Et problem eller ikke? (dominerende adferd)

[Hermes]

Nå reagerte jeg sist på innlegget til ida, ikke ditt. Vi har vel blitt enige, ja. (Skriver på mobil, og får ikke sitert, beklager det.) I forhold til enkelte andre sider ved hundens adferd, syns jeg dette normalt er en fillesak selv om jeg er enig i at det skal stoppes. Aggresjon er et problem. At en hund er litt yr er ikke et problem.

[ida]

Nå reagerte jeg sist på innlegget til ida, ikke ditt. Vi har vel blitt enige, ja. (Skriver på mobil, og får ikke sitert, beklager det.) I forhold til enkelte andre sider ved hundens adferd, syns jeg dette normalt er en fillesak selv om jeg er enig i at det skal stoppes. Aggresjon er et problem. At en hund er litt yr er ikke et problem.

Å ja, skjønte ikke det, jeg. Jo, når en bikkje jukker på en annen, uten at det er løpetid involvert, er det et problem, eller kan fort bli det. Husker den lille dachsblandingen som ble jukka på av en nuffe i Frognerparken og eierne mente at hun burde ordne opp selv. Hun la seg på rygg, prøvde å vri seg unna, søkte eierne med et fortvila blikk, uten å få hjelp. Drittfolk som ikke røska bort drittbikkja. Han var forresten den tredje eller fjerde som jukka på henne den dagen. Kanskje slik atferd er smittsom? Tispa var bare søt, men litt myk og hundene i parken behandlet henne ikke pent, selv om de ikke angrep henne i betydningen "fløy på". Vel, jukking er ikke hyggelig og dermed tillater jeg det ikke. Rulle seg i dritt, spise dritt, bære rundt på rottelik er også av ting jeg ikke tillater, fordi jeg syns det er ekkelt. Om hunden syns det er delikat og helt naturlig, driter jeg igrunnen i. Sorry alt drittpreiket.

[TrineH]

Jeg har ei tispe som sjelden sier ifra men legger seg ned på rygg å prøver og vri seg bort, evt. springe bort om det er en mulighet..

Så, om ikke eier fjerner hunden som jokker på min hund selv, så tar jeg hunden vekk.

[KarpeSkrotum]

(Skriver på mobil, og får ikke sitert, beklager det.)

OT: For å unngå slike missforståelser kan man skrive:

@Spinoza: Meldingen her

[Guest Snusmumrikk]

(Hei og velkommen til meg på forumet :-P)

Jukking er oppskrytt som problem, og det er verken særlig dominant eller utpreget stressrelatert. Min erfaring er at det er sjelden den hunden som blir jokket på bryr seg veldig. Vanskelig å helt presist hva som utløser jokkingen, men som regel er det et tegn på at hunden er gira og oppspilt, og jokker vel helst for å få utlløp for en eller annen overskuddskraft. Jeg avbryter slik adferd, men det er først og fremst av hensyn til meg selv og eieren av den andre hunden. Det ser jo unektelig litt uanstendig ut.

Det er jeg helt uenig. Jeg ser nesten aldri en hund som blir jokka på som ikke bryr seg (foreldrene mine har en berner som ikke bryr seg om andre jokker på henne, men hun tror jeg er den eneste jeg kjenner som syns det er greit). De aller fleste hunder som blir jokka på er myke, forsiktige hunder som ikke tør å si i fra. Du ser de syns det er ubehagelig, prøver å komme seg ut av situasjonen, søker støtte hos eier, men tør ikke å si i fra. Andre sier i fra at de ikke finner seg i det, andre igjen tar det som en utfordring og blir forbanna tilbake. Jokking er mobbing eller enorm provokasjon. Og/eller stress eller overslagshandling selvfølgelig. Men det betyr ikke at den andre hunden syns det er greit forde.

Ingen skal komme og fortelle meg at jeg har en "drittbikkje" fordi han har jokket noen ganger. Vi er alle enige om at det er en uting vi stopper, men noen av dere mener visst at det er ekkelt, skammelig, og uanstendig - til opplysning er dette våre kategorier, ikke hundens. Akkurat slik noen opplever at unghunden, spesielt den unge hannen, blir noe tøff i tryne ovenfor andre hanner, så kan andre oppleve at hormonene går bananas i denne alderen. Det er ikke et problem, men en tilpasning man må gjøre.

Du har ikke en drittbikkje fordi han jokker, men du er en ditteier om du ikke stopper det At det er ekkelt eller skammelig bryr jeg meg fint lite om, det er som nevnt våre kategorier. Men at det er provoserende og mobbende betyr noe for hundene. Ja, det er en tilpasning som må gjøres, og kan ikke hunden oppføre seg løs med andre hunder, så får tilpassningen være at man la være å slippe den løs med andre hunder. Eller stoppe ting før det går så langt.

Hunden min jokker skjelden på annet enn tisper rundt løpetid, men kastrerte hanner er han intens på, og det kan gå over i jokking. Om det er en form for mobbing eller om han bare er litt sekuselt forvirra veit jeg ikke, men det godtas ikke av meg, for jeg ser at kastratene missliker det sterkt. Som oftest blir de underdanige, usikre og prøver å komme seg unna den ekle situasjonen.

Min hanne tar andre hunder som jokker på han som en enorm provokasjon. Det er bare ved typisk stressjokking andre har gjort det på han, og har de gjort det en del ganger får han bare kortere og kortere lunte for hva han aksepterer av den hunden. De kan ha gått fint sammen før den andre hunden (stress) jokka på han, etterpå blir det anstrengt stemning og kortere lunte. Jokking er en skikkelig uting uansett grunn, og fullstendig uakseptabelt.

