Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på alt og alle ute


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

Tesh har aldri vært redd for fremmede og egentlig alltid vært en veldi omjengelig frøken.

Etter at hun kom fra skogsbesøk en mnds tid på Rena (NEI dette er IKKE Rak og Tulip sin skyld, bare prøver å gi et helt bilde av henne så folk lettere kan hjelpe) så har hun blitt fryktelig bjeffete. Alltid vært noe boffete på kveldstid i mørket helt til hun ser hva hun bjeffer på. Hun fikk jo løpetid den dagen hun kom hjem (om hun ikke hadde hatt det noen dager allerde) og det har bare eskalert siden den gang.

Hun er fryktelig usikker (halen mellom beina og bjeffer som bare det på folk) tilogmed folk hun kjenner. Jeg ber folk ignorere og bare gå forbi henne, jeg drar henne bare med meg uten å lage noe oppstyr. Nada dullig etc. Det er fryktelig flaut og Tesh er en stor jente på 50 kg og MANGE syns hun er fryktelig skummel og blir jo derfor redde og trekker seg unna når hun bjeffer (veldig forståelig) men det gjør henne mer usikker, ergo mer bjeffing.

Hjemme er hun helt seg selv bare mer lost (hører ikke etter og ser mye rart på meg :lol: )

At hun skulle bli tenåring og bli teit er ingenting som irriterer meg men den bjeffingen skremmer jo livet av folk og jeg kan jo ikke holde henne inne fram til det går over (som mange mener det vil) hun har masse energi hun trenger å få bruke, men vi møter alltid mennesker på tur.

Det går ikke ann å avlede med godbiter eller leke, hun vil ikke en gang ha lever. Hun låser seg helt og bare lager lyd. Hun knurrer ikke, hun er ikke sint og jeg er 100% sikker på at hun ikke vil gå på. Hun er bare fryktelig usikker.

Hun var usikker før hun dro også altså, men da stort sett bare før hun så hvem det var som kom.

What to do?

Skrevet

Jeg har virkelig ikke peiling på disse tingene, så jeg var litt usikker på om jeg skulle svare her. Men slik jeg har skjønt det, utifra hva jeg har lest av deg her inne, så har det jo skjedd en del i ditt eget liv den siste tiden også, og både du og Tesh har mistet en god venn. Merker du noe annerledes på deg selv? Føler du deg mindre trygg? I så fall kan det jo være Tesh føler på dette, blir mer usikker enn hun var, og varsler mer når dere møter på folk?

Jeg har som sagt ikke peiling på dette, og har ikke erfaring med hund som er usikker eller bjeffer slik, men jeg tror jeg ville forsøkt å ikke gjøre noe stor greie ut av det (ikke tenke "hun ser rart på meg"). Jeg tror jeg heller ville konsentrert meg om å roe ned, slappe av, kanskje trekke meg litt unna nabolaget og heller gått turer i skog og mark, ta en lengre fjelltur en dag, finne en fin eng å la Tesh snuse litt rundt (i hvert fall er det disse tingene jeg finner roen med - og jeg merker det godt på Hermes også, som kan være litt mer stresset, opptatt av å hilse på fremmede, og kanskje noe usikker noen ganger når vi går de vanlige turene langs asfalten).

Skrevet

Ja det kan jo ligge noe i det med Cosmo, men virker jo ikke som om hun egentlig merker noe, hun er vant til at det er hunder ut og inn av livet hennes. Jeg merker ikke så mye forskjell på meg selv og er ikke utrygg (tror jeg hvertfall) når vi er ute å går, men jeg blir jo litt irritert på henne, det kan jo hende det forsterker atferden.

Prøvde noe nytt i sta, prata med henne hele tiden, lekte litt med båndet og tulla litt så lenge hun ikke boffet, så fort hun begynte bare gikk jeg rett fram og så fort hun slutta begynte jeg å fjolle (noe hun syns er morsomt) og det virket etterhvert som om det hjalp henne å tenke mer på meg enn alt rundt, om det er riktig framgangsmåte aner jeg dog ikke, hehe.

Skrevet

Etter å ha møtt Tesh, forstår jeg at jeg ikke helt kan sammenligne henne med Fibi.

Fibi "boffer" jo ikke, hun har utfall. Sjelden, men det skjer. Dog er det vel noe av det samme som ligger i bunnen - usikkerhet. Bare av svært forskjellig grad. Og da kan det vel hende at du kan bruke "mine" metoder på Tesh?

