Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebiting..


Alidahol
 Share

Recommended Posts

Har hatt valpen min i litt over 2 uker, og alt går egentlig supert! :wub: Men synes hun er helt intens med valpebitingen når hun først setter igang, så er litt usikker på om det bare er jeg som ikke vet helt hva som er vanlig, eller om jeg gjør noe feil som gjør at hun blir vant med at det er greit å bite.

Har fra dag 1 sagt nei når hun har begynt å bite, og avsluttet lek/gått unna/løftet henne unna, men dette har oftest motsatt effekt, blir jo mye gøyere å bite på oss da!

Har etter tips prøvd å si høyt AU eller lage klynkelyder når hun biter, "bite" tilbake litt med å holde henne fast over snuten som hundemamma gjør, og så si nei. Gir henne ofte en biteleke som etter å ha prøvd disse metodene, om de funker eller ikke, men noen ganger har hun bare oversett disse også!

Når det skjer så bruker vi time-out eller legger henne på rygg og sier nei, som vi fikk råd om hos av oppdretter, men dette hjelper heller ikke noe særlig.

Altså, hun er jo en veldig søt og snill hund, og alt av dette hjelper en gang i blant, men når hun er "på" som verst tar det laaaaang tid før noe av dette hjelper, og jeg må vente tålmodig på at lekene skal bli mer interessant enn meg...

Er hun bare en vanlig liten hund som gjør litt opprør og prøver å tøye grensene (og som antakeligvis vil slutte etterhvert?) eller tror dere hun begynner å lære at det er greit? Er min første hund, så er litt usikker, og vil ikke at hun skal lære at det er greit! :icon_redface::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en veldig dårlig nyhet: 2 uker er ikke lenge, du må nok regne med valpebiting en stund til... Velg en metode og hold deg til den ("piping så ignorering funker på de fleste), å bytte metoder bare forvirrer og gjør at det tar enda lenger tid. For det vil ta litt tid, avhengig av valpen og hvor konsekvente dere er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

What (s)he said. Stort mer er det egentlig ikke å si om den saken ;)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund bet vel kanskje litt over en måned, jeg løfta den opp bærte den på kjøkkenet til senga si og lukte igjen døra og ga hun bare en time-out.. Også fikk hun ros hver gang hun tygde på det hun fikk lov til :)

Vicky var en periode helt rå til å jakte føtter :lol: Alt det andre hun tygde i filler var vel bare snakk om å prøve å begrense tilgangen :P Først når hun ble rundt året at hun ga seg med tygging av alt som ikke skulle tygges :) (Så det er ikke så lenge hun ga seg med det :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leo blir straks 5 mnd. Og jeg kan inrømme at det ikke er så altfro mange uker siden jeg ikke i min villeste fantasi kunne skjønne hvordan han noen gang skulle bli en hund som ikke beit og beit, og plutselig ramlet tenna ut en etter en og med det stoppet bitingen mer eller mindre opp gitt, nå er det litt biting hvis han ikke helt vet hva han skal finne på, men da bytter vi ut armer og bein med noe han kan bite på og gjerne bryne hodet sitt litt på. Dette funket ikke tidligere, men nå er det ikke noe problem. Så jeg sier som de andre, bare ha tålmodighet for plutselig stopper det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren biter han også, altså. Valper er ikke så ulike hverandre, og igjen så er han faktisk den enkleste valpen jeg har hatt. Og tenk så det klør i de tenna der, da! Det som nytter på Kamar, som det også gjorde på andre hunden vi har (han har bikket året nå), er å bare putte han ned om han sitter på fanget, og gå vår vei og lukke døra. Så finner han straks på noe som er enda spennende å bite på. Det som også funker er å bytte ut hånda eller nesa vår med et griseøre, så bytter han kjapt fokus.

Han er også glad i å leke, men når han har bitetrangen sin, så har jeg en bitepute i jute som han liker å gnafse på. Det nytter faktisk ikke å si nei eller legge ham på rygg eller at vi må pipe og hva det nå måtte være, og tålmodigheten min for det er ikke så stor. Holde ham over snuta ville gira han enda mer opp, og det nytter heller ikke, så den biten ville jeg lagt fra meg uansett (for vi er ingen hundemammaer ...).

Just sit back and relax, hun mener ikke noe vondt med det. Valper er bare sånn, de. Og de gir seg ikke med det første, for å si det sånn. Som Loke sier, det har bare gått 2 uker, og 2 uker er ingenting!

En lignende bitepute har vi, jute er også kraftig stoff, og han kan gjerne tygge seg grønn på den:

Bitepute%20Gappay%20med%203%20handtak.jpg

Kan kjøpes her: http://www.compizoo.no/index.php?main_page=product_info&cPath=57_148_152&products_id=637

Hehe, de er jo søsken så :) Jo, har jo i grunnen skjønt at det ikke er så mye jeg kan gjøre med det, annet enn å gjøre som du og ignorere henne og evt. gi henne en tyggeleke. Nå har hun forresten begynt å bite litt mindre, så du og de andre hadde nok rett med at jeg bare måtte ha tålmodighet! :) Har en biteleke i semsket skinn og en pipebamse som hun tydeligvis elsker :P Klem fra Xena til Kamar! :)

Men helt generelt; valpen tøyer ikke grenser, den lærer. Valpen gjør ikke opprør, den lærer. Både du og valpen har sannsynligvis veldig mye å lære, og du vil få problemer om du har planer om å agere hundemamma, for det er du ikke og det kan du ikke være under noen omstendighet.

Vær snill og grei, overse og leit fram alt du eier og har av tålmodighet - og litt til. Gi det et par-tre måneder til så skal du se du sannsynligvis har en hund som både tisser ute og har slutta å bite på alt den ser ;)

Du har nok helt rett i at vi begge har noe å lære, som sagt til anebanana er hun allerede begynt å bite mindre! :lol: Hadde vel i grunn ikke tenkt å være hundemamma, men var en stund veldig usikker på om det var mer enn valpebiting, også kom noen med tips om det, så prøvde det ut :icon_redface: Når du nevner det, så er hun allerede blitt kjempe flink og gå bort til døren når hun må tisse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...