Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker på folk


Mackenzie
 Share

Recommended Posts

Hei, vi fikk ei sheltietispe, født 28.11.2009, en gang sent i junimåned i år. Er vel endel av dere som kjenner henne tror jeg, Spes er navnet hennes :)

Da vi fikk henne ble hun venner med meg og mamma med en gang, det gikk så bra så. Pappa og broren min var litt verre med, det tok en uke før hun ble trygg på pappa, og enda litt lenger før hun ble trygg på broren min (har å gjøre med at han er veldig brå, så selv om han prøvde så godt han kunne ble han litt for brå for Spes innimellom, men går helt fint nå). I starten syns hun det var veldig skummelt, for da jobba pappa til sent, så han var aldri hjemme før sent på kvelden når det var mørkt, og folk i huset hadde lagt seg. Da bjeffet hun veldig, og knurret endel.

Hun oppfører seg slik mot alle menn som er her, som bestefar osv. Hun blir stille etterhvert hvis de setter seg og blir sittende en stund, men hvis de reiser seg og går litt rundt er det på'n igjen. Hun er sånn mot vennene til broren min også, de er 11-12 år. Når det er damer derimot, eller at jeg har venninner på besøk, er det helt greit. Hun er da litt forsiktig i starten, kan komme 1-2 småboff med det samme, men ikke noe mer. Etterhvert begynner hun å logre og vil ha kos og oppmerksomhet.

En stund senere ble vi invitert til å være med til Kristiansand, noen i familien har en campingvogn der, og Spes var med. En gutt på 6 år var også med, og han var fryktelig skummel syntes Spes. Han var fryktelig glad i hunder, og hadde veldig lyst til å kose å klappe på henne, og skjønte ikke helt hvorfor det ikke gikk ann. Spes ville ikke ha han i nærheten, og bjeffet hvis han nærmet seg. Vi var der ikke lenge nok til at Spes ble vant til ham.

Vi reiste også til byen når det var "Handelens dag" i Kristiansand. Vi tok buss, det gikk kjempebra, hun brydde seg ikke om noen av menneskene, bare la seg ned og slappet av. Det var veldig mange mennesker ute i gatene da, og det gikk kjempefint. Spes gikk fint i bånd, hilste fint på mennesker som ville hilse (som da ble fortalt at de måtte la henne komme til dem og at de måtte overse henne hvis hun bjeffet - noe Spes ikke gjorde), hun snuste også på hånden til gutten på 6 år som hun ikke ville være i nærheten av i campingvognen og bjeffet ikke på han heller. Det skjedde når han ikke gav oppmerksomhet til henne, så hun syns vel det var mye tryggere da. Vi satt også ute på cafe med henne under bordet, og hun roet seg kjapt. Så da var altså alle mennesker helt OK.

Men tilbake på campingplassen var gutten like skummel igjen, og det er også alle menn/gutter som kommer på besøk hjemme. Så det virker som om det er mye lettere for henne å møte folk ute, når de ikke kommer så "tett på" liksom.

Hun har forbedret seg mye siden begynnelsen, og har nok blitt endel tryggere. Når vi får folk på besøk som hun er usikker på lar vi Spes hilse på dem i sitt eget tempo, men hun har lett for å trekke seg tilbake og stå å bjeffe. Da overser vi henne. Slutter hun ikke har vi noen ganger satt henne i buret, det er et sted hvor hun alltid roer seg raskt, det er der hun sover om natten, og det virker som at hun føler seg veldig trygg der.

Dette ble langt, men vil prøve å forklare på best mulig måte hvordan hun reagerer, for det hadde vært fint å kunne få litt hjelp med hvordan vi bør gjøre det for å gjøre det lettere for Spes å takle fremmede. Vi har ikke noe stort problem, men ville vært veldig fint å også kunne ha menn/gutter her hjemme uten at Spes reagerer såpass som hun gjør. Så, er det noen som har tips? Gjør vi det på riktig måte, eller bør vi gjøre det annerledes? Føler vi står litt stille når det kommer til framgang nå, selv om hun ellers er en helt herlig hund altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde Spes på prøve i en mnd, så jeg kan bare snakke for hvordan jeg opplevde henne :) Hun er ei søt og herlig jente, absolutt, men akk så redd for menn.. Selv etter en måned var hun redd for pappa og gjemte seg under bordet når han satt seg ned til henne, selvom hun kunne ta kontakt enkelte ganger når han la seg ned på golvet for å kose med Frøken. Har dog aldri opplevd at hun har knurret. Jenter har jeg dog aldri sett at hun har reagert så mye på :) Men gutter (guttebarn også, hun var fryktelig usikker på lilebroren til venninden min på 10 år ca - hundevandt og rolig) er hun ikke særlig begeistra for ser det ut som :)

Det høres ut som dere gjør det riktig. Det beste er ofte å bare overse den type oppførsel og at de som vil hilse ikke trenger seg på henne.

Oj, ikke engang etter en måned? :o Da har hun tydligvis gjort store fremskritt siden da ! Spes og pappa er skikkelig kompiser de nå, og det gikk ganske kjapt etter at arbeidsdagen til pappa ble mer normal igjen og han begynte å være mer hjemme utenom bre midt på natta. Etter en stund med å sitte på golvet, gå veldig rolig å prøve å smiske litt med godbiter ble de venner :) Men ja, jenter er visst bare kos, bare dumt at hun ikke har samme oppfattningen av menn.. Vi får vel bare holde på som vi ha gjort og håpe på at det går framover, er jo uansett ikke superkrise heller :)

Synes det virker som dere håndterer dette veldig bra! Gi damen tid og plass, så går det nok bra skal du se.

Da ser det ut som at vi får fortsette som vi gjør da, og la henne ta det i sitt eget tempo :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Det var noen ganger hun ville komme bort å hilse og noen ganger var hun glad for å se han og sånn, men jevnt over var hun veldig skeptisk til han. Og hunder pleier å elske pappa, også hunder som ikke er så trygge - så han mangler ikke sosiale "hundeantenner" om man kan si det sånn :P Men ja, hun er ei herlig og veldig myk frøken. Håper hun lever livets glade dager hos dere til hun blir gammel :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...