innkomst med apport i utgangsstilling

[Gjest]

Ellie skjønner ikke at hun kan gjøre noe annet enn å løpe med apport i munnen. Så på vei inn med den slipper hun den før hun setter seg i utgangstilling, det gjør hun også hvis hun bare får en sitt kommando med apporten i munnen.

Jeg har prøvd å trene mye hold fast og mye innkomster separat, også hatt en super belønning som hun ikke får hvis hun slipper apporten. Men det søte lille welshhodet skjønner fremdeles ingenting

Tips?

[SFX]

Vi har ikke apportøvelsen i boks enda, men jeg har forsøkt å variere hvordan X'en får oppføre seg med bukken - altså delt opp i og konstruert ulike moment.

Å sitte i utgangsposisjon rolig med bukken har vært et moment. Å plukke et annet, å ikke tjuvstarte et tredje, også videre.

Jeg har også jobbet mye med FVF mens apporten bæres - men i høyt tempo fordi det er et morsomt ganglag for X'en, og jeg brukte det også for å motivere henne til å komme til meg med den. Så jeg har løpt rundt på banen, hun løper med meg (med høy hale og hockneyframbein, men hun skal altså hjernevaskes på at det er gøy å være med meg når hun har bukken, for hun fikk litt sånn "precious"-tendenser...), og av og til snur jeg, stanser, og da har hun på en måte helt automatisk smelt i utgangsstilling, for det gjør en jo i FVF - og da har sirkus og julaften og bursdag vært framme på en gang.

Etter hvert har jo bikkja fattet at det er lurt å avslutte i utgangsposisjon hos meg, det lønner seg. Jeg har forresten også trent på vendinger på stedet med bukken, for å få stadig nye utgangsposisjoner, og dertilhørende belønninger.

En annen ting jeg har gjort for å opprettholde farta inn og øke motivasjonen for å avslutte korrekt, er følgende: Hund i utgangsposisjon, kaste bukken, gi apportkommando, hunden byker fram, jeg bykser bakover og gjemmet meg lett synlig - da har hun så å si alltid kommet helt bort til meg uten å slippe - for vi også hadde en periode hvor hun slapp den et par meter foran meg (og jeg tror det var mest for at jeg ikke skulle få den, men at hun skulle være lydig og komme på plass som jeg ba henne om... Vi hadde en liten eierkonflikt om den bukken, kan du si). Men jeg gjør ikke dette ofte, for å opprettholde et overraskelsesmoment som gjør at hunden ikke rekker å tenke på å slippe, og bare beiner bort til mutter'n som nesten ble borte!

Jeg vet ikke om dette ga noen mening, men jeg kan heller vise deg til helga om jeg forklarer dårlig.

[Marthe]

Jeg hadde også en hund som gjorde det samme. Jeg løste det med å kaste apporten, og gå motsatt vei. Da blir hundene som regel nysgjerrig hva som skjer, og glemmer ofte ut å slippe den. I tillegg så får han brutt tidligere handlingsmønster, da øvelsen ser anderledes ut.

I tillegg så er eierer mindre "truende" når man står med ryggen til.

De første gangene så klikker jeg bare hunden kommer ved foten (trenger ikke å sette seg). Etterhvert så må hunden gå litt fvf med apporten i munnen. Deretter tar jeg en holdt i fvf, når hunden kan det godt. Tilslutt så kaster jeg apporten, begynner å gå motsatt vei, i det hunden er 2-3 meter bak meg, så stopper jeg, og hunden setter seg inn på plass.

Når hunden kan det, så gjør jeg det samme, bare at jeg går til høyre i stede for å snu meg å gå bakover. Dette er forsatt for å generalisere øvelsen, uten å se fremover.

Så gjør jeg det samme, bare at jeg vender til venstre.

Det tar litt tid, men det fungerte i hvert fall veldig godt på min hund

[Wanderlust]

Har du trent no særlig på at hun skal holde apporten i utgangsstilling? Spør, for aner ikke hvordan du har lært inn apport.

Men det som kan prøves er at du får henne til å plukke apporten, og mens hun kommer mot deg går du også bakover, og når du får henne på høyde med deg, så snur du om så hun kommer opp på siden din, tar noen steg og prøver å stoppe.

[Siri]

Tror det er mange som sliter med akkurat det der, men det er litt vanskelig å gi gode råd når man ikke har sett akkurat hva som skjer, og hvorfor hun ikke vil komme helt inn med apportbukken.

