Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hannhund er ganske hormonell av seg, fryktelig glad i damer, snuse på tisseflekker og skumme og klapre med tenna etterpå og markere, spesielt hvis en løpetispe har tisset. :whistle: MEN, han er like glad og like aktiv og full av energi :D Noe HELT annet kan sies om papillontispen når hun hadde løpetid, det var et rent helvette, for surere og slappere kvinnfolk skal en lete lenge etter. Heller 10 overhormonelle hannhunder enn 1 sur og slapp løpetisbebitch :innocent:

Skrevet

Tisper, uten tvil :wub: Hengivne og kosete, smarte og finurlige.

Slipper markering og griseri og den generelle interessen i tisper. Gronnishanner er oftes mye vakrere enn tispene, men jeg tviler på at det kommer en hannhund i mitt hus.

Nå har begge mine tisper vært veldig uberørte av løpetid, og veldig problemfrie. Mot hannhunden jeg hadde, som var sta som et fjell, bøllete med andre hannhunder og hadde null evne til å konsentrere seg ute blant hunder og folk. Så jeg har virkelig fått ytterpunktene.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder gjennom livet mitt samtidig som jeg var mye hos venninna mi som hadde begge deler av samme rase samtidig som jeg nå har en hannhund. Den største forskjellen som jeg har merket er at tispa jeg kjente utrolig godt var mer menneskekjær, kosete og kanskje det man vil kalle mer "smiskete". Hun var en utrooolig søt jente!

Hannhunder har jeg inntrykk av er litt mer "i sin egen verden", men til gjengjeld veldig ærlige med en mer "what you see is what you get" attitude (som noen her nevnte).

Selvfølgelig kan det godt hende at dette er individbasert, men dette er inntrykket jeg sitter igjen med etter en god del år i hundesamvær. Neste hund blir tispe da jeg vil se forskjellene med mine egne øyer :)

Skrevet

Jeg liker å føle meg smart.

Hannhunder :wub:

Hah! :D

Jeg foretrekker tisper. Utseendemessig foretrekker jeg nesten unntak hannhunder. Men jeg irriterer meg over den evindelige skvettingen og synes synes av den kvalme lebestiften som titter ut og inn slik det passer den er ganske uappetittelig. Jepp, jeg er smålig.

Jeg synes også at tisper er mer slu og manipulerende, og jeg liker det faktisk. Min første hund hadde meg rundt lillefingeren på enkelte ting. Hun fikk meg til å gjøre ting helt uten at jeg merket det, selv etter at jeg hadde bestemt meg for absolutt å ikke gi etter. Alikevel fant jeg meg plutselig i å kaste den pinnen jeg hadde lovt meg selv skulle ligge der den lå. Eller jeg sukket "javel da.." og flyttet meg fra favorittplassen hennes i sofaen. Hvor kult er ikke sånt?? Hun lurte andre hunder på samme måte også, fikk fra dem beinet de gnagde på sånn helt uten at de merket det selv f.eks. Dritfascinerende og kult.

Hannhunder er for ærlige og redelige til slike taktikker, noe som er herlig på sitt vis altså, så absolutt.

Å lime seg til tisseflekker, klapre med tenner og fråde er ikke forbeholdt hannhunder for øvrig. Jeg har ei tøtte borti stua her som lett kan bevise det.

Skrevet

Tispe :) Jeg har aldri hatt hannhund da, så har jo ikke allverdens med sammenligningsgrunnlag, men jeg har alltid likt tispene bedre enn hannene i oppførsel og lynne. Hannene er nesten uten unntak flottere da, men det får så være.

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Sier meg enig her jeg.

Bull terrier da hadde det blitt tispe uten tvil, chow chow begge deler, skotsk terrier tispe.

Hmm. Skulle til å slenge med ett par andre raser også her, men alt ble tispe. :icon_redface:

Utseendemessig hannhunder uten tvil.

Men helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg foretrekker, det går mer på individ.

Skrevet

Jeg kommer nok aldri til å ha noe annet enn tispe, orker ikke hormonstyret med hannhundene (feks pøbelalderen når de runder året) og jeg synes de virker direkte "dumme" med en gang de møter feks tisper med løpetid. Løpetiden varer 3 uker og kommer ca 2 ganger i året, hannhunden oppfører seg sånn året rundt, ellers takk. :thumbsdown:

Også er jeg ikke særlig glad i mannlige kjønnsorganer :icon_redface: synes de ser direkte ekle ut.. så om det sku vært hannhund måtte han hatt MYE pels slik at jeg slapp å se alt der nede. Føler de ser så naken ut hvis ikke :D. Kommer nok aldri til å klare å kose mage på en hannhund... usj :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...