Gå til innhold
Hundesonen.no

Et problem eller ikke? (dominerende adferd)


Recommended Posts

Skrevet

Nå reagerte jeg sist på innlegget til ida, ikke ditt. Vi har vel blitt enige, ja. (Skriver på mobil, og får ikke sitert, beklager det.) I forhold til enkelte andre sider ved hundens adferd, syns jeg dette normalt er en fillesak selv om jeg er enig i at det skal stoppes. Aggresjon er et problem. At en hund er litt yr er ikke et problem.

Skrevet

Nå reagerte jeg sist på innlegget til ida, ikke ditt. Vi har vel blitt enige, ja. (Skriver på mobil, og får ikke sitert, beklager det.) I forhold til enkelte andre sider ved hundens adferd, syns jeg dette normalt er en fillesak selv om jeg er enig i at det skal stoppes. Aggresjon er et problem. At en hund er litt yr er ikke et problem.

Å ja, skjønte ikke det, jeg. Jo, når en bikkje jukker på en annen, uten at det er løpetid involvert, er det et problem, eller kan fort bli det. Husker den lille dachsblandingen som ble jukka på av en nuffe i Frognerparken og eierne mente at hun burde ordne opp selv. Hun la seg på rygg, prøvde å vri seg unna, søkte eierne med et fortvila blikk, uten å få hjelp. Drittfolk som ikke røska bort drittbikkja. Han var forresten den tredje eller fjerde som jukka på henne den dagen. Kanskje slik atferd er smittsom? Tispa var bare søt, men litt myk og hundene i parken behandlet henne ikke pent, selv om de ikke angrep henne i betydningen "fløy på". Vel, jukking er ikke hyggelig og dermed tillater jeg det ikke. Rulle seg i dritt, spise dritt, bære rundt på rottelik er også av ting jeg ikke tillater, fordi jeg syns det er ekkelt. Om hunden syns det er delikat og helt naturlig, driter jeg igrunnen i. Sorry alt drittpreiket.

Skrevet

Jeg har ei tispe som sjelden sier ifra men legger seg ned på rygg å prøver og vri seg bort, evt. springe bort om det er en mulighet..

Så, om ikke eier fjerner hunden som jokker på min hund selv, så tar jeg hunden vekk.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

(Hei og velkommen til meg på forumet :-P)

Jukking er oppskrytt som problem, og det er verken særlig dominant eller utpreget stressrelatert. Min erfaring er at det er sjelden den hunden som blir jokket på bryr seg veldig. Vanskelig å helt presist hva som utløser jokkingen, men som regel er det et tegn på at hunden er gira og oppspilt, og jokker vel helst for å få utlløp for en eller annen overskuddskraft. Jeg avbryter slik adferd, men det er først og fremst av hensyn til meg selv og eieren av den andre hunden. Det ser jo unektelig litt uanstendig ut.

Det er jeg helt uenig. Jeg ser nesten aldri en hund som blir jokka på som ikke bryr seg (foreldrene mine har en berner som ikke bryr seg om andre jokker på henne, men hun tror jeg er den eneste jeg kjenner som syns det er greit). De aller fleste hunder som blir jokka på er myke, forsiktige hunder som ikke tør å si i fra. Du ser de syns det er ubehagelig, prøver å komme seg ut av situasjonen, søker støtte hos eier, men tør ikke å si i fra. Andre sier i fra at de ikke finner seg i det, andre igjen tar det som en utfordring og blir forbanna tilbake. Jokking er mobbing eller enorm provokasjon. Og/eller stress eller overslagshandling selvfølgelig. Men det betyr ikke at den andre hunden syns det er greit forde.

Ingen skal komme og fortelle meg at jeg har en "drittbikkje" fordi han har jokket noen ganger. Vi er alle enige om at det er en uting vi stopper, men noen av dere mener visst at det er ekkelt, skammelig, og uanstendig - til opplysning er dette våre kategorier, ikke hundens. Akkurat slik noen opplever at unghunden, spesielt den unge hannen, blir noe tøff i tryne ovenfor andre hanner, så kan andre oppleve at hormonene går bananas i denne alderen. Det er ikke et problem, men en tilpasning man må gjøre.

