Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Har ikke vært ringside ved så mange staffeutstillinger egentlig, men det som har vært felles ved de jeg HAR sett, har vært hannhunder i fleng som skuler og brumler mot sidemann. (joda, forsåvidt tisper også). Det er mye lyd, mye "halvkuede" (syns JEG det ser ut som) hunder som egentlig ikke ser ut til å ha burde vært så tett på "fremmede" hunder som de er i en utstillingsring.

Så var vi i snakk med en svensk oppdretter av rasen her nå, og h*n forteller oss at i Sverige så vil hunder som brumler eller kødder med "nabohund" få EN advarsel, gir de seg ikke med brumlinga da, så er det RETT ut av ringen!

Dette imponerer meg. Og jeg tenker SÅNN skulle det vært her i landet også. For det er jo tross alt sånn at de "mestvinnende" individene går forann de med topp gemytt når det kommer til avl.... Og på en rase som staffen, så er vel kanskje gemytt det som burde vært satt først?

Formeninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemytt er selvfølgelig viktig, men man skal huske at mange hunders "gemytt" gjenspeiler eiers treningsfilosofi om en kan kalle det det, ofte veldig godt.

IMO, hunder som brummer og "bøller" med andre hunder i utstillingsringen er enten dårlig/feil sosialiserte og miljøtrente eller de har "dårlig gemytt" (det er egentlig et syltynt begrep, men vi får bruke det for sakens skyld). Begge deler burde kvalifisere til diskvalifisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er delvis enig med siste taler, MEN utstilling er langt fra en dagligdags situasjon for en hund. Mange hunder i ringen er utsatt for mye stress og uvante situasjoner på en utstilling, og kan være fungerer helt utmerket i hverdagen. Men ja, en del strengere burde man være, og en hund med stabilt gemytt bør jo takle en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Formeninger?

Denne diskusjonen igjen?

Dette ble tatt opp i denne tråden, da uten direkte rasefokus, med mange gode svar.

IMO, hunder som brummer og "bøller" med andre hunder i utstillingsringen er enten dårlig/feil sosialiserte og miljøtrente eller de har "dårlig gemytt" (det er egentlig et syltynt begrep, men vi får bruke det for sakens skyld). Begge deler burde kvalifisere til diskvalifisering.

Du har ikke mye peiling på f.eks bullehunder ser jeg. Det finnes raseforskjeller når det kommer til gemytt med rot i historie, tradisjon og bruksområde. Noe som er uønsket i ditt hundehold kan være helt uproblematisk i mitt. Det betyr ikke at det er noe galt med hverken hund, eier eller oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg ville ikke ønsket at fremmede hunder bøllet med vår på utstilling. Helt kategorisk og uavhengig av rase bør hunden oppføre seg hyggelig og positivt i samvær med andre hunder. Så enkelt er det.

Hvordan du vil ha ting hjemme er selvfølgelig opp til deg. Men som sagt, hunder som oppfører seg slik TS beskriver bør ikke stilles, evt ikke sammen med andre hunder. Det er dårlig for alle parter i den situasjonen.

Jeg er delvis enig med siste taler, MEN utstilling er langt fra en dagligdags situasjon for en hund. Mange hunder i ringen er utsatt for mye stress og uvante situasjoner på en utstilling, og kan være fungerer helt utmerket i hverdagen. Men ja, en del strengere burde man være, og en hund med stabilt gemytt bør jo takle en del.

Vi vil ha stødige, gode og trygge hunder, vil vi ikke? Slike bør takle en utstillingssituasjon helt greit med den riktige treninga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt kategorisk og uavhengig av rase bør hunden oppføre seg hyggelig og positivt i samvær med andre hunder. Så enkelt er det.

