Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne fellesdekk med skudd og budføring med skudd?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og sn

Jeg er i mot! Selv om jeg hadde en skuddredd belger som faktisk gikk et ganske greit spor etterhvert.. Han var forøvrig mentalbeskrevet med 5 på skudd, og vi fikk beskjed om at vi kunne starte i bruks

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Samme er det her! :lol: Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her.

Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter å leter er "reglementet" for vesenstesten. Jeg finner ikke ut av hva de driver med der. Jeg finner det, men klarer ikke helt å få med meg hva de skal gjøre. Er det de vi driver med før ID-sjekk? Altså møtet med dommer og håndtering?

Når det gjelder ferdselprøven, har jo vi møtt figuranter med hund og de har stått bunnet opp og hund har gått forbi under delen der vi møter joggere og syklister. Har dommer gått videre til nye regler av seg selv :P Ikke det at det gjorde noe for oss. Bare lurer siden det ikke dukker opp i reglene før i 2012. Ser forøvrig nå at dommer som strøk oss har veket skikkelig fra reglementet og utsatt frøken fryd for press som var fullstendig unødvendig og utenfor reglementet. Men dette var jo ut, men i dag snakker jeg med meg selv og de som vil høre på meg :P

Fra 2012 skal delen med hund utvides. I tillegg til å stå bubndet og bli passert av annen hund skal man ha med møte situasjon med hund og "gå tur" med hund som nærmer seg bakfra. Jeg har ikke lest de nye reglene ennå, dette er kun ting jeg har hørt fra folk i KG for RIK. Hvilke andre endringer vet jeg ikke, men har hørt at ferdselsdelen skal bli mye større og at dette med andre hunder skal vektlegges,

Når det gjelder vesenstest er det ID kontroll og det skal legges press på hunden i en grupe mennesker, MEN hunden skal ikke tas på av dommeren. Hvordan en vesenstest skal gjennomføres står ikke i regelverket, det er noe man lærer på dommerkurset. Hunden skal ikke trekke seg eller vise aggresjon under vesenstest.

Edit: la til en settning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt nedarvbart er det også i tillegg en lidelse for mange hunder som sliter med dette, og derfor bør en gjøre hva man kan for å få bukt med det. Og det er fult mulig å få bukt med det om man jobber bevist med det. På min rase var det på 70 og 80 tallet et stort problem med skuddberørte hunder, raseklubben innførte K-test som avlskrav og i dag er det veldig få schäferhunder som er skuddberørt, og de som er det blir fort luket ut fra avl.

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl:

Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre :P ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen.

Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode.

Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren ;)

Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder?

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Min erfaring er at skuddredde hunder ofte har en litt skjørere nervesammensetting sånn generelt.

Min siste skuddredde hund opplevdes etterhvert som svært nervefast i hverdagen, i tillegg til at han stort sett avreagerte fort, men det kunne noen ganger komme til syne når han ble utsatt for press over lengre tid.

På MH feks taklet han både kjeledress og skramlet nesten bedre enn jeg ventet (skvatt, så ferdig med hele greia), men han bygde seg ned for spøkelsene er jeg jaggu fortsatt ikke sikker på om han noensinne rakk å komme helt over...

Genetisk lydvare hunder som takles feil kan også bli enda mer lydvare. Når jeg fikk han (17-18 mnd gammel tror jeg?) var han selv overbevist om at han var livredd alt fra lyden av klapping til raketter. Han brøt helt sammen og var umulig å belønne når jeg skulle lære inn klikkeren feks, men etter 3 uker ble det verdens kuleste lyd. Raketter ble aldri kult, men ikke verre enn at nyttårsaften ikke var noe stress så lenge han slapp å se dem.

Min første skuddredde belger var redd alt i hele verden så han teller nesten ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en skuddredd beardis og hun var også redd for støvsugeren og andre lyder.

De hundene jeg har nå derimot bryr seg ikke noe om lyder av noe slag i hverdagen, og de fikk også at de ikke var skuddredde på MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Og jeg vet om i hvertfall 2 skuddredde hunder som ligger som en påle på fellesdekk med skudd...

Den ene har gjort det svært godt i bruks.

Jeg tror ikke det er så himla ille for de jeg altså, når de først har lært at sånn er verden...

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd :)

Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...