Du har ikke en drittbikkje fordi han jokker, men du er en ditteier om du ikke stopper det :) At det er ekkelt eller skammelig bryr jeg meg fint lite om, det er som nevnt våre kategorier. Men at det er provoserende og mobbende betyr noe for hundene. Ja, det er en tilpasning som må gjøres, og kan ikke hunden oppføre seg løs med andre hunder, så får tilpassningen være at man la være å slippe den løs med andre hunder. Eller stoppe ting før det går så langt.

Hunden min jokker skjelden på annet enn tisper rundt løpetid, men kastrerte hanner er han intens på, og det kan gå over i jokking. Om det er en form for mobbing eller om han bare er litt sekuselt forvirra veit jeg ikke, men det godtas ikke av meg, for jeg ser at kastratene missliker det sterkt. Som oftest blir de underdanige, usikre og prøver å komme seg unna den ekle situasjonen.

Min hanne tar andre hunder som jokker på han som en enorm provokasjon. Det er bare ved typisk stressjokking andre har gjort det på han, og har de gjort det en del ganger får han bare kortere og kortere lunte for hva han aksepterer av den hunden. De kan ha gått fint sammen før den andre hunden (stress) jokka på han, etterpå blir det anstrengt stemning og kortere lunte. Jokking er en skikkelig uting uansett grunn, og fullstendig uakseptabelt.

Skrevet

Så lenge tispen ikke sier fra selv, og min hund prøver seg gjentatte ganger, så tar jeg ham ned. Synes det er skikkelig ufint, og blir litt flau av å se på det rett og slett :lol:

Skrevet

Therese har sagt det meste jeg lurte på om jeg skulle si i denne tråden. For all del IKKE la hundene deres jukke på andre hunder, eller folk for den slags skyld. Og stopp dem gjerne før de kommer så langt at de faktisk jukker, hunder sender som regel mange signaler ut før de hopper opp og jukker. Det styggeste jeg ser at eiere lar sine grisete hannhunder plage tisper eller kastrater på den måten.

Skrevet

(Hei og velkommen til meg på forumet :-P)

Jukking er oppskrytt som problem, og det er verken særlig dominant eller utpreget stressrelatert. Min erfaring er at det er sjelden den hunden som blir jokket på bryr seg veldig. Vanskelig å helt presist hva som utløser jokkingen, men som regel er det et tegn på at hunden er gira og oppspilt, og jokker vel helst for å få utlløp for en eller annen overskuddskraft. Jeg avbryter slik adferd, men det er først og fremst av hensyn til meg selv og eieren av den andre hunden. Det ser jo unektelig litt uanstendig ut.

Gira og oppspilt er det samme som stresset det...

Så lenge tispen ikke sier fra selv, og min hund prøver seg gjentatte ganger, så tar jeg ham ned. Synes det er skikkelig ufint, og blir litt flau av å se på det rett og slett laugh.gif

:lol: Stakkars Casper syns Valpis er det deiiiiiiiiiiiligste som fins :lol:

Skrevet

*fnis* Valpis er digg! Hilsen Casper som elsker å få mammaen sin flau. I dag har han lekt med en annen dalmatinertispe, ikke ett forsøk på tullball, og han fikk så mye ros for hvor snill og høflig han var :D... så ja, Valpis er nok ekstra deilig :lol:

Skrevet

Henger meg på de fleste her, og syns at jokking er en uting. Har opplevd både hunder som misliker dette og hunder som absolutt ignorerer det. Det er faktisk en del av sistnevnte også. Mulig det er litt rasebetinget, men jeg har jobbet med en haug hormonelle retrievere, og det er ganske tydelig at mange av hundene som blir jokket på er totalt likegyldig.