Selvsagt er det ikke så enkelt. Hunder er forskjellige, raser er forskjellige, og folk ønsker forskjellige egenskaper. Noen hunder er, og skal være reserverte til mennesker f.eks, det vil man se i utstillingsringen. Andre kan ha lav toleranse for andre hunder men veier opp for det med andre positive egenskaper. Det bør være eierne - raseentusiastene - av rasene som definerer hva som er problematisk og rasetypisk eller ikke, så lenge det ikke skader andre. Om staffe eierne ikke har noe problem med litt brumling, og så lenge hundene er under kontroll, så er det ikke verre enn at folk holder seg unna nevnte rase når de skal velge hund. Alle raser har negative egenskaper, alle raser har quirks og svakheter, det som er viktig er at man er åpne om dette slik at folk kan ta informerte valg om hva de ønsker seg i en hund. Folk har forskjellige mål for sitt hundehold, og trives med forskjellige ting, sant? At normal atferd for en rase vises i utstillingsringen er ikke problematisk, det kan være positivt faktisk. Igjen, hundene skal selvsagt være under kontroll.

For min del er det egenskapene som tradisjonelt sett går hånd i hånd med deres lavere toleranse for andre hunder, nettopp årsakene til at jeg har valgt de rasene som jeg gjør og som jeg trives så godt med.

Les gjerne tråden jeg linket til, jeg tror ikke jeg har tid til å gjenta meg selv i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellige egenskaper ja, selvfølgelig. Reservert, ikke noe problem. Lav toleranse, okei, men ikke sint og gal. Men jeg oppfatter disse hundene som TS beskriver som usikre, småredde og potensielt ustabile. Slikt kan jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at noen med vettet i behold faktisk ønsker av en hund, og kanskje spesielt ikke slike hunder.

Her må vi skille eplet fra tomaten, eller hvordan vi skal si det. Jeg oppfattet dette til å handle om hunder med problemer, usikre og kanskje stressa hunder.

Brumling må de gjerne drive med. Gjeterterroristen i huset her brummer, knurrer og bjeffer til meg omtrent daglig - og biter, for den saks skyld. Men alt til sin tid og i utstillingsringen er vi snille og hyggelige med både folk og dyr. Det handler ikke så mye om å gjøre det bra på utstillinga, men om at akkurat den aktiviteten - på lik linje med omtrent all annen aktivitet - er ment å skulle være morsomt, hyggelig og positivt for både oss og de som befinner seg i umiddelbar nærhet.

Men jeg lover å lese tråden du linket til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg oppfatter disse hundene som TS beskriver som usikre, småredde og potensielt ustabile.

Igjen, jeg gjetter at du har lite erfaring og kunnskap om bullehunders historie, bruksområder og egenskaper. En bullehund kan være intolerant mot andre hunder av samme kjønn uten at den er hverken redd eller ustabil. Det er gjennom dens funksjon som kamphund for mange herrans år siden at den også fikk andre ettertraktelige egenskaper som gjør den til en yndet familiehund.

Jeg oppfattet dette til å handle om hunder med problemer, usikre og kanskje stressa hunder.

Vet du, jeg stoler ikke lenger på andres tolkning av atferd jeg, spesielt ikke annenhåndserfaring som dette er. Jeg stoler ikke alltid engang på hundenerders tolkninger, spesielt om raser de ikke har særlig kunnskap om. Folk tolker de rareste ting som aggresjon eller frykt eller hva det nå måtte være. Mange bullehunders "aggresjon" kan være ren jaktlyst for eksempel.

Brumling må de gjerne drive med.

For andre er det helt uakseptabelt. Du synes reservert er helt greit, andre ikke. Noen ønsker hunder som ikke lar seg håndtere av fremmede sånn helt uten videre, for meg er veldig uvant og det ville vært verdt en advarsel og mer til i utstillingsringen til bulleraser. Det er nettopp poenget mitt. Det skal være forskjellige terskler for hva som aksepteres av atferd i de forskjellige utstillingsringene, det er et resultat av at vi har så mange raser. Slik at vi kan finne en som passer nettopp oss, og få et hundehold både vi og hundene kan trives med.

Du er kategorisk og problematiserer atferd innen en rase du ikke kan noe om, eller (jeg gjetter) har noen interesse av, når nevnte atferd ikke nødvendigvis er problematisk for eierne eller rasemiljøet. Slikt er uheldig mener jeg da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gemytt er selvfølgelig viktig, men man skal huske at mange hunders "gemytt" gjenspeiler eiers treningsfilosofi om en kan kalle det det, ofte veldig godt.

