Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigeringsmetoder som virker?


Fyken
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er feil å tro at man gjør hunden en tjeneste ved å aldri korrigere den :innocent:

Under INNLÆRING skal alt være positivt, men når du er 100 % sikker på at hunden forstår øvelsen, er det på tide å sette KRAV til hunden...

Jeg henter aldri mine hunder (slipper bare på "hundesikre" områder når de er unge); jeg roper på dem, og så går jeg..de skjønner fort at det lønner seg å komme..

Hvis hunden synes det er mer morsomt å leke med andre hunder enn deg på trening, så er du ikke morsom NOK for hunden :D

På treningene hos oss, får hunder ALDRI hilse på hverandre når de er på trening, og vi trener 5-10 hunder samtidig på en mark, uten problemer...de blir "hjernevasket" fra de er små på at de aldri får gå bort til andre hunder på trening!

Jeg tror faktisk at du må krype til korset og benytte langline en periode fremover...jeg synes sporliner i plast er greie; de henger seg ikke opp i alt mulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden synes det er mer morsomt å leke med andre hunder enn deg på trening, så er du ikke morsom NOK for hunden :D

På treningene hos oss, får hunder ALDRI hilse på hverandre når de er på trening, og vi trener 5-10 hunder samtidig på en mark, uten problemer...de blir "hjernevasket" fra de er små på at de aldri får gå bort til andre hunder på trening!

Haha. Det der har jeg i løpet av det siste året bevist er en myte. Kovu har aldri hilst på en annen hund på trening (utenom en gang han stakk av), og ikke hilst på eller lekt med andre hunder i det hele tatt på et halvt år. Vi kan fortsatt ikke ha noe annet enn vanlig bånd (langline blir for lite kontroll) på kurs og treninger. :P Han er dog på samme alder som TS' hund, så jeg regner med bedring om et års tid...

Til TS: Det går an å sette krav og korrigere hunden uten å straffe den. Selv har jeg lært inn en "feilmelding" på hunden, men dette er vanskelig på akkurat innkalling. Mens hunden din er i den alderen her ville jeg droppet å ha ham løs i det hele tatt når det er fristelser i nærheten som du vet han bryter for. Langline eller bånd overalt. Fortsett å trene innkalling, men ikke øk kravene noe i denne tiden.

Du (evt. han :P ) er i den definitivt verste aldersperioden nå. Han er tenåring, og hodet er fullt av hormoner og idéer om hva "verden kan brukes til". :P Det er kjempeviktig å opprettholde treningen på det han kan fra før, men ikke øke kravene masse og ikke prøve å lære ham masse nytt i denne tiden. Det er også utrolig viktig at han ikke lærer seg unoter og at det lønner seg eller er greit å stikke av. Etterhvert vil du merke at det går over (vi snakker måneder her, ikke dager) og at du kan gi ham mer frihet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: Det går an å sette krav og korrigere hunden uten å straffe den. Selv har jeg lært inn en "feilmelding" på hunden, men dette er vanskelig på akkurat innkalling. Mens hunden din er i den alderen her ville jeg droppet å ha ham løs i det hele tatt når det er fristelser i nærheten som du vet han bryter for. Langline eller bånd overalt. Fortsett å trene innkalling, men ikke øk kravene noe i denne tiden.

Du (evt. han :P ) er i den definitivt verste aldersperioden nå. Han er tenåring, og hodet er fullt av hormoner og idéer om hva "verden kan brukes til". :P Det er kjempeviktig å opprettholde treningen på det han kan fra før, men ikke øke kravene masse og ikke prøve å lære ham masse nytt i denne tiden. Det er også utrolig viktig at han ikke lærer seg unoter og at det lønner seg eller er greit å stikke av. Etterhvert vil du merke at det går over (vi snakker måneder her, ikke dager) og at du kan gi ham mer frihet igjen.

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen.

På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korringering er slett ikke et must for å få en pålitelig innkalling. Hvis du har trent 100% positivt fram til nå så har du kanskje vært borti begrep som doggie zen? Det går også an å være litt smart å bruke andre ting enn bare lek, mat og "deg selv" som belønning. På en hormonell hannhund i den "verste alderen" så kan andre hunder og det å få lov til å lukte på en tisseflekk etc være en bedre belønning. Hunden må selvfølgelig lære at den eneste måten å få godene på er å vente på værsågod fra deg :-) (doggiezen-prinsippet). Hvordan man kan trene på dette er beskrevet i flere klikkerbøker.

