Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston terrier!


Tini
 Share

Recommended Posts

Opprinnelig en kamphund mot hunder og okser. Siden den gang har rasen blitt noe mindre, og gemyttet er tilpasset dagens samfunn hvor bostonterrierens hovedoppgave er å være selskapshund. Den formelig elsker mennesker, barn som voksne, og krever masse menneskelig nærhet. Dette er en meget sosial rase som ønsker å være sammen med eieren sin så mye som mulig. Du bør derfor ha tid til hunden din før du overveier å kjøpe bostonterrier.

mccart93.gif

Av mentalitet er den modig, rask, lojal, hengiven, trofast, oftest vennlig mot hunder, men kan sloss med livet som innsats om den blir eller føler seg provosert. God og fornuftig sosialisering fra valpestadiet av er viktig her. Dette er en stor hund i liten format. Unngå at den havner i slagsmål. Eier bør være en person som er sporty og som oppdrar hunden fornuftig til å bli en sosial hund.

BostonTerrierArt.jpg

Bostonterrieren er svært lærenem, men man bør trene i raske, korte økter. Både lydighet og ikke minst agility passer godt til bostonterrieren. Den holder seg som regel i nærheten av eier, men setter pris på å få løpe skikkelig ut en gang i blandt. Den krever regelmessig mosjon og passer ikke alene i luftegård eller som båndhund.

Dette er en utrolig sporty hund i lite format. Bostonterrieren liker imidlertid ikke regnvær så godt...

Rasestandard:

Hjemland: U.S.A. Bostonterrieren skal være en glatthåret, kortsnutet, kompakt bygget, korthalet (medfødt stump hale) og velbalansert hund av passelig størrelse. Fargen skal være brindle med jevne hvite tegninger. Den skal være ganske kort i kroppen og vel samlet, med sterk benbygning og gode vinkler. Halen skal være kort. Ingen trekk eller deler må dominere slik at hunden fremstår med dårlige proposjoner.

Bostonterrieren skal gi inntrykk av besluttsomhet, styrke, stor rørlighet og eleganse. Den skal bevege seg lett, ledig og elegant. Temperamentet skal være livlig og intelligent med stor besluttsomhet og sterk vilje.

Skallen skal være kvadratisk med godt markert stopp. Nesebrusken skal være sort og ha en tydelig markert fure mellom neseborene. Bostonterrieren skal ha tangbitt eller underbitt. Øynene skal være store, runde og mørke med et våkent, vennlig og intelligent uttrykk. Ørene er små og bæres stående.

Bena er rette, og skulderne godt tilbakelagt for å få de rasetypiske og elegante bevegelsene. Potene er små runde og sluttede. Kroppen er kort, overlinjen rett og krysset buer svakt mot halefestet. halen er lavt ansatt, kort og tynn. Skal ikke bæres over overlinjen.

Sikre og målbevisste bevegelser på rett linje. Perfekte rytmiske skritt der hvert skritt skal uttrykke eleganse og styrke.

Pelsen er kort og glatt. Ideelle tegninger er: Hvit snute med et jevnt hvitt bliss på hodet, hvit krave og bryst med hvite forben og hvitt på bakbena opp til hasen.

Størrelse: Vekten får ikke overstige 11,4 kg. Mankehøyden får ikke overstige 35 cm.

OBS! Da bostonterrier i Norden er plassert i miniatyrhundgruppen, er 35 cm satt som maksimum mankehøyde, til tross for at ingen mankehøyde er angitt i den orginale standarden.

Vær nøye med tannhygenen. Pass på at alle valpetennene felles.

Bostonterriere snorker...

boson_pups_kiss.jpg

Information on Boston Terriers

According to Simon & Schuster's Guide to Dogs, Boston terriers were developed through long breeding of the bulldog, the French bulldog, the bullterrier, and the boxer. It was first shown in Boston in 1870. It is thus an American dog with French and English blood.

Show dog description (of course, a Boston doesn't have to be show dog quality to be loved and loving): Its height is 15 to 17 inches. Its weight varies from 15 to 25 pounds. It has a broad, flat head without wrinkles and a short, square muzzle leading to an ample black nose. Its eyes are dark, large, and round, with a sweet and intelligent expression. Its ears are small, fine, and carried erect. Its neck is slightly arched. Its chest is broad, and its limbs are straight and muscular. Its hair is short, brilliant, of fine texture, and does not shed. Its colors are brindle with white markings on the head, chest, and tail.

The Boston terrier is most affectionate with its master, patient with children, and very intelligent and alert. It is a perfect companion dog that behaves wherever it may be taken. Its gifts as a guardian of the house are also noteworthy. It is very popular in the U.S. due, above all, to its excellent character.

Another important characteristic of the breed: Bostons love to PLAY!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Her kommer noen biler av noen nydelige Bostoner!

tysonnv_02.jpg

Dette er en han hund som heter Tayson. Er litt lite bilde, men det får gå.

Han er så FIN.Han er også en Boston som er rød tigret/hvit!

indianaINTjones.jpg

her har vi også en helt nydelig Boston han!

gre.jpg

De er jo så Fine.

Emma20rev2023520v.jpg

Her har vi en nydelig tispe!

mini.jpg

Her har vi Mammen til TINI. Hun heter Tertitten og er Sort tigret/hvit som Tini.

boston20terrier203.jpg

Det nydelige Boston ansiktet!

Pick20Pocket20Bra.jpg

Skjekk denne nydelige hannen! nammm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Så vakkre dem er 049.gif men er det slik att dem flasser mye ?

nei det kommer ann på foret og sånn.. Tini flasser bare når hun stresser og er nervøs. ellers ikke så mye faktisk!

f.eks så er hun ikke så fan av å kjøre bil. Da Flasser hun litt. Men blitt bedre nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...