IMO, hunder som brummer og "bøller" med andre hunder i utstillingsringen er enten dårlig/feil sosialiserte og miljøtrente eller de har "dårlig gemytt" (det er egentlig et syltynt begrep, men vi får bruke det for sakens skyld). Begge deler burde kvalifisere til diskvalifisering.

Ja, det er vel dette jeg tenker også :)

Da har du kankje ikke vært rundt en basenjiring? Haha.

Hehe, nei når du sier det, så har jeg ikke det. Okei, det blir neste utstilling ;) hehe.

Selvsagt er det ikke så enkelt. Hunder er forskjellige, raser er forskjellige, og folk ønsker forskjellige egenskaper. Noen hunder er, og skal være reserverte til mennesker f.eks, det vil man se i utstillingsringen. Andre kan ha lav toleranse for andre hunder men veier opp for det med andre positive egenskaper. Det bør være eierne - raseentusiastene - av rasene som definerer hva som er problematisk og rasetypisk eller ikke, så lenge det ikke skader andre. Om staffe eierne ikke har noe problem med litt brumling, og så lenge hundene er under kontroll, så er det ikke verre enn at folk holder seg unna nevnte rase når de skal velge hund. Alle raser har negative egenskaper, alle raser har quirks og svakheter, det som er viktig er at man er åpne om dette slik at folk kan ta informerte valg om hva de ønsker seg i en hund. Folk har forskjellige mål for sitt hundehold, og trives med forskjellige ting, sant? At normal atferd for en rase vises i utstillingsringen er ikke problematisk, det kan være positivt faktisk. Igjen, hundene skal selvsagt være under kontroll.

For min del er det egenskapene som tradisjonelt sett går hånd i hånd med deres lavere toleranse for andre hunder, nettopp årsakene til at jeg har valgt de rasene som jeg gjør og som jeg trives så godt med.

Les gjerne tråden jeg linket til, jeg tror ikke jeg har tid til å gjenta meg selv i dag.

PÅkker da :P Skal jeg bare klare å gjenta andre idag da, når jeg endelig tar et steg tilbake på sonen her :P Beklager.

Men det var staffen jeg hengte meg opp i denne gangen, og derfor ble det denne jeg nevnte også.

Og, for å ta en generelt svar på det du skriver...

I Sverige mener de tydeligvis at en staffe IKKE skal brumle og bølle i ringen, siden hundene der blir forvist (etter en advarsel). Hvorfor skal vi da godta det i Norge?

Ozzy, en av staffene i vår omgangskrets kan bølle og brumle mot enkelte hunder. Det er bare noen han ikke liker. Så enkelt er det. Mens andre kan han være kjempe fin mot.

Han er ikke blitt stilt mange gangene (altfor stor for standarden), men på de to utstillingene vi blandt annet var på i fjor sommer, så travet han rundt i ringen med verdens mest avslappede holdning (så lenge han visste hvor "faren" hans var :P) og brydde seg ikke om brumling fra andre kanter. DET er er gemytt jeg vil se i en utstillingsring! En hund som ser ut til å takle slike ting på strak labb og ikke la seg provosere av andre hunder som den kun opplever i få minutter av gangen.

Er jeg for kresen??

Ikke at staffe noengang vil komme i mitt hus sånn sett da. Jeg ELSKER rasen, og digger deres herlige lykkelige vesen, men jeg trenger ingen bulldoser :P hehe. Og terrier delen taler meg i mot :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man ville ha en hund som er intolerant mot andre hunder, og samtidig utsette den for den påkjenninga det da må være å delta på ei utstilling? Det høres ikke spesielt hyggelig ut, spør du meg.

Det er helt riktig, jeg har ikke inngående kunnskaper eller årevis erfaring med bullehunder som du sier, men jeg mener å vite såpass mye om hunders historie, biologi og atferd at jeg mener å kunne påstå med godt trykk at hunder som er intolerant (for å bruke dine ord) overfor andre hunder ikke bør få omgås andre hunder såpass tett som det vil bli i ei utstilling. Det er kanskje først og fremst negativt for din hund, men også for de andre.

