Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd ute


EmilieSjåvik

Recommended Posts

Skrevet

Hei, hunden vår Nemi er 15 mnd og vi fikk henne fra Budadogs i starten av Mars.

Hun og broren ble reddet av Budadogs da de var 2-3 mnd gamle. Noen hadde sett de ble kastet ut av en bil.

Hun er en snill og lydig hund og bortsett fra litt hopping når vi kommer hjem så fungerer hun veldig bra innendørs.

Ute er det imidlertid anderledes, og særlig i byen. Vi bor i sentrum av byen, rett ved en park, men alikvel så er det "bylyder" der.

I starten var hun livredd alt på hjul og gamle mennesker, særlig menn, men det har blitt bedre. Sykler er hun fremeles veldig skvetten for. Jeg løper endel med henne. Det liker hun, men har det kjørt forbi en sykkel så skvetter hun langt ut til siden eller stopper. Etter syklen har kjørt forbi så ser hun seg ofte tilbake som for å sjekke at det ikke kommer flere.Vi har prøvd henne i springer noen ganger, men det går greit :-)

Har gått endel med henne i parken for å trene litt og leke, men da får jeg liten kontakt. Kan få henne til å sitte, men ikke mye mer. Hun vil skjelden leke eller ta godbit.Hun snuser rundt mens hun sjekker ut alle som kommer og går. Setter jeg meg ned så setter hun seg ned med rumpa på foten min og bare kikker. Kryper gjerne bak bena hvis det kommer noen litt nærme. På doturer så vil hun inn så snart hun er ferdig, noen ganger kaster hun seg panisk mot retningen der døra til leiligheten er. I bygatene kan jeg få henne til å gå ganske pent ved siden av meg, men merker hun er veldig spent, hun følger med på alt som skjer og halen er mellom bena mesteparten av tiden.

I skogen er det anderledes. Der er halen i halen logrende i været og hun snuser ivrig på alt og oppfører seg som en "normal" hund.

I morgen skal hun steriliseres så da blir det 10 dagers tid med bare doturer, men er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan få henne tryggere i bymiljø? Det virker som det er lydene og "travelheten" fra bymiljøet som hun blir stresset av. Nå skal det sies at ikke alle dager er like ille, det går opp og ned, men jeg har ikke sett den halen hennes oppe når vi har gått tur i byen enda..

Skrevet

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode svar, men dere er jo på god vei.... Det virker jo som om hun har blitt MYE bedre, og slikt tar tid.. Dessverre. Det finnes ingen mirakel oppskrift som jeg vet om. Det jeg tenker, er at det kanskje kan være lurt å være så mye som mulig i byen med henne, ikke unngå det, som man har så lett for å gjøre. Husk å ikke dill for mye med henne, å gå i byen er helt normalt liksom, ikke noe å styre med. Og ikke minst: få en turvenn hun setter pris på. En stødig hund som ikke lar seg affisere av sykler, som hun kan leke med i parken. En hun kjenner godt og gjerne ser litt opp til. Det beste er vel å introdusere de i skogen, la de bli skikkelige kompiser der, for så å gå turer med de sammen i byen. Noen hunder kan støtte seg for mye på andre hunder, men så lenge de ikke bor sammen og går alle turene sammen så tror jeg ikke det blir noe problem. Vet ikke om dere allerede har prøvd dette, men hvis dere ikke har, så finnes det sikkert flere her inne som kan stille opp. Uansett: jeg synes dere har kommet langt, hun har jo tross alt en traume stakkar.

Skrevet

Syns Lokes forslag virker gode :)

En annen ting er jo å bruke parken for det den er verdt, når du har tid.

Der vil jeg tro at det er såpass plass at du ikke sitter i veien for noen.

Ta med deg en god bok/avis, noe å knaske på og drikke.

La hund være hund i passe langt bånd og konsentrer deg om boken/avisen.

Om hun vil sitte på foten din og kikke, greit. Velger hun å krype bak bena dine når noen kommer litt nært, greit. Ikke gjør noen stor sak av noenting egentlig.

Les boken/avisen og kos deg.

Om noen ønsker å hilse på henne, så se først hvordan hun reagerer. Det er helt i orden å si "Nei, du får ikke hilse" om du ser at hun virker usikker.

Kan gjentas til det kjedsommelige, evt til du er fri for bra bøker/aviser. Eller alle de "interessante" menneskene er studert i alle bauger og kanter fra din side.

Kan også flyttes til andre parker etterhvert, samt plasser der det er mulig for deg å sitte og slappe av.

Skrevet

Takk for tips. Nå er hun nysterilisert så da blir det ikke så mye ut på noen dager, men hun har vært med meg på jobb og det er fin trening når det gjelder menn, for jeg er eneste kvinne på arbeidsplassen min :-) Når stingene er fjernet så skal vi bruke tid i parken og hun har noen hundevenner som vi skal få med på tur :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...