Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er enig med de som forsøker å definere impuls - for meg er det ikke impuls om det er noe som er ønsket og planlagt til en viss grad over tid.

Impuls er han fyren som på 1980-tallet satt på en fest uti byen, fant ut at det hadde vært ****** kult med bikkje, hørte at vi hadde valper, satt seg i taxien god og full, ringte på hos oss lørdag kveld og "schkullle inn å se på valllpæne!"

Han kom ikke over dørterskelen en gang, og jeg vet ikke hva han mente om hundehold da han ble edru dagen etter.

Men så har jeg også historien om ekteparet som planla lenge å få hund, og var forberedt på masse turer, aktivisering, hadde hytte på fjellet, gikk mye på ski, likte å være ute i naturen og ville ha en firbeint turkompis og kosebamse.

På den tiden var det lang ventetid på å få seg berner, så få fikk handlet rasen på impuls, det ville ikke overraske meg om de hadde ventet et år på sin nye venn. Fredags kveld henter de valpen, og lørdag formiddag ringer de valpeformidleren og sier at dette går ikke, valpen både lukter hund og tisser inne. Den måtte ut av huset NÅ. Valpeformidler hentet valpen pronte, snakket med oppdretter, og ble ny eier av tispevalpen der og da (som endte som en av våre mestvinnende tisper da hun ble stilt, en god avlshund, og helt sikkert en god turkompis også).

Skrevet

Hmm.. Undulatene mine var vel så absolutt en anskaffelse på ren impuls..

Men en " fornuftig " impuls, jeg har jo hatt undulater i mange år før, jeg har holdt meg oppdatert på fuglehold i lengre tid ( mest på Grå Jaco som er den papegøyer jeg egentlig ønsker meg, men dog...) og det var fordi jeg innså at hund vil bli for mye på en god stund enda. Men fra jeg luftet ideen til fuglene var i hus gikk det vel ganske nøyaktig et døgn :P

Skrevet

Da vi (ex'en og jeg) mistet vår HØYT elskede Gråpus så skaffet vi oss en nymfeparakitt, egentlig litt på impuls siden det var så stille uten Grå.

Søsteren til ex'en skaffet seg også en nymfeparakitt rett etter oss, men ble fort litt lei av bråket, så Hjørdis ble med dem på middagsbesøk til oss for å leke litt med Pukcky (vår nymfe).

Vi drakk vel litt for mye vin den kvelden, så Hjørdis sov over hos Puncky, ble ikke med eierene hjem igjen...og på en eller annen pussig måte så ble hun liksom aldri hentet igjen.

Så vi hadde da plutselig to nymfeparakitter, jenter trodde vi, men Hjørdis var vist hanne...alle kan vel blomsten og bien :w00t::whistle::wub:

Etterhvert så savnet vi å ha et litt større dyr som ikke satt i bur, eller freste rundt i leiligheten i fart ala f16, så vi ble enige om å se oss etter et litt større dyr.

Jeg ville egentlig ha en ny katt, ex'en ville ha hund, jeg ga meg da han lovte å gå morgenturene, turene i regn og ekstrem kulde, jeg syntes jeg hadde nok med det når jeg var i stallen.

Så rett før påsken dro vi opp til FOD Gården og fikk velge mellom 3hunder, valget falt på Chicka :wub:

Han holdt hva han lovte i ca 1uke, så ble det jeg som tok morgenturene, turene i regn og kveldsturene...

Og da det ble slutt mellom oss var det liksom blitt et så sterkt bånd mellom meg og Chicka at hun flyttet sammen med meg, fuglene ble omplassert til en dame som lever for fugler og har skikkelig peiling på dem, så de kunne ikke fått det bedre.

Da jeg bodde på gården så fikk jeg tilbud å få to esel billig, hadde o plass til dem og hadde veldig lyst på dem, men heldigvis hadde jeg impulskontroll akkurat da, selvom mammaen min ble litt snurt, hun VILLE ha dem :gaah:

Skrevet

Tja, jeg kjøpte meg gård med 70 drektige søyer rett før lamminga på impuls jeg :D

Dvs, å kjøpe gården i seg selv var planlagt, men å overta dyrene og drive videre var absolutt en impulshandling, jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha dyrene når det ble klart at vi kom til å kjøpe gården, og svaret ble "tja, hvorfor ikke?" :P

Hadde i tillegg ingen erfaring med sau fra før annet enn at jeg pleide å hilse på dem nå og da(Vi eier fra før nabohuset til denne gården, så sauene beiter rett uttafor hagen).

