Bjeffer på alt og alle ute

[Kaja]

Tesh har aldri vært redd for fremmede og egentlig alltid vært en veldi omjengelig frøken.

Etter at hun kom fra skogsbesøk en mnds tid på Rena (NEI dette er IKKE Rak og Tulip sin skyld, bare prøver å gi et helt bilde av henne så folk lettere kan hjelpe) så har hun blitt fryktelig bjeffete. Alltid vært noe boffete på kveldstid i mørket helt til hun ser hva hun bjeffer på. Hun fikk jo løpetid den dagen hun kom hjem (om hun ikke hadde hatt det noen dager allerde) og det har bare eskalert siden den gang.

Hun er fryktelig usikker (halen mellom beina og bjeffer som bare det på folk) tilogmed folk hun kjenner. Jeg ber folk ignorere og bare gå forbi henne, jeg drar henne bare med meg uten å lage noe oppstyr. Nada dullig etc. Det er fryktelig flaut og Tesh er en stor jente på 50 kg og MANGE syns hun er fryktelig skummel og blir jo derfor redde og trekker seg unna når hun bjeffer (veldig forståelig) men det gjør henne mer usikker, ergo mer bjeffing.

Hjemme er hun helt seg selv bare mer lost (hører ikke etter og ser mye rart på meg )

At hun skulle bli tenåring og bli teit er ingenting som irriterer meg men den bjeffingen skremmer jo livet av folk og jeg kan jo ikke holde henne inne fram til det går over (som mange mener det vil) hun har masse energi hun trenger å få bruke, men vi møter alltid mennesker på tur.

Det går ikke ann å avlede med godbiter eller leke, hun vil ikke en gang ha lever. Hun låser seg helt og bare lager lyd. Hun knurrer ikke, hun er ikke sint og jeg er 100% sikker på at hun ikke vil gå på. Hun er bare fryktelig usikker.

Hun var usikker før hun dro også altså, men da stort sett bare før hun så hvem det var som kom.

What to do?

[Hermes]

Jeg har virkelig ikke peiling på disse tingene, så jeg var litt usikker på om jeg skulle svare her. Men slik jeg har skjønt det, utifra hva jeg har lest av deg her inne, så har det jo skjedd en del i ditt eget liv den siste tiden også, og både du og Tesh har mistet en god venn. Merker du noe annerledes på deg selv? Føler du deg mindre trygg? I så fall kan det jo være Tesh føler på dette, blir mer usikker enn hun var, og varsler mer når dere møter på folk?

Jeg har som sagt ikke peiling på dette, og har ikke erfaring med hund som er usikker eller bjeffer slik, men jeg tror jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe stor greie ut av det (ikke tenke "hun ser rart på meg"). Jeg tror jeg heller ville konsentrert meg om å roe ned, slappe av, kanskje trekke meg litt unna nabolaget og heller gått turer i skog og mark, ta en lengre fjelltur en dag, finne en fin eng å la Tesh snuse litt rundt (i hvert fall er det disse tingene jeg finner roen med - og jeg merker det godt på Hermes også, som kan være litt mer stresset, opptatt av å hilse på fremmede, og kanskje noe usikker noen ganger når vi går de vanlige turene langs asfalten).

[Kaja]

Ja det kan jo ligge noe i det med Cosmo, men virker jo ikke som om hun egentlig merker noe, hun er vant til at det er hunder ut og inn av livet hennes. Jeg merker ikke så mye forskjell på meg selv og er ikke utrygg (tror jeg hvertfall) når vi er ute å går, men jeg blir jo litt irritert på henne, det kan jo hende det forsterker atferden.

Prøvde noe nytt i sta, prata med henne hele tiden, lekte litt med båndet og tulla litt så lenge hun ikke boffet, så fort hun begynte bare gikk jeg rett fram og så fort hun slutta begynte jeg å fjolle (noe hun syns er morsomt) og det virket etterhvert som om det hjalp henne å tenke mer på meg enn alt rundt, om det er riktig framgangsmåte aner jeg dog ikke, hehe.

[Ia]

Etter å ha møtt Tesh, forstår jeg at jeg ikke helt kan sammenligne henne med Fibi.

Fibi "boffer" jo ikke, hun har utfall. Sjelden, men det skjer. Dog er det vel noe av det samme som ligger i bunnen - usikkerhet. Bare av svært forskjellig grad. Og da kan det vel hende at du kan bruke "mine" metoder på Tesh?