Uansett er det totalt uakseptabelt i mine øyne, uansett hvor naturlig det er. Den ene hunden min tør ikke å si ifra når hun jokkes på, men det er tydelig at hun misliker det veldig sterkt. Den andre hunden min er en "mobber" og skulle gjerne ha jokket på myke hunder for å trøkke de litt ned i søla (psykisk). Jokking virker også til å være veldig selvforsterkende, og har jeg vært litt sløv med å ikke tillate jokking en liten periode (på egne hunder altså, jeg hadde aldri stått og sett på at min egen hund jokket på noen andres), så kommer det veldig hyppig tilbake.

Skrevet

Gira og oppspilt er det samme som stresset det...

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.
Skrevet

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.

Ok, hva sier du det er da? Altså, den er så høy (oppspilt og gira) at den om den kommer borti andre hunder lett vil hoppe på ryggen. Hunden din er kjørt så hardt opp i stress at den gjør alt for ballen ikke sant? Noe sier meg at du har IPO/Ssch hund? Da "trenger" du det stresset. For det er ikke annet enn kontrollert stress, det ser du jo om han klarer å bryte og kommer seg bort til en annen hund og hopper på ryggen hans.

Jokking er ikke lov i min verden overhodet, uansett grunn eller årsak. Jeg ser på det som alt annet enn dominans jeg da. En hund som er dominant, trenger ikke å bruke slike midler for å hevde seg ;) Det kan være usikkerhet som fler har nevnt, det kan være teite unghundtakter eller stress tenker jeg. Så alt annet enn dominans er min mening. Flere mener at min hund er dominant (hehehehe), selv om han gjør alt for unngå bråk og legger hodet på skuldrene på "motstander" så er han ikke dominant for fem flate øre, han er usikker og går til midler som slettes ikke er så lurt ;)

Skrevet

Ikke helt enig. En hund kan være i mange slags modus, og jeg kjører ofte min hund oppi meget høy intensitet under trening av enkelte øvelser, som f.eks. apportering, møne- og stigeklatring, FVF og feltsøk. Da er den både oppspilt og gira, men fullt konsentrert og det er nesten om vi har en telepatisk kontakt. Jeg vil bestemt mene at det er galt å benevne dette som stress. Om det da dukker opp en annen hund som gjør at han bryter, så kan han fort komme til å hoppe opp og jokke. Når vi møter hunder han gjerne vil hilse på, men ikke får lov å komme bort til, så begynner han å pipe og skjelve, tripper rundt meg i ring, hopper opp på meg og dytter meg med labbene, bjeffer og viser stor frustrasjon. Da er kontakt totalt fraværende, ørene virker helt avslått og i ekstreme tilfeller kan han til og med tisse på seg. DET er hva jeg kaller stress, og da jukker han aldri.

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? :icon_confused: Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

Skrevet

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? :icon_confused: Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

og der sa 2ne det jeg prøvde å si i mitt forrige innlegg... Ble mye prat og lite innhold det ser jeg nå :P

Skrevet

En hund som er oppspilt og gira, men så konsentrert at hunden og føreren nesten har telepatisk kontakt, ville vel ikke hoppa opp og jokka på en annen hund om den kom bort? :icon_confused: Det er ikke hva JEG kaller en konsentrert hund, ihvertfall..

Nei, når vi trener og hunden er i det moduset der, så merker han ikke engang at det er tisper med løpetid på banen :D

Skrevet

Vel, min hund er i verste unghundalder og er helt manisk på å hilse på andre hunder bl.a. fordi vi ikke har trent nok i lag med andre, så ja, han kan finne på å bryte f.eks. en FVF eller skjeine avsted på vei ut til en apport for å hilse på andre hunder, selv når han er sånn som jeg beskriver overfor. Men nå var det vel egentlig hva som leder til jukking som var temaet, ikke heite unghundshormonbomber. Kan vi kanskje si at det finnes flere former for stress, og at noen av dem fører til overslagshandlinger som jukking, andre til piping, andre igjen til bjeffing osv? Å bare si at det skyldes "stress" blir for lite nyansert og forenklet for en detaljfetishist som meg. :devilbanana:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...