagslydig, men han er litt som din hund. Glad og happy og vil hilse og trekker i båndet når han ser de andre hundene på treff. Jeg drar likevel og trener ro (våre hunder leker ikke på treff). Så får folk si hva de vil. Jeg har sagt klart ifra at jeg hverken trener eller har ambisjoner innen konkurranselydighet. Dra på treff og la vofsen kose seg, og ikke bry deg om hva de tenker. Så lenge hunden har det godt har du ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for at du ikke har trent lydighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart rynket på nesen!

Neida :D

Ikke alle driver med utstilling, og da behøver man ikke å ha hunden i utstillingskondisjon pelsmessig.

Er jo greit å begynne å trene litt lydighet, slik at hunden ikke forstyrrer de andre, men det avhenger jo litt av hva dere skal gjøre der.

Skal dere trene sammen, eller skal hundene løpe fritt å leke?

Og når det kommer til pels, så kanskje du blir interessert du også når du ser hvordan de andre stelles, er ikke noe i veien for å holde en familiehund med korrekt pelsstell heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dra på treffene! Ha det moro! Sier noen noe, så sier du bare at hunden er entusiastisk (har en av dem jeg og, nemlig :lol:) og spør de om pels og utstilling, så er du ærlig, vær litt ydmyk, si at du har hunden som familiehund og utstilling kan du ingenting om.

*misunnelig på treffmulighet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at du absolutt ikke skal skamme deg over at bikkja ikke er nappa til den store gullemedalje, eller at du trenger å stresse med at hun skal gå perfekt lineføring ved siden av deg!

Men dersom hunden din er helt uhåndterlig og SKAL bort og hilse, og bare maser og er umulig, så kan det godt være at det er forstyrrende for andre. Nå veit ikke jeg hvordan sånne treff hos dere foregår, men jeg ville IKKE blitt blid om noen kom hengende etter bikkja si og lot denne herje på og være borti alt av andre hunder. Men det er utrolig viktig sosialisering og rotrening nettopp for sånne ivrige spradebasser å delta på treninger og treff, men kanskje ikke få lov til å halse rundt. Et litt annet utgangspunkt enn det du forfekter nå, ser det ut til.

Vær i alle fall innstilt på at ikke alle vil at en entusiastisk (les=voldsom) hund skal ha nærkontakt med deres, fordi de kanskje er der nettopp for å trene på ro, "ikke hilse", eller kontakt i nærheten av andre.

Men du veit, dette finner du ikke ut av før du dukker opp. Kanskje det er andre der som også vil ha frislipp og hundeherjing. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde da gå greit, men husk å ta veldig hensyn. Ha kontroll på hunden: ikke la den rase bort til andre hvis det ikke er avklart først. Hvis han bjeffer masse er det også greit å ikke la han stå å bjeffe noen rett opp i "trynet". Det hadde i hvertfall jeg blitt forbanna for.

Det mest irriterende jeg veit om er når eieren ikke har kontroll og ulydige hunder som kommer bort til mine. Men så lenge man tar hensyn synes jeg det er flott at folk ønsker å stimulere hundene, så jeg synes absolutt du bør dra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar selvfølgelig ikke hunden herje med andre hunder! Hun får ikke gå bort til andre hunder når vi går på tur i bånd hvis ikke motparten spør om de skal få hilse. Pga. båndtvang skjer frileken som oftest i hagen vår og da selvfølgelig med venners hunder!

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden vår skal etter utstillingsstandard ha mye benhår- noe vi klipper godt ned for ikke å dra inn halve skauen hver dag. Og ja, vi har klippet hunden isteden for å nappe noen ganger.

Hun er ikke en umulig hund, men veldig sosial og glad.Treffene er stort sett tur- treff. Men vet at de fleste som kommer der er utstilligsfolk som har ukentlige ringtreninger osv. En av dem har allerede pest meg skikkelig fordi oppdretter av min hund i vedkommendes øyne ikke er bra nok..

Dette synes jeg du skal ta en lang fart og drite i. :P Hva i all verden spiller det for rolle om noen andre ikke synes bikkja di er bra nok om du sjøl er fornøyd?

Om du velger å dra på treffet, så kan du kanskje alliére deg med en på forhånd (om du kjenner noen i raseklubben), sånn at dere kan ha hverandre? Også må du huske på at for hver drittkjerring du møter, så vil et garantert finnes en tilsvarende hyggelig person også. :) Og disse med så mange meninger om alt har ofte ikke så mye å stille opp med om du er rakrygga, fornøyd med hunden og ikke lar deg vippe av pinnen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du (dere) ikke er til bry for andre (ukontrollert osv) så skal du bry deg døyten hvis noen begynner å kakle om oppdretter osv ... hunden har du og ferdig med det. Det som er viktig er om hunden har det bra idag og framover - slike treff er utmerket for å være sosial og kanskje trene litt i ordnede former. Det er vanlig å ta hensyn til hverandre - noe det er verre med når man møter ukjente hunder og folk på gata - de er ikke like hensynsfulle bestandig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver mann sin høne, var det vel en som sa?

Så også, hver mann sin hund, når det kommer til slike ting ihvertfall..

Vi "sliter" med noe liknende. Har vært på et par treff der der er mennesker som har et helt manisk forhold til pelsstell (det virker som de prøver å alltid ha utstillingsklare bikkjer). Dette er en ganske pelskrevende rase, så det må ligge vanvittig mye arbeid bak.

Vi kommer sjeldent på slike treff med utstillingsklar bikkje, og det er en del ting vi gjør veldig annerledes enn "alle de andre". Men gjett da, jeg er levende overbevist om at vi har den bikkja som er aller gladest, og har det aller best, på disse treffene!

Nei, be dem kysse seg bak, hev deg over dem, og kjør din greie. Så lenge bikkja har det fint og er glad og fornøyd MÅ den ikke være 110% flokefri i pelsen til enhver tid. Så!

Ang lydigheten så er det vel mye det samme. Funker det for dere og dere og hunden, og hunden ikke er til åpenbar fare eller til bry for andre eller dere selv - gi fullstendig blanke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Når vi har treff (veldig private sådanne, ikke i klubbregi) er det i alle fall ingen som bryr seg det "spøtt" om pelsstellet.. Mine ser ut som flokehauger når de kommer - og våte, siklete flokehauger med kvist og kvast i pelsen når vi reiser hjem igjen.

Så det der nok del forskjell fra miljø til miljø - men også hvor "hårsår" man er. Hvis man selv kommer inn med holdningen at man føler seg "underlegen" fordi man ikke har like "bra" hund som de andre - ja, DA kan man ha en helt annen oppfattelse av alt, enn de som virkelig bare er på treff for hyggens skyld.

Ang riesenschuauzer - så er vel de aller fleste sånne sorte, logremonstre som eierne har mer eller mindre null styring på? Er man heldig er den kjempesøt og blid sånn helt uten oppdragelse også. Man ser jo til stadighet, selv på utstillinger, at folk kommer med "feiltrimmede" hunder - så det kan da neppe bety stort..

Men at det kanskje finnes "klikker" av folk i miljøet som kan være vanskelige å bryte inn i, har jeg ikke vanskeligheter med å tro. Men det er å gjøre som geoparden - se deg ut den svakeste, attakèr denne, snakk med den og bli med "inn i klikken"!

:D

Susanne

Litt OT, men Susanne.. hadde du giddi å kanskje sende meg en mld når dere treffes med beardisene? Hadde vært ok å møtt andre og suge til seg litt kunnskap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...