Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at labradorvalper er redd for vann?


Lille Pernille
 Share

Recommended Posts

Det at hun er labrador trenger ikke bety at hun elsker vann, ihvertfall ikke som valp. Min golden av ikke glad i vann når hun var valp. Jeg måtte jobbe med å få hun ut i vannet. Da tok jeg på langline (som jeg holdt i), og gikk ut selv med godbiter :) Det fungerte bra! Bare bygg opp trygghet rundt det, og ta det gradvis. Hos mange hunder er det bare å komme over en kneik, så er vann supermorro etter det! Til og med malamuten min er tøffere med vann en goldenen var.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi toller bada ikke frivillig den første sommeren. Da var hun 8 - 10 måneder. Den neste sommeren var hun veeeldig ivrig, men det var litt skummelt... Hun gled uti etter myyye piping og styr for å få tak i ballen uten å bli våt. Sommeren derpå hoppet hun uti og det gjør hun enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Har prøvd det her med godbiter, og det fungerte faktisk litt. Ja, vi får vel bare prøve oss litt frem da. Jeg håper ikke det tar så altfor lang tid før hun kommer seg uti og tar noen svømmetak. Det er jo god trening, og om det er noen som trenger det, er det jo nettopp labradorer! :-)

Takk for svarene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en labrador som hater vann, det er jo sikkelig ekket å bli våt må jeg jo skjønne. Jeg tror kanskje det har noe med oppdragelsen hans før vi fikk han (1 år gammel), for han skulle egentlig bli førerhund. Jeg vet ikke om de skremmer hundenene til å ikke like vann da jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labbisfrøkna vår var ikke spesielt glad i vann, bade i vann, (vannpytter har aldri vært noe problem... :rolleyes2: ) før vi var på badetur med kull-søsknene hennes og noen andre store hunder. Da var hun vel rundt 5,6,7 mnd. De hadde jo vært sammen med flokken sin (de har 5 labbiser) og lært at vann er moro, og da kunne ikke frøkna vår være noe dårligere :D Etter det har bading vært yndlingsaktivitet nr 1.

Meeeen, hun går fremdeles ikke frivillig ut om det pøsregner. Da kan turen bare være, såååå farlig er det ikke. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruno er veldig glad i sølepytter, bøtter med vann og barnebassenger, men er ikke spesielt glad i å bade i sjø/ferskvann... Med litt lokking med godbiter og pinner kan han til nød ta noen "svømmetak" :D Håper at han blir en litt tryggere bader neste sommer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...