Men det er bra, du skal ikke stole altfor mye på hvermansens tolkning av atferd. Det er bra du unngår det, og jeg er 100% enig i at man altfor lett roper opp om aggresjon og ufyseligheter om bikkja gjør noe "feil".

Og igjen, jeg tolket TS til å snakke om hunder som faktisk er usikre og potensielt ustabile, jeg tolket sånn sett ikke TS' beskrivelse av hundene slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige mener de tydeligvis at en staffe IKKE skal brumle og bølle i ringen, siden hundene der blir forvist (etter en advarsel). Hvorfor skal vi da godta det i Norge?

Vel, dette er ikke min erfaring.

Men hva svenskene gjør bryr jeg meg ikke så mye om for å være helt ærlig, ikke på en rase jeg ikke engasjerer meg så voldsomt i. Men det er klart det finnes raseforskjeller mellom landene også, uten at det er problematisk. At det aksepteres andre ting en plass og noe annet en annen plass. Dommere har jo også sine individuelle terskler.

Om staffemiljøet i Sverige synes det er problematisk med brumling, så for all del, straff det i utstillingsringen. Jeg er ikke enig, men jeg har intet problem med det. Det er jo nettopp poenget mitt også, at det må være opp til raseentusiastene å få definere slikt. Jeg personlig mener at utstillingsstaffen har langt større problemer enn litt hannhundbrumling å ta tak i, men så kommer jeg aldri til å kjøpe noen utstillingsstaff heller.

Han er ikke blitt stilt mange gangene (altfor stor for standarden), men på de to utstillingene vi blandt annet var på i fjor sommer, så travet han rundt i ringen med verdens mest avslappede holdning (så lenge han visste hvor "faren" hans var :P) og brydde seg ikke om brumling fra andre kanter. DET er er gemytt jeg vil se i en utstillingsring!

Jeg vil tippe dette premieres jeg? Det er både rasetypisk og ønskelig. Men det betyr jo ikke at litt utagering er noen krise heller. To tanker i et hode, fullt mulig. ;)

Men hvorfor er det så viktig for deg hvordan staffen oppfører seg i en utstillingsring når du selv skriver at du ikke har interesse for rasen? Hvordan er det relevant? Og om det ikke er problematisk for eierne, rasemiljøet og entusiastene, hvilken rolle spiller det egentlig da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tippe dette premieres jeg? Det er både rasetypisk og ønskelig. Men det betyr jo ikke at litt utagering er noen krise heller. To tanker i et hode, fullt mulig. ;)

tja, om det var gemyttet som gjorde at Ozzy her ble beste hannhund i sin klasse, til tross for størrelsen, eller om det var kroppen generelt, det vet jeg ikke. Men han ble beste i sin klasse på terrier spesialen i fjor. Veldig moro, rett og slett :)

Men hvorfor er det så viktig for deg hvordan staffen oppfører seg i en utstillingsring når du selv skriver at du ikke har interesse for rasen? Hvordan er det relevant? Og om det ikke er problematisk for eierne, rasemiljøet og entusiastene, hvilken rolle spiller det egentlig da?

Viktig og viktig.... Alt er relativt, men siden en god venn skal kjøpe seg staffe i nærmeste fremtid, så er det jo litt intr da. Forhåpentligvis er dette en hund som skal gå overens med mine etterhvert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man ville ha en hund som er intolerant mot andre hunder, og samtidig utsette den for den påkjenninga det da må være å delta på ei utstilling? Det høres ikke spesielt hyggelig ut, spør du meg.