[Lola Pagola]

Så lenge tispen ikke sier fra selv, og min hund prøver seg gjentatte ganger, så tar jeg ham ned. Synes det er skikkelig ufint, og blir litt flau av å se på det rett og slett

[Carina]

Therese har sagt det meste jeg lurte på om jeg skulle si i denne tråden. For all del IKKE la hundene deres jukke på andre hunder, eller folk for den slags skyld. Og stopp dem gjerne før de kommer så langt at de faktisk jukker, hunder sender som regel mange signaler ut før de hopper opp og jukker. Det styggeste jeg ser at eiere lar sine grisete hannhunder plage tisper eller kastrater på den måten.

[tulip]

(Hei og velkommen til meg på forumet :-P)

Jukking er oppskrytt som problem, og det er verken særlig dominant eller utpreget stressrelatert. Min erfaring er at det er sjelden den hunden som blir jokket på bryr seg veldig. Vanskelig å helt presist hva som utløser jokkingen, men som regel er det et tegn på at hunden er gira og oppspilt, og jokker vel helst for å få utlløp for en eller annen overskuddskraft. Jeg avbryter slik adferd, men det er først og fremst av hensyn til meg selv og eieren av den andre hunden. Det ser jo unektelig litt uanstendig ut.

Gira og oppspilt er det samme som stresset det...

Så lenge tispen ikke sier fra selv, og min hund prøver seg gjentatte ganger, så tar jeg ham ned. Synes det er skikkelig ufint, og blir litt flau av å se på det rett og slett

Stakkars Casper syns Valpis er det deiiiiiiiiiiiligste som fins

[Lola Pagola]

*fnis* Valpis er digg! Hilsen Casper som elsker å få mammaen sin flau. I dag har han lekt med en annen dalmatinertispe, ikke ett forsøk på tullball, og han fikk så mye ros for hvor snill og høflig han var ... så ja, Valpis er nok ekstra deilig

[Benedicte]

Henger meg på de fleste her, og syns at jokking er en uting. Har opplevd både hunder som misliker dette og hunder som absolutt ignorerer det. Det er faktisk en del av sistnevnte også. Mulig det er litt rasebetinget, men jeg har jobbet med en haug hormonelle retrievere, og det er ganske tydelig at mange av hundene som blir jokket på er totalt likegyldig.

Uansett er det totalt uakseptabelt i mine øyne, uansett hvor naturlig det er. Den ene hunden min tør ikke å si ifra når hun jokkes på, men det er tydelig at hun misliker det veldig sterkt. Den andre hunden min er en "mobber" og skulle gjerne ha jokket på myke hunder for å trøkke de litt ned i søla (psykisk). Jokking virker også til å være veldig selvforsterkende, og har jeg vært litt sløv med å ikke tillate jokking en liten periode (på egne hunder altså, jeg hadde aldri stått og sett på at min egen hund jokket på noen andres), så kommer det veldig hyppig tilbake.

[Fyken]

Gira og oppspilt er det samme som stresset det...

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.

[KarpeSkrotum]

Hmmm ... interessant å høre forskjellige vinklinger på det.

[Margrete]

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.

Ok, hva sier du det er da? Altså, den er så høy (oppspilt og gira) at den om den kommer borti andre hunder lett vil hoppe på ryggen. Hunden din er kjørt så hardt opp i stress at den gjør alt for ballen ikke sant? Noe sier meg at du har IPO/Ssch hund? Da "trenger" du det stresset. For det er ikke annet enn kontrollert stress, det ser du jo om han klarer å bryte og kommer seg bort til en annen hund og hopper på ryggen hans.

Jokking er ikke lov i min verden overhodet, uansett grunn eller årsak. Jeg ser på det som alt annet enn dominans jeg da. En hund som er dominant, trenger ikke å bruke slike midler for å hevde seg Det kan være usikkerhet som fler har nevnt, det kan være teite unghundtakter eller stress tenker jeg. Så alt annet enn dominans er min mening. Flere mener at min hund er dominant (hehehehe), selv om han gjør alt for unngå bråk og legger hodet på skuldrene på "motstander" så er han ikke dominant for fem flate øre, han er usikker og går til midler som slettes ikke er så lurt

[Guest 2ne]

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

[Margrete]

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

og der sa 2ne det jeg prøvde å si i mitt forrige innlegg... Ble mye prat og lite innhold det ser jeg nå

[Trulte70]

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

Nei, når vi trener og hunden er i det moduset der, så merker han ikke engang at det er tisper med løpetid på banen

[Fyken]

Vel, min hund er i verste unghundalder og er helt manisk på å hilse på andre hunder bl.a. fordi vi ikke har trent nok i lag med andre, så ja, han kan finne på å bryte f.eks. en FVF eller skjeine avsted på vei ut til en apport for å hilse på andre hunder, selv når han er sånn som jeg beskriver overfor. Men nå var det vel egentlig hva som leder til jukking som var temaet, ikke heite unghundshormonbomber. Kan vi kanskje si at det finnes flere former for stress, og at noen av dem fører til overslagshandlinger som jukking, andre til piping, andre igjen til bjeffing osv? Å bare si at det skyldes "stress" blir for lite nyansert og forenklet for en detaljfetishist som meg.