Det jeg gjør når jeg merker at Fibi blir usikker - eller helst før hun blir det - er å bli "glad" selv. Fibi merker mine følelser veldig lett, og det går inn på henne. Hvis jeg er trist, kan hun sture en hel tur. Hvis jeg er irritert finner hun noe å kjefte på med en gang. Så hvis jeg ser en hund langt unna som jeg vet at Fibi ikke er så glad i, sier jeg med en gang: "Å, se hvem som kommer der!"

Jeg bruker skuespilleren i meg, og blir ordentlig glad på innsiden. Det merker hun med en gang. Hun har sjelden utfall når jeg rekker å gjøre dette på forhånd.

Kanskje det er noe sånt du burde prøve? De fleste hunder tar etter eieren sin. Og Tesh er jo ikke sint, hun vet kanskje bare ikke helt hva hun skal gjøre? Og da kan det vel være at hun trenger at mamma'n hennes viser henne det.

Håper det hjelper litt

[Kaja]

Ja IA, det var jo litt det jeg prøvde i sta. Vi hoppa og spratt og dansa og var klovner, da reagerte hun i hvertfall mindre! Det får bare se dumt ut ;P

[Ia]

Ja IA, det var jo litt det jeg prøvde i sta. Vi hoppa og spratt og dansa og var klovner, da reagerte hun i hvertfall mindre! Det får bare se dumt ut ;P

Så det nå, begynte å skrive mitt innlegg før du skrev det. Jeg er bare treg. Kloke hoder tenker likt!

Godt du har funnet noe som fungerer, da

[Kaja]

Ja, om det er riktig framgangsmetode så, vil jo ikke oppfordre henne til å forbli sånn.

Men håper med litt trening og mindre hormoner at det går over!

[Ia]

Ja, om det er riktig framgangsmetode så, vil jo ikke oppfordre henne til å forbli sånn.

Men håper med litt trening og mindre hormoner at det går over!

Nei, det har iallefall funket veldig fint for Fibi. Men som jeg skrev, de er jo to veldig forskjellige hunder. Men jeg vil tro at hun tar det som avledning, ikke forsterking.

[LilleZara]

Zara gjør det samme. Litt irriterende,for andre tror jo at hun er sint. Nå er min hun nesten 40kg lettere enn din,så folk blir ikke like skeptisk,men

Jeg lurer også på hvordan jeg skal håndtere det,skal jeg overse det? Skal jeg si nei?

Hun har også bjeffet i mørket,men som du sier,så stopper hun når hun ser hvem/hva det er.

Men sånn som idag,så gikk vi i hundeskogen,og der går alle løse. Hver gang vi ser det kommer noen i mot oss så tar hun halen opp,springer litt stivt i mot imens hun bjeffer. Stopper så opp,og bykser så imot igjen. Når hun kommer bort til hundene så hilser hun normalt og leker fint.

Akkurat som om hun sier: " Jeg ser dere! Her kommer jeg! Jeg er tøff og stor,så ikke prøv dere på noe! Mamma,jeg ser noen! Jeg har funnet noen!! Halloooooo jeg ser dere !!! Nå kommer jeg bort!!"

Ikke meningen å kuppe tråden,men jeg bare lurer på det samme

[Gjest]

Men sånn som idag,så gikk vi i hundeskogen,og der går alle løse. Hver gang vi ser det kommer noen i mot oss så tar hun halen opp,springer litt stivt i mot imens hun bjeffer. Stopper så opp,og bykser så imot igjen. Når hun kommer bort til hundene så hilser hun normalt og leker fint.

Akkurat som om hun sier: " Jeg ser dere! Her kommer jeg! Jeg er tøff og stor,så ikke prøv dere på noe! Mamma,jeg ser noen! Jeg har funnet noen! Halloooooo jeg ser dere !! Nå kommer jeg bort!"

Hunden min oppfører seg akkurat likt. Ho lagar masse bråk og høyrest nok sint ut, men helser normalt (om ho får lov) og er ikkje aggressiv. Eg er usikker på korleis eg bør ta tak i dette. Det er så og seie umogeleg å få merksemda hennar når ho først har gira seg opp, då bryr ho seg berre om den møtande hunden. Eg har oppdaga at ho tek det meir roleg om eg sjølv er roleg - ikkje stressar, strammar inn bandet, viker unna møtande hund etc. Det har fungert fint fleire gonger, men langt frå alltid. Dette gjer mellom anna at eg ikkje tør å ha henne så mykje laus, noko som er synd for oss begge.