Det jeg gjør når jeg merker at Fibi blir usikker - eller helst før hun blir det - er å bli "glad" selv. Fibi merker mine følelser veldig lett, og det går inn på henne. Hvis jeg er trist, kan hun sture en hel tur. Hvis jeg er irritert finner hun noe å kjefte på med en gang. Så hvis jeg ser en hund langt unna som jeg vet at Fibi ikke er så glad i, sier jeg med en gang: "Å, se hvem som kommer der!"

Jeg bruker skuespilleren i meg, og blir ordentlig glad på innsiden. Det merker hun med en gang. Hun har sjelden utfall når jeg rekker å gjøre dette på forhånd.

Kanskje det er noe sånt du burde prøve? De fleste hunder tar etter eieren sin. Og Tesh er jo ikke sint, hun vet kanskje bare ikke helt hva hun skal gjøre? Og da kan det vel være at hun trenger at mamma'n hennes viser henne det.

Håper det hjelper litt :ahappy:

Skrevet

Ja IA, det var jo litt det jeg prøvde i sta. Vi hoppa og spratt og dansa og var klovner, da reagerte hun i hvertfall mindre! Det får bare se dumt ut ;P

Skrevet

Ja IA, det var jo litt det jeg prøvde i sta. Vi hoppa og spratt og dansa og var klovner, da reagerte hun i hvertfall mindre! Det får bare se dumt ut ;P

Så det nå, begynte å skrive mitt innlegg før du skrev det. Jeg er bare treg. Kloke hoder tenker likt!

Godt du har funnet noe som fungerer, da :ahappy:

Skrevet

Ja, om det er riktig framgangsmetode så, vil jo ikke oppfordre henne til å forbli sånn.

Men håper med litt trening og mindre hormoner at det går over!

Skrevet

Ja, om det er riktig framgangsmetode så, vil jo ikke oppfordre henne til å forbli sånn.

Men håper med litt trening og mindre hormoner at det går over!

Nei, det har iallefall funket veldig fint for Fibi. Men som jeg skrev, de er jo to veldig forskjellige hunder. Men jeg vil tro at hun tar det som avledning, ikke forsterking.

Skrevet

Zara gjør det samme. Litt irriterende,for andre tror jo at hun er sint. Nå er min hun nesten 40kg lettere enn din,så folk blir ikke like skeptisk,men :whistle:

Jeg lurer også på hvordan jeg skal håndtere det,skal jeg overse det? Skal jeg si nei?

Hun har også bjeffet i mørket,men som du sier,så stopper hun når hun ser hvem/hva det er.

Men sånn som idag,så gikk vi i hundeskogen,og der går alle løse. Hver gang vi ser det kommer noen i mot oss så tar hun halen opp,springer litt stivt i mot imens hun bjeffer. Stopper så opp,og bykser så imot igjen. Når hun kommer bort til hundene så hilser hun normalt og leker fint.

Akkurat som om hun sier: " Jeg ser dere! Her kommer jeg! Jeg er tøff og stor,så ikke prøv dere på noe! Mamma,jeg ser noen! Jeg har funnet noen!! Halloooooo jeg ser dere !!! Nå kommer jeg bort!!" :frantics::frantics::frantics:

Ikke meningen å kuppe tråden,men jeg bare lurer på det samme :icon_redface:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Men sånn som idag,så gikk vi i hundeskogen,og der går alle løse. Hver gang vi ser det kommer noen i mot oss så tar hun halen opp,springer litt stivt i mot imens hun bjeffer. Stopper så opp,og bykser så imot igjen. Når hun kommer bort til hundene så hilser hun normalt og leker fint.

Akkurat som om hun sier: " Jeg ser dere! Her kommer jeg! Jeg er tøff og stor,så ikke prøv dere på noe! Mamma,jeg ser noen! Jeg har funnet noen! Halloooooo jeg ser dere !! Nå kommer jeg bort!" :frantics::frantics::frantics:

Hunden min oppfører seg akkurat likt. Ho lagar masse bråk og høyrest nok sint ut, men helser normalt (om ho får lov) og er ikkje aggressiv. Eg er usikker på korleis eg bør ta tak i dette. Det er så og seie umogeleg å få merksemda hennar når ho først har gira seg opp, då bryr ho seg berre om den møtande hunden. Eg har oppdaga at ho tek det meir roleg om eg sjølv er roleg - ikkje stressar, strammar inn bandet, viker unna møtande hund etc. Det har fungert fint fleire gonger, men langt frå alltid. Dette gjer mellom anna at eg ikkje tør å ha henne så mykje laus, noko som er synd for oss begge.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...