Tisper som ikke alltid går så godt overens

[Salti]

Ei venninne av meg har to tisper på 3 ½ år (den minste) og 2 år (den største). Det er ca 17 cm i høydeforskjell på dem og ca 13 kg i vektforskjell. De gikk veldig bra overens til den yngste fikk sin 2. løpetid. Da ble den eldste hunden mer kontrollerende over den yngste, og hisset seg opp på henne av den minste ting. Nå er det slik at dersom det er andre hunder tilstede så får ikke den yngste hunden lov til å løpe eller i det hele tatt gjøre så mye før den eldste kommer bort og knurrer, og skal kontrollere. Den eldste har også en tendens til å være litt gretten på andre hunder dersom den yngste er med. Er den eldste alene så pleier hun ikke å være gretten, og kan av og til leke med de andre hundene hun møter. Den eldste har ressursforsvar ovenfor andre hunder (spesielt den yngste tispen) når hun ligger i sofaen eller sitter på fanget til eieren. Eieren har begynt med å be hunden gå ned dersom hun begynner å ”tulle seg til” når hun ligger i sofaen eller sitter på fanget. Den eldste tolerer ikke at den yngste girer seg opp før de skal gå tur eller lignende, og de har derfor begynt å trene på at den yngste skal være rolig før de går ut døren.

Tidligere overså den yngste tispen den eldste tispen dersom hun begynte med dette, men nå i den senere tid har hun (forståelig nok) begynt å svare tilbake. Dette har resultert i at de har røket sammen et - par tre ganger, men ikke en skikkelig slåsskamp. Det begynner som oftest med at den eldste (og minst i størrelse) glefser mot den yngste, og da hun svarer ryker de sammen. Men det er raskt over da den yngste som regel pleier å stille seg over den eldste til hun roer seg. Eieren prøver så godt som mulig å være føre var, men med en stor familie som er engasjert i hundene er ikke alltid dette like lett.

Utenom disse episodene går de greit sammen, og er på ingen måte fiender.

Er det noen som har tips til hvordan de bør trene for å unngå slike hendelser?

Den eldste sliter med innbilt svangerskap, og er som regel sur og gretten nesten hele året, og vil som regel ikke være med på tur. Eieren forteller at hun fungerer optimalt kanskje 2 mnd ut av året. Da er hun leken, vil være med på tur og leker fint med den yngre tispen.

Er det noen som vet om denne situasjonen kan bedre seg dersom den eldste tispen blir kastrert? Jeg har hørt om en del tisper som har blitt mye bedre etter en kastrasjon da de slipper å slite med alle hormonene. Har hørt om tisper som tidligere var ganske gretne som har blitt en helt ny hund, og som går bedre overens med andre hunder etter kastrering. Er det noen som har erfaring med at det blir verre etter kastrering?

[ida]

Her i huset har ingen lov til å "sette på plass" noen i det hele tatt. Hviis de to minste (yngst, men voksne) leker og styrer og irriterer den eldste, ser hun furtent på dem og stikker opp i andre etasje, så hun slipper å forholde seg til det. Alle respekterer hverandres matskål og venter til alle er ferdige med å spise, før de tar en runde for å sjekke om det er tomt. det er det alltid, men man kan jo håpe. Alle tendenser til tullatferd stoppes kontant. Samtidig er alle like velkomne i sofa, seng og fang. De veier 20, 13 og 6 kilo. Det sier seg selv at hun på 20 ikke kan få bølle med den lille. Vær tydelig og bestemt. Ikke la den minste være en ekkel liten prinsesse, heller