Sorry, men det er en komisk tanke for meg som har hatt en hund som kunne funnet på på brumle tilbake om noen brumlet på ham (selv i en utstillingsring), at en utstilling skulle vært en påkjenning for ham. Han var såpass stødig at han hadde tatt en utstilling som en like stor påkjenning som en tissetur i kvartalet. Nettopp pga hans rasetypiske temperament (en amstaff for øvrig) og stødige væremåte, tar jeg litt brumling med på kjøpet med den største selvfølgelighet. Det er lett å kontrollere hundebiten, men det kan rett og slett være vanskelig å ødeledde en bullehunds rasetypiske psyke. De er hardføre hunder rett og slett, selv om de kan krangle med andre hunder. De lar seg ikke knekke så lett.

Igjen, raseforskjeller.

Det er helt riktig, jeg har ikke inngående kunnskaper eller årevis erfaring med bullehunder som du sier, men jeg mener å vite såpass mye om hunders historie, biologi og atferd at jeg mener å kunne påstå med godt trykk at hunder som er intolerant (for å bruke dine ord) overfor andre hunder ikke bør få omgås andre hunder såpass tett som det vil bli i ei utstilling. Det er kanskje først og fremst negativt for din hund, men også for de andre.

Igjen, litt komisk st du gjør disse hundene så skrøpelige. Jeg inviterer deg herved til neste års amerikansk bulldog spesial. En rase som godt kan være intolerant mot hunder av samme kjønn. Da får du se at de tåler å være tett innpå hverandre, ja til og med at noen ypper, helt uten at det har noen konsekvenser for dem. :) Se på disse hundene og fortell meg at det oppleves som noe særlig negativt for dem.

Det er nettopp deres mentale stabilitet, hardførhet og ståpåvilje som er et resultat av dens avl, som igjen har gitt dem deres innstilling mot andre hunder. Disse tingene henger sammen, alle egenskapene har en rot i deres historie og formål.

Du forstår ikke disse hundene, og det er helt greit, misforstå meg rett. Vi har interesse for forskjellige raser, null problem. Men at de kan brumle og tulle er ikke et tegn på svakhet, ei lider de noen nød. Det er ikke ønskelig selvsagt, men de kan ha svært godt temperament alikevel. Men om de begynner å trekke seg for dommeren derimot, da begynner vi å snakke om noe svært uønsket og alvorlig. Mens for en Sloughi er dette kanskje mer normen enn unntakene, og helt akseptert.

Men dette blir veldig mange gjentagelser fra den andre diskusjonen nå, så jeg tror jeg gir meg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig og viktig.... Alt er relativt, men siden en god venn skal kjøpe seg staffe i nærmeste fremtid, så er det jo litt intr da. Forhåpentligvis er dette en hund som skal gå overens med mine etterhvert :P

Og da er det greit at denne kjøperen får et realistisk og balansert inntrykk av rasen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har svenskene mange av de samme dommerene som nordmenna har, jeg har også vært på min del av utstillinger i Sverige, til spesialer, store SKK utstillinger og mindre "på bygda" utstilling, og jeg har enda ikke merket noen forskjell på dømming i Sverige og Norge. Det er hitill en dommer jeg har opplevd(forøvrig norsk) som har sendt ut hunder på blå pga bromling i ringen.Endel engelske dommere steller seg midt i ringen of flirer når noen bråker, det er attitude det for dem, det er sånn rasen skal være. Bromling i ringen er helt uproblematisk for meg, når det kan være noen og tjue åpen hannhunder i en knøttliten ring så blir det bromling, men eier skal ha kontroll på sin hund og den skal ikke være borti noen andre. Det er jo en selvfølge for mange, men ikke alle desverre.

Så hvorfor søren skal noen som ikke har kjennskap til bullehunder komme og si at mine hunder er nervøse, engstelige etc når de knurrer til en annen hund? Nå pleier altså mine ikke å gjøre det, de bråker heller aldri i ringen selv om sidemann har lyst til å ha en liten konfrontasjon. Men alikevel, jeg veit hva som bor i disse hundene og når noen utenforstående skal komme og fortelle oss som har rasen at de har dårlig gemytt blir jeg faktisk litt irritert. Skal jeg si at alle raser som er resserverte mot fremmede er usikkre, nervøse etc? Fordi jeg har en rase som forguder alt på 2 bein?

Mari skriver forøvrig det meste jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...