Jeg sleit lenge med Willy også mht dette (og mye annet ifm apporten). Jeg begynte da å trene bare på at han satt ved siden av meg med apportbukken, noe som utløste julekveld og nyttårsaften når han satt på plass med bukken i kjeften. Jeg trente også separat på at han skulle lære seg å sette seg med apportbukken i kjeften (uten å kreve innsitt) - det er jo TO TING på en gang, og var vanskelig for en mann *ler*. Da gikk jeg fri v fot/lineføring hvor Willy holdt apportbukken, og ved holdt måtte han sette seg MED apportbukken. Dermed lærte han å sette seg ved siden av meg med bukken i kjeften.

Et forslag fra meg er at dere jobber med øvelser inntil deg MED apporten i kjeften (ingen kasting og løping), gjør helomvendinger, sitt, ligg, gå, løp, men alltid MED apporten og alltid inntil deg . Som Stine nevner, kan dette at hun slipper den være en konflikt mht at hun gjerne vil ha apporten for seg selv.... bare en antakelse fra min side altså .

[Guest Springthing]

Jeg slet med akkurat det samme. Hun kunne holde den mens hun gikk fvf etterhvert, men ikke når hun satte seg - da kom bukken rett ut.

Nå vet jeg ikke hvordan og når du belønner, så kan hende du har unngått dette problemet. Men løsninga for meg ble å belønne at hun holdt bukken. I begynnelsen belønnet jeg uten å være klar over det at hun SLAPP bukken, ikke at hun holdt den. Da jeg begynte å kaste godbit på bakken mens hun holdt bukk (slik at belønninga kom mens hun holdt i den), løste alt seg plutselig. Nå kan jeg ta bukken ut av munnen hennes igjen og belønne etter det, fordi hun nå har skjønt konseptet med å holde. Men i innlæringa måtte jeg altså kaste godbiten på bakken en ganske god stund før det satt.

[Gjest]

Vi har ikke apportøvelsen i boks enda, men jeg har forsøkt å variere hvordan X'en får oppføre seg med bukken - altså delt opp i og konstruert ulike moment.

Å sitte i utgangsposisjon rolig med bukken har vært et moment. Å plukke et annet, å ikke tjuvstarte et tredje, også videre.

Jeg har også jobbet mye med FVF mens apporten bæres - men i høyt tempo fordi det er et morsomt ganglag for X'en, og jeg brukte det også for å motivere henne til å komme til meg med den. Så jeg har løpt rundt på banen, hun løper med meg (med høy hale og hockneyframbein, men hun skal altså hjernevaskes på at det er gøy å være med meg når hun har bukken, for hun fikk litt sånn "precious"-tendenser...), og av og til snur jeg, stanser, og da har hun på en måte helt automatisk smelt i utgangsstilling, for det gjør en jo i FVF - og da har sirkus og julaften og bursdag vært framme på en gang.

Etter hvert har jo bikkja fattet at det er lurt å avslutte i utgangsposisjon hos meg, det lønner seg. Jeg har forresten også trent på vendinger på stedet med bukken, for å få stadig nye utgangsposisjoner, og dertilhørende belønninger.

En annen ting jeg har gjort for å opprettholde farta inn og øke motivasjonen for å avslutte korrekt, er følgende: Hund i utgangsposisjon, kaste bukken, gi apportkommando, hunden byker fram, jeg bykser bakover og gjemmet meg lett synlig - da har hun så å si alltid kommet helt bort til meg uten å slippe - for vi også hadde en periode hvor hun slapp den et par meter foran meg (og jeg tror det var mest for at jeg ikke skulle få den, men at hun skulle være lydig og komme på plass som jeg ba henne om... Vi hadde en liten eierkonflikt om den bukken, kan du si). Men jeg gjør ikke dette ofte, for å opprettholde et overraskelsesmoment som gjør at hunden ikke rekker å tenke på å slippe, og bare beiner bort til mutter'n som nesten ble borte!

Jeg vet ikke om dette ga noen mening, men jeg kan heller vise deg til helga om jeg forklarer dårlig.

Tusen takk for supert svar

Jeg tror jeg skjønte det, og det skal vi prøve!

Jeg hadde også en hund som gjorde det samme. Jeg løste det med å kaste apporten, og gå motsatt vei. Da blir hundene som regel nysgjerrig hva som skjer, og glemmer ofte ut å slippe den. I tillegg så får han brutt tidligere handlingsmønster, da øvelsen ser anderledes ut.

