Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Min hannhund er ganske hormonell av seg, fryktelig glad i damer, snuse på tisseflekker og skumme og klapre med tenna etterpå og markere, spesielt hvis en løpetispe har tisset. :whistle: MEN, han er like glad og like aktiv og full av energi :D Noe HELT annet kan sies om papillontispen når hun hadde løpetid, det var et rent helvette, for surere og slappere kvinnfolk skal en lete lenge etter. Heller 10 overhormonelle hannhunder enn 1 sur og slapp løpetisbebitch :innocent:

Skrevet

Tisper, uten tvil :wub: Hengivne og kosete, smarte og finurlige.

Slipper markering og griseri og den generelle interessen i tisper. Gronnishanner er oftes mye vakrere enn tispene, men jeg tviler på at det kommer en hannhund i mitt hus.

Nå har begge mine tisper vært veldig uberørte av løpetid, og veldig problemfrie. Mot hannhunden jeg hadde, som var sta som et fjell, bøllete med andre hannhunder og hadde null evne til å konsentrere seg ute blant hunder og folk. Så jeg har virkelig fått ytterpunktene.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg har bare hatt hannhunder gjennom livet mitt samtidig som jeg var mye hos venninna mi som hadde begge deler av samme rase samtidig som jeg nå har en hannhund. Den største forskjellen som jeg har merket er at tispa jeg kjente utrolig godt var mer menneskekjær, kosete og kanskje det man vil kalle mer "smiskete". Hun var en utrooolig søt jente!

Hannhunder har jeg inntrykk av er litt mer "i sin egen verden", men til gjengjeld veldig ærlige med en mer "what you see is what you get" attitude (som noen her nevnte).

Selvfølgelig kan det godt hende at dette er individbasert, men dette er inntrykket jeg sitter igjen med etter en god del år i hundesamvær. Neste hund blir tispe da jeg vil se forskjellene med mine egne øyer :)

Skrevet

Jeg liker å føle meg smart.

Hannhunder :wub:

Hah! :D

Jeg foretrekker tisper. Utseendemessig foretrekker jeg nesten unntak hannhunder. Men jeg irriterer meg over den evindelige skvettingen og synes synes av den kvalme lebestiften som titter ut og inn slik det passer den er ganske uappetittelig. Jepp, jeg er smålig.

Jeg synes også at tisper er mer slu og manipulerende, og jeg liker det faktisk. Min første hund hadde meg rundt lillefingeren på enkelte ting. Hun fikk meg til å gjøre ting helt uten at jeg merket det, selv etter at jeg hadde bestemt meg for absolutt å ikke gi etter. Alikevel fant jeg meg plutselig i å kaste den pinnen jeg hadde lovt meg selv skulle ligge der den lå. Eller jeg sukket "javel da.." og flyttet meg fra favorittplassen hennes i sofaen. Hvor kult er ikke sånt?? Hun lurte andre hunder på samme måte også, fikk fra dem beinet de gnagde på sånn helt uten at de merket det selv f.eks. Dritfascinerende og kult.

Hannhunder er for ærlige og redelige til slike taktikker, noe som er herlig på sitt vis altså, så absolutt.

Å lime seg til tisseflekker, klapre med tenner og fråde er ikke forbeholdt hannhunder for øvrig. Jeg har ei tøtte borti stua her som lett kan bevise det.

Skrevet

Tispe :) Jeg har aldri hatt hannhund da, så har jo ikke allverdens med sammenligningsgrunnlag, men jeg har alltid likt tispene bedre enn hannene i oppførsel og lynne. Hannene er nesten uten unntak flottere da, men det får så være.

Skrevet

Jeg har blitt mer og mer individ fokusert egentlig og ikke fullt så kjønnsfokusert etter å ha hatt 4 av hvert kjønn i hus. Ikke minst veldig rasebetinget. Enkelte raser kunne jeg ikke tenkt meg hannhund av og omvendt. Skulle jeg hatt Labbis igjen så hadde det blitt tispe og skulle jeg hatt Schäferhund så hadde jeg antagelivis endt med en hannhund.

Desverre er det vanskelig å ha kull på hannhund, så derfor har jeg tisper nå :P Ellers hadde det ikke spilt så stor rolle med den rasen jeg har nå.

Sier meg enig her jeg.

Bull terrier da hadde det blitt tispe uten tvil, chow chow begge deler, skotsk terrier tispe.

Hmm. Skulle til å slenge med ett par andre raser også her, men alt ble tispe. :icon_redface:

Utseendemessig hannhunder uten tvil.

Men helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg foretrekker, det går mer på individ.

Skrevet

Jeg kommer nok aldri til å ha noe annet enn tispe, orker ikke hormonstyret med hannhundene (feks pøbelalderen når de runder året) og jeg synes de virker direkte "dumme" med en gang de møter feks tisper med løpetid. Løpetiden varer 3 uker og kommer ca 2 ganger i året, hannhunden oppfører seg sånn året rundt, ellers takk. :thumbsdown:

Også er jeg ikke særlig glad i mannlige kjønnsorganer :icon_redface: synes de ser direkte ekle ut.. så om det sku vært hannhund måtte han hatt MYE pels slik at jeg slapp å se alt der nede. Føler de ser så naken ut hvis ikke :D. Kommer nok aldri til å klare å kose mage på en hannhund... usj :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...