Doggie-zen er virkelig et utrolig verktøy. Jeg kjenner noen som konkurrerte aktivt i LP og bruks med sin jentegærne hannhund. I stedet for at løpetisper ble et megaproblem på stevner så ble det snudd til at hvis det var en løpsk tispe i næreten så gikk hunden superkonsentert i LP-ringen. Han hadde jo lært at den eneste sjansen han hadde til å få avstandsflørtet med henne var å gjøre jobben sin først.

Verd et forsøk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar. Dere tenker egentlig akkurat som jeg, å korrigere synes jeg er en uting, men jeg får jo stadig høre at "sånn der klikkertrening" bare er noe fjas og at før eller siden må man ty til litt PS for å komme helt i mål. Jeg ville bare forsikre meg om at jeg ikke surrer på i evigheter med et umulig prosjekt. Langline skal bli, melding mottatt og forstått. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg dobbelposter, men det er ikke mulig å redigere innlegg fra mobilen.

Ville bare si at doggie-zen er et kongetips. Har lest om det og sett det i bruk på film men har ikke brukt det selv ennå utover det klassiske trikset med å legge frolicen mellom labbene på dyret og bruke omvendt lokking for å få han til å konse på å bli liggende. Såklart det kan brukes til trening med forstyrrelser også. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen.

På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

Det må være det minst gjennomtenkte utsagnet jeg har hørt i dag... Når man møter problemer, er det bare å la være å trene?? Det er vel nettopp da man BØR trene!? Min slamp av hormonelle hannhund, ligger i fellesdekk med høyløpske tisper - uten problemer...og han har ikke blitt sånn ved at jeg har latt være å trene! Når han virket mer opptatt av damene enn av meg, var det bare å intensivere belønningen, sette krav til hunden og øke forstyrrelsen gradvis...

Det virker som alle tror at korreksjon = grisebank...det er det IKKE. Korreksjon kan f.eks. være at hunden må ligge i dekk i stedet for trene (pausene skal være kjedelige)...

En hund som ikke kommer 100 % på innkalling, bør ikke være løs; både av hensyn til sikkerhet, men OGSÅ fordi man ikke ønsker at uvaner skal bli en vane...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være det minst gjennomtenkte utsagnet jeg har hørt i dag... Når man møter problemer, er det bare å la være å trene?? Det er vel nettopp da man BØR trene!?

Ikke nødvendigvis? Når hunden har grøt i hjernen og dotter i øra ser jeg faktisk ingen grunn til å trene på øvelser som er dømt til å mislykkes såfremt man ikke ønsker å grisebanke bikkja for at den skal høre (nei, jeg er ingen klikkertrener og tar i bikkjedyret ved behov). Da legger man opp til enklere trening som hunden mestrer uten at man trenger å kjøre kadaverdisiplin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis? Når hunden har grøt i hjernen og dotter i øra ser jeg faktisk ingen grunn til å trene på øvelser som er dømt til å mislykkes såfremt man ikke ønsker å grisebanke bikkja for at den skal høre (nei, jeg er ingen klikkertrener og tar i bikkjedyret ved behov). Da legger man opp til enklere trening som hunden mestrer uten at man trenger å kjøre kadaverdisiplin.

Men nå sier du ikke det samme; du sa at det ikke var noe poeng å trene med unghunder...

Når hunden KAN en øvelse, men velger å la være å utføre den fordi det ikke passer sånn, så er det ikke fordi øvelsen er for vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå sier du ikke det samme; du sa at det ikke var noe poeng å trene med unghunder...

Når hunden KAN en øvelse, men velger å la være å utføre den fordi det ikke passer sånn, så er det ikke fordi øvelsen er for vanskelig...

Nei, jeg sa at det ikke var noe poeng å trene så mye med dem... vesentlig forskjellig fra å ikke trene, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har aldri hatt en ung hannhund full av hormoner som har "lukket ørene", men jeg har en tispe som forandret seg totalt etter andre løpetid som ble etterfulgt av en to mnd lang innbilt. Det ble nesten 3 mnd med surring fra hennes side, stress, elendig konsentrasjon and you name it. Og jeg gadd da ikke å nitrene på konsentrasjons- og samarbeidsøvelser i tre måneder, når hunden egentlig kunne gå et LP2-program til vanlig. I denne perioden kunne hun ikke engang gå en meter fri ved fot. Så jeg forstår veldig godt at folk ikke orker å trene når hunden går gjennom pubertethelv*te og man må 20 skritt tilbake i treningen. Da kan det lønne seg å drive med andre ting i en liten periode og gå tilbake til lydighetstreningen når det ikke er så mange fluer i hodet på den firbeinte. Hvis problemet ikke er der på grunn av puberteten så ville jeg ha sett annerledes på det og heller ha forsøkt å gjøre noe med saken.