I tillegg så er eierer mindre "truende" når man står med ryggen til.

De første gangene så klikker jeg bare hunden kommer ved foten (trenger ikke å sette seg). Etterhvert så må hunden gå litt fvf med apporten i munnen. Deretter tar jeg en holdt i fvf, når hunden kan det godt. Tilslutt så kaster jeg apporten, begynner å gå motsatt vei, i det hunden er 2-3 meter bak meg, så stopper jeg, og hunden setter seg inn på plass.

Når hunden kan det, så gjør jeg det samme, bare at jeg går til høyre i stede for å snu meg å gå bakover. Dette er forsatt for å generalisere øvelsen, uten å se fremover.

Så gjør jeg det samme, bare at jeg vender til venstre.

Det tar litt tid, men det fungerte i hvert fall veldig godt på min hund

Jippi, jeg elsker oppskrifter

Høres absolutt ut som dette kan funke på Ellie også!

Har du trent no særlig på at hun skal holde apporten i utgangsstilling? Spør, for aner ikke hvordan du har lært inn apport.

Men det som kan prøves er at du får henne til å plukke apporten, og mens hun kommer mot deg går du også bakover, og når du får henne på høyde med deg, så snur du om så hun kommer opp på siden din, tar noen steg og prøver å stoppe.

Ja, jeg burde skrevet at når vi trener hold fast så gjør vi det i utgangsstilling.

Hun klarer også det med å følge meg noe steg når jeg snur som du beskriver, men hver gang jeg har prøvd å stoppe har hun sluppet, skuffende nok. Men jeg kan prøve dette igjen etter å ha jobbet litt mer, da kan det hende det går!

Tror det er mange som sliter med akkurat det der, men det er litt vanskelig å gi gode råd når man ikke har sett akkurat hva som skjer, og hvorfor hun ikke vil komme helt inn med apportbukken.

Jeg sleit lenge med Willy også mht dette (og mye annet ifm apporten). Jeg begynte da å trene bare på at han satt ved siden av meg med apportbukken, noe som utløste julekveld og nyttårsaften når han satt på plass med bukken i kjeften. Jeg trente også separat på at han skulle lære seg å sette seg med apportbukken i kjeften (uten å kreve innsitt) - det er jo TO TING på en gang, og var vanskelig for en mann *ler*. Da gikk jeg fri v fot/lineføring hvor Willy holdt apportbukken, og ved holdt måtte han sette seg MED apportbukken. Dermed lærte han å sette seg ved siden av meg med bukken i kjeften.

Et forslag fra meg er at dere jobber med øvelser inntil deg MED apporten i kjeften (ingen kasting og løping), gjør helomvendinger, sitt, ligg, gå, løp, men alltid MED apporten og alltid inntil deg . Som Stine nevner, kan dette at hun slipper den være en konflikt mht at hun gjerne vil ha apporten for seg selv.... bare en antakelse fra min side altså .

Det var kjempelurt å lage julekveld når hun sitter i utgangstilling! Jeg har jo bare belønnet ganske vanlig.

Og nettopp det med to ting på en gang - det er vanskelig for en liten frøken også det

Jeg skal jobbe med de tingene du nevner med en gang hun ikke spytter den ut med det samme lenger.

Jeg slet med akkurat det samme. Hun kunne holde den mens hun gikk fvf etterhvert, men ikke når hun satte seg - da kom bukken rett ut.

Nå vet jeg ikke hvordan og når du belønner, så kan hende du har unngått dette problemet. Men løsninga for meg ble å belønne at hun holdt bukken. I begynnelsen belønnet jeg uten å være klar over det at hun SLAPP bukken, ikke at hun holdt den. Da jeg begynte å kaste godbit på bakken mens hun holdt bukk (slik at belønninga kom mens hun holdt i den), løste alt seg plutselig. Nå kan jeg ta bukken ut av munnen hennes igjen og belønne etter det, fordi hun nå har skjønt konseptet med å holde. Men i innlæringa måtte jeg altså kaste godbiten på bakken en ganske god stund før det satt.

Har belønnet holdinga og har også prøvd å omvendt lokke det - slik at hun mister belønningen rett foran nesen eller på bakken hvis hun slipper. Men forløpig har hun bare sluppet likevel. Men dette er også noe vi kan prøve når vi har kommet hakket lenger.

Tusen takk for supre svar