Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I samband med at terminlista for 2012 er ute, så har eg sett meg ut alle utstillingane eg ønskjer og delta på, og dermed også rekna ut kor gammal udyret er til ei kvar tid. Veit mange meinar ein bør gå i den yngste klassen så lenge som overhode mogleg slik at det ikkje blir "feil" vurdering med tanke på alderssprang og utvikling.

Vart litt usikker mot slutten av unghundklassen. Bør eg gå ut den, altså til 24 mnd. eller kan eg gjerne starte i Åpen klasse litt før unghundklassen er over og ut? Er jo sjølvsagt ei goood stund til enda, men fint og vite. :P

Vart eit litt teit spørsmål det her :whistle:

Skrevet

Det er ferre hunder i unghund klasse enn i åpen klasse på min rase ihvertfall. Dermed ville jeg foretrukket å vært i unghund klasse så lenge som mulig. I tillegg så strekker åpen klasse seg helt fra 2 år og helt opp til 8 år. Tenk hvor mye mer utviklet de er enn din hund.

Skrevet

Med min rase er eg stort sett aleine. Ein og anna sjeldan gong er eg kanskje så heldig at eg får mellom 1 og 3 andre frå samme rase å konkurrere mot. I vert fall her på vestlandet. Men får gå ut ungdhunklassen når den tid kjem då :)

Skrevet

Coton er jo en ganske liten rase som er tidlig ferdig, på samme måte som min. Jeg kan jo stille henne i junior helt til juli neste år, men jeg velger nok å stille i unghund fra mai av der det er muligheter for cacib i alle fall. Regner med å stille henne i åpen fra høsten av senest, da det finnes dommere som helst setter opp hunder fra åpen eller champion. Dessuten gjør hun seg ikke bort i det selskapet innen den tid.

Skrevet

På min rase pleier ofte junior og unghundene å bli plassert i beste tispe/ beste hannhund klassen. Åpen er også representert av og til, men jeg føler at jeg oftere ser juniorer og unghunder der enn åpen.

Skrevet

På min rase pleier ofte junior og unghundene å bli plassert i beste tispe/ beste hannhund klassen. Åpen er også representert av og til, men jeg føler at jeg oftere ser juniorer og unghunder der enn åpen.

Hvorfor er det slik?

Skrevet

Hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke helt, jeg. De er uferdige og de tenker kanskje at feilene de har, vil rette seg opp med alderen? Min tispe ble også plassert i beste tispeklasse ofte som junior. Den største feilen hennes er at hun er for grov/kraftig og stor. Da hun var junior sier det seg jo selv at hun var mindre og lettere.

Skrevet

Jeg ser mer på individet.

Hvor tidlig utviklet de er osv.

Hampus var stor og tidlig utvikla.

Så han stilte jeg tidligst mulig i åpen klasse.

Men min boston Gåttfred, har hatt veldig løse bevegelser i front, så han har jeg holdt lenge i juniorklassen.

I tillegg har vi stilt han mye i utlandet og på 2 vinnerutstillinger.

Siden de ofte har junior bir i utlandet, og at han ikke hadde sjanse på en vinnertittel utenom juniorvinner, så valgte jeg å gjøre det sånn.

Men jeg tok han opp i unghund på første mulige NKK utstilling for å kunne ha en liten sjanse på å få cacib.

Tenker jeg stiller han i unghund så lenge det går, da han enda ikke har fått satt seg helt i kroppen, og bevegelsene enda ikke er 100% på plass.

Dina, relativt stoooor gårdistispe.

Foreløpig junior, men egentlig rimelig tidlig utvikla.

Så henne ville jeg stilt i unghund så tidlig som mulig, om ikke sesongen for i år var over.

Skrevet

Hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke helt, jeg. De er uferdige og de tenker kanskje at feilene de har, vil rette seg opp med alderen? Min tispe ble også plassert i beste tispeklasse ofte som junior. Den største feilen hennes er at hun er for grov/kraftig og stor. Da hun var junior sier det seg jo selv at hun var mindre og lettere.

Det er lett å bli imponert av en meget lovende junior, og en "tilgir" mer enn på en hund som burde være ferdig.

Så må en jo også huske at åpen klasse er et eneste stort oppsamlingsheat - det er som regel mange i den klassen som slettes ikke har vinnerkvaliteter, som aldri vil bli champion og som er på evig certjakt. Mens nye vinnerpotensialer kommer det jo stadig vekk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...