I tillegg skaffet jeg meg geit på impuls her for ikke så lenge siden, eller, jeg hadde begynt å tenke på å kanskje anskaffe noen geiter til neste år, men Julie, som geitfrøkna heter, fikk jeg spørsmål om jeg ville ha ene dagen, og dagen etter var hun plutselig på plass på gården:)

Og jeg ser ikke problemet med slike impulshandlinger sålenge man er innstillt på å ta det som måtte komme av arbeid med dyrene.

Det har hvertfall gått veldig bra for min del syns jeg, dyrene ser ut til å trives de, men nå hadde jeg forrige eier her sammen med meg under lamminga, og de andre bøndene i området her er somregel bare en tlf samtale unna om jeg trenger råd, hjelp eller har spørsmål om noe.

Skrevet

Jeg planla Selma i fire år før jeg satte meg på valpeliste, og er inne på år to med å planlegge neste hund. Og det ser ikke ut som jeg blir å kjøpe hund før tidligst neste sommer.

Mens katta mi, han er impulsanskaffelse han! Jeg var med venninna mi da hun skulle hente seg en kattunge for ca sju-åtte år siden. Kattekullet ble funnet i en traktormotor, og det var bare flaks at bonden fant de før han startet motoren.

Kattungene var utrolig fine, og en av de var så søt at jeg ikke klarte å ta øynene fra han. Lysgrå med sort maske :wub: Han var slående vakker! Jeg bodde i bofelleskap med en venninne den gangen, og husker jeg ringte henne og spurte om det var greit at jeg kom hjem med en liten kattunge. Og det måtte jeg gjerne gjøre. Katta ble med hjem og jeg har han den dag i dag, og angrer ikke et sekund.

Skrevet

Uhm, Buffy, første hund, ble vel virkelig et impulskjøp vil jeg si. Jeg hadde ønsket meg hund i mange år, men trodde vel ikke vi skulle ende opp med en med det første. Helt til sambo brått bestemte at vi skulle ha hund.... Jeg fikk vite at han hadde bestemt dette på søndag...

Mandag ringte vi NKK (av en eller annen grunn) og spurte om de visste om schæfervalper. Hun vi snakket med hadde to stk igjen selv hun, og på tirsdag reiste vi avgårde for å hilse på dem.

Onsdag hentet vi Buffy.... :P Fort gjort kan man si!

Bridie kan man vel ikke akkurat kalle impuls, men jeg bestemte meg nok fortere enn jeg kanskje hadde villet at jeg skulle ta henne på prøve. Men det var fordi jeg da allerede hadde "gått glipp av" to hunder ved å være for treg med å svare.

Men jeg har da aldri angret på at det ble brått bestemt at Bridie skulle få komme i hus. :wub:

Gry derimot.... En telefon fra Hanne (oppdretter) "Vil du ha Gry hos deg en periode? Hun må vekk fra mor nå... Hun er for lite selvstendig". -"Ja, visst pokker kan vi ta Gry en periode. Ikke noe problem det."

Så, 2 mnd senere og ny info vedr HD på slekta til Gry.... En ny tlf fra Hanne... "Det er masse hd på slekta til Icek, hvis du vil ha Gry så kan du få henne". -"ehhh, uuuuh, ja ok! Jeg tar hu!!"

Må man tenke seg om liksom???? :P

Lars (sambo) var ikke egentlig direkte enig, men jeg tror ikke han har angret han heller. Iallefall ikke så mye :P

De andre dyrene i huset her har vel strengt tatt vært mer eller mindre overveid alle. På en eller annen måte. Selv om de to siste kattene absolutt ikke var planlagte å beholde, så kaller jeg dem ikke impuls da de bare fortsatte å bo her etter å ha blitt født og vokst opp her de 12 første ukene i livet sitt :)

Så joda, selv om jeg har total mangel på impulskontroll, så har dyrene utrolig nok ikke vært så veldig preget av det sånn sett. Imponerende, når jeg tenker meg om. :twitch:

Men sånn generelt om folk VET hva det er å ha dyr, og tar det ansvaret, så ser jeg ikke noe problem med impulsdelen...

Problemet kommer når de ikke aner hva de faktisk går til, og heller ikke er intr i å ta den utfordringen som KAN komme... ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...