Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting..


Alidahol
 Share

Recommended Posts

Har hatt valpen min i litt over 2 uker, og alt går egentlig supert! :wub: Men synes hun er helt intens med valpebitingen når hun først setter igang, så er litt usikker på om det bare er jeg som ikke vet helt hva som er vanlig, eller om jeg gjør noe feil som gjør at hun blir vant med at det er greit å bite.

Har fra dag 1 sagt nei når hun har begynt å bite, og avsluttet lek/gått unna/løftet henne unna, men dette har oftest motsatt effekt, blir jo mye gøyere å bite på oss da!

Har etter tips prøvd å si høyt AU eller lage klynkelyder når hun biter, "bite" tilbake litt med å holde henne fast over snuten som hundemamma gjør, og så si nei. Gir henne ofte en biteleke som etter å ha prøvd disse metodene, om de funker eller ikke, men noen ganger har hun bare oversett disse også!

Når det skjer så bruker vi time-out eller legger henne på rygg og sier nei, som vi fikk råd om hos av oppdretter, men dette hjelper heller ikke noe særlig.

Altså, hun er jo en veldig søt og snill hund, og alt av dette hjelper en gang i blant, men når hun er "på" som verst tar det laaaaang tid før noe av dette hjelper, og jeg må vente tålmodig på at lekene skal bli mer interessant enn meg...

Er hun bare en vanlig liten hund som gjør litt opprør og prøver å tøye grensene (og som antakeligvis vil slutte etterhvert?) eller tror dere hun begynner å lære at det er greit? Er min første hund, så er litt usikker, og vil ikke at hun skal lære at det er greit! :icon_redface::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en veldig dårlig nyhet: 2 uker er ikke lenge, du må nok regne med valpebiting en stund til... Velg en metode og hold deg til den ("piping så ignorering funker på de fleste), å bytte metoder bare forvirrer og gjør at det tar enda lenger tid. For det vil ta litt tid, avhengig av valpen og hvor konsekvente dere er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

What (s)he said. Stort mer er det egentlig ikke å si om den saken ;)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bet vel kanskje litt over en måned, jeg løfta den opp bærte den på kjøkkenet til senga si og lukte igjen døra og ga hun bare en time-out.. Også fikk hun ros hver gang hun tygde på det hun fikk lov til :)

Vicky var en periode helt rå til å jakte føtter :lol: Alt det andre hun tygde i filler var vel bare snakk om å prøve å begrense tilgangen :P Først når hun ble rundt året at hun ga seg med tygging av alt som ikke skulle tygges :) (Så det er ikke så lenge hun ga seg med det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo blir straks 5 mnd. Og jeg kan inrømme at det ikke er så altfro mange uker siden jeg ikke i min villeste fantasi kunne skjønne hvordan han noen gang skulle bli en hund som ikke beit og beit, og plutselig ramlet tenna ut en etter en og med det stoppet bitingen mer eller mindre opp gitt, nå er det litt biting hvis han ikke helt vet hva han skal finne på, men da bytter vi ut armer og bein med noe han kan bite på og gjerne bryne hodet sitt litt på. Dette funket ikke tidligere, men nå er det ikke noe problem. Så jeg sier som de andre, bare ha tålmodighet for plutselig stopper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Hehe, de er jo søsken så :) Jo, har jo i grunnen skjønt at det ikke er så mye jeg kan gjøre med det, annet enn å gjøre som du og ignorere henne og evt. gi henne en tyggeleke. Nå har hun forresten begynt å bite litt mindre, så du og de andre hadde nok rett med at jeg bare måtte ha tålmodighet! :) Har en biteleke i semsket skinn og en pipebamse som hun tydeligvis elsker :P Klem fra Xena til Kamar! :)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

Du har nok helt rett i at vi begge har noe å lære, som sagt til anebanana er hun allerede begynt å bite mindre! :lol: Hadde vel i grunn ikke tenkt å være hundemamma, men var en stund veldig usikker på om det var mer enn valpebiting, også kom noen med tips om det, så prøvde det ut :icon_redface: Når du nevner det, så er hun allerede blitt kjempe flink og gå bort til døren når hun må tisse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...