Jeg vil også bare nevne at doggie-zen er veldig vanskelig å trene på et slikt nivå. I teorien er det lett; få hunden til å jobbe og la den oppnå en avstandsbelønning. Men det kan være utrolig lite effektivt i nyinnlæring, og det er ikke alltid at man kan belønne hunden sin gode avstandskommandering ved å la den løpe bort til en løpsk tispe og voldta denne. Jeg har en labrador som jeg slet mye med under lydighetstrening fordi ingen verdens ting var bedre enn å gå å snuse eller lete etter mat (som finnes overalt på bakken f.eks byen, ergo vanskelig for oss hundeeiere å kontrollere at hunden ikke går og forsterker seg selv for å være ukonsentrert). Det tok sinnsykt lang tid å få inn en god doggie-zen, og selv om det var verdt det og ga mye positivt på mange måter (hunden kom opp til elite og ble etterhvert mindre interessert i å snuse rundt), så har det aldri fungert under innkalling. Når man trener lydighet er det jo "lett" å kontrollere omgivelsene, men det er noe helt annet om hunden er løs på tur og det plutselig dukker opp en hund rundt hjørnet, eller en gammel grill med råtne pølser.

Jeg kan allikevel se for meg at det kan ha effekt om du setter opp planlagte "passeringer" med andre hunder, hvor du og hunden din er såpass langt unna at du vet at innkallingen fungerer. Når hunden kommer inn og får kjøttkaker og pølser og allslags snadder sier du "værsågod" og lar den løpe og hilse. Når hunden er såpass ferdig med hilsingen at du vet at den vil komme når du roper, så kan du igjen gjøre dette og si værsågod igjen, så hunden vet at den ikke blir satt i bånd. Men som sagt, det er vanskelig i praksis fordi du plutselig møter noen som absolutt ikke vil la dere hilse, eller fordi hunden plutselig ikke hører på innkallingen din og selvforsterker seg selv ved å stikke av. DET lærer de fort dessverre! :)

Personlig begynte jeg å korrigere min labrador når hun stakk av. Jeg trente hadde trent 100% positivt i 5 år, og det virket fryktelig lett i teorien, men i praksis var det så mye vanskeligere med en hund som har så mye interesser for omgivelsene og er sabla selvstendig. Korrigeringen gikk ut på at jeg 1) ropte på hunden, og hvis hun ikke responderte med en gang ropte jeg strengt NEI! og gjentok innkallingen med hyggelig stemme. Jeg fikk fryktelig god respons på NEI! ettersom hunden aldri hadde fått kjeft før :lol: Metode 2) gikk ut på at jeg ropte, og om hun ikke kom gikk jeg effektivt bort til henne og dyttet hun med en finger i siden, overhodet ikke vondt eller noe, men nok til at hun brøt hva enn hun holdt på med og jeg fikk ropt på henne på nytt og belønnet mye for at hun kom. Dette funket veldig bra, men dessverre har jeg fort blitt sløv og ikke orket å være helt konsekvent.

Men det er klart vanskeligere når hunden løper til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk langline for en stund (det gååår over - "jeg lover" - kanskje skift til en langline som glir lettere i terrenget/floker seg mindre?) ;) forvent litt mindre under trening der du ser han "faller lett ut" - men fortsett å tren og ikke gi deg uansett hvor håpløst det virker mange ganger ;) Korte økter ! Bare vær enda mer oppmerksom på mye mestring under trening og gjerne mye lekutvikling/trening som bare er gøy gøy gøy... ;) Starter hunden å snuse på treningsbanen, kikke etter mer spennende ting e.l. fjern han/paus han - og gi en ny sjanse.. INgen fokus - ingen gøy - hvertfall ingen selvbelønning.. ;) hadde akkuratt samme issuene med min.. Følte meg ganske frustrert, mislykket og håpløs i den perioden - men forsøk å ta tiden til hjelp - og bare tenk på at han er en UNGhund - dette er nok bare midlertidlig :) Jobb med max 2 x innkallinger (pr tur - i starten - uten fortyrrelser - og kanksje starte på nytt f.eks. hjemme - slik at han tverrsnur der først - før du generaliserer det ute?) med noe du aldri har belønnet med tidligere kanskje? En helt SYYYyyk ny leke, eller noe sinnsykt godt han aldri får ellers? husk at man må først "hjernevaske" hunden med denne lyden FØR man "tester" den ute med forstyrrelser - ellers blir innkallingen bare en valgfri greie som funker kun om det ikke er en hund eller kongle som er mer spennende....... :P Husk - det hunden gjør ofte, blir den god til.... på godt og vondt.. :P;)

Nå ble dette veldig kort og kjapt - beklager om noe er uklart, sitter på jobb ser du ... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Det er alltid konsekvensene av en operant atferd som bestemmer om den endres eller beholdes. Om hunden ikke kommer på innkalling bortsett fra i "treningsmodus", så er det "noe" som forsterker den unnlatelsen...Og da kan man kanskje ikke si at du har gjort det helt etter boka? I og med at du har en grunnmal som er tuftet på positiv trening og om du ønsker å beholde den, så er det bare en myte at "når hunden kan det så kan man stille krav". 35 års trening,læring, konkurranser og kursing har avslørt den myten.

Men... ja jeg nevnte konsekvenser og i positiv trening ønsker du vel å beholde det fundamentet? Da må hunden selv erfare att å ikke komme når du roper på den i "fri modus" medfører en konsekvens den ikke vil ha mer av. Og den konsekvensen må ikke være korrigering fra din side fordi da river du bare ned den plattformen du står på.

Slik kan du trene dette opp:

Første bud er å aldri la hunden være i "fri modus" om den ikke kommer når du roper på den. Du må snu på flisa og forutsettningen for å løpe løs er at den kommer når du roper, konsekvent og hver gang. Om ikke, kan det ikke det og det er her du må begynne å nøste. Ha på langline og bare gi hunden frihet i små kontrollerbare doser. Ikke rop den inn til å begynne med, men vent til den selv velger å komme og i det du ser at den selv tar det initiativet og det valget, da roper du på den.Trikset er å koble ordet "kom" eller hva du bruker, med atferden å løpe til deg. Det er ganske logisk egentlig. Roper du "kom hit" til en hund som er opptatt med å grave og som ikke har lært dette etter boka, så lærer den bare att å grave heter "kom hit". La oss si at du har trent en stund på dette og hunden kommer 8 av 10 ganger, da kan du begynne med konsekvens-fasen. Det vil si du gir valget kom eller ikke, så vil det å ikke komme medføre en uønsket konsekvens. Her er det ganske effektivt å ta en liten "timeout" Si ingen ting, bare gå og hent hunden og sett den i bilen for eksempel...Hunden oppdager selv konsekvensene uten at du korrigerer den og det er ganske effektiv læring det. Er frekvensen lavere, hunden kommer skjeldnere, så må du senke kriteriene og gjøre det enklere. Bruk alltid denne 80% regelen. da vet du om du må heve eller senke kriteriene.

Når du trener positivt så vil det å få lov til å være ute og jobbe med deg medføre en rekke belønninger den vil ha mer av. Lek, ball, godbit osv. Selve treningen blir positivt betinget og å fjerne et gode vil da oppleves som straff (NS). Om du begynner å korrigere i form av napp i øret rykk i line og den slags så river du bare ned den positivte plattformen og erstatter den med en negativ en. Det ønsker du vel ikke?

Lykke til med treningen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke hunden på innkalling så er den ikke klar til å være løs. Kontroller miljøet dens mens dere trener, enten ved hjelp av en lang line eller ett inngjerdet område.

Velkommen til forumet! Det er vanlig netikette å lese gjennom hele trådene før man svarer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. Det har jeg og svaret står fortsatt ved lag. Enhver hund burde ikke bli sluppet løs i ukontrollert miljø (dvs der du ikke har mulighet til å kontrollere han/hun enten ved lang line eller gjerde) før de er minst ett år. Du kan sammenligne det med at du slipper ikke et barn løs på ett kjøpesenter. Når hunden er bombesikker på innkalling i kontrollert miljø kan du ta det gradvis fra der. Dette er min mening og erfaring. Quick fixes som å slå/kaste etter hunden med båndet, ta den skikkelig eller nappe hardt i langline er metoder jeg misliker og som jeg finner forkastelig. Å oppdra en hund krever tid og tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...