Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd ute


EmilieSjåvik

Recommended Posts

Hei, hunden vår Nemi er 15 mnd og vi fikk henne fra Budadogs i starten av Mars.

Hun og broren ble reddet av Budadogs da de var 2-3 mnd gamle. Noen hadde sett de ble kastet ut av en bil.

Hun er en snill og lydig hund og bortsett fra litt hopping når vi kommer hjem så fungerer hun veldig bra innendørs.

Ute er det imidlertid anderledes, og særlig i byen. Vi bor i sentrum av byen, rett ved en park, men alikvel så er det "bylyder" der.

I starten var hun livredd alt på hjul og gamle mennesker, særlig menn, men det har blitt bedre. Sykler er hun fremeles veldig skvetten for. Jeg løper endel med henne. Det liker hun, men har det kjørt forbi en sykkel så skvetter hun langt ut til siden eller stopper. Etter syklen har kjørt forbi så ser hun seg ofte tilbake som for å sjekke at det ikke kommer flere.Vi har prøvd henne i springer noen ganger, men det går greit :-)

Har gått endel med henne i parken for å trene litt og leke, men da får jeg liten kontakt. Kan få henne til å sitte, men ikke mye mer. Hun vil skjelden leke eller ta godbit.Hun snuser rundt mens hun sjekker ut alle som kommer og går. Setter jeg meg ned så setter hun seg ned med rumpa på foten min og bare kikker. Kryper gjerne bak bena hvis det kommer noen litt nærme. På doturer så vil hun inn så snart hun er ferdig, noen ganger kaster hun seg panisk mot retningen der døra til leiligheten er. I bygatene kan jeg få henne til å gå ganske pent ved siden av meg, men merker hun er veldig spent, hun følger med på alt som skjer og halen er mellom bena mesteparten av tiden.

I skogen er det anderledes. Der er halen i halen logrende i været og hun snuser ivrig på alt og oppfører seg som en "normal" hund.

I morgen skal hun steriliseres så da blir det 10 dagers tid med bare doturer, men er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan få henne tryggere i bymiljø? Det virker som det er lydene og "travelheten" fra bymiljøet som hun blir stresset av. Nå skal det sies at ikke alle dager er like ille, det går opp og ned, men jeg har ikke sett den halen hennes oppe når vi har gått tur i byen enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode svar, men dere er jo på god vei.... Det virker jo som om hun har blitt MYE bedre, og slikt tar tid.. Dessverre. Det finnes ingen mirakel oppskrift som jeg vet om. Det jeg tenker, er at det kanskje kan være lurt å være så mye som mulig i byen med henne, ikke unngå det, som man har så lett for å gjøre. Husk å ikke dill for mye med henne, å gå i byen er helt normalt liksom, ikke noe å styre med. Og ikke minst: få en turvenn hun setter pris på. En stødig hund som ikke lar seg affisere av sykler, som hun kan leke med i parken. En hun kjenner godt og gjerne ser litt opp til. Det beste er vel å introdusere de i skogen, la de bli skikkelige kompiser der, for så å gå turer med de sammen i byen. Noen hunder kan støtte seg for mye på andre hunder, men så lenge de ikke bor sammen og går alle turene sammen så tror jeg ikke det blir noe problem. Vet ikke om dere allerede har prøvd dette, men hvis dere ikke har, så finnes det sikkert flere her inne som kan stille opp. Uansett: jeg synes dere har kommet langt, hun har jo tross alt en traume stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Lokes forslag virker gode :)

En annen ting er jo å bruke parken for det den er verdt, når du har tid.

Der vil jeg tro at det er såpass plass at du ikke sitter i veien for noen.

Ta med deg en god bok/avis, noe å knaske på og drikke.

La hund være hund i passe langt bånd og konsentrer deg om boken/avisen.

Om hun vil sitte på foten din og kikke, greit. Velger hun å krype bak bena dine når noen kommer litt nært, greit. Ikke gjør noen stor sak av noenting egentlig.

Les boken/avisen og kos deg.

Om noen ønsker å hilse på henne, så se først hvordan hun reagerer. Det er helt i orden å si "Nei, du får ikke hilse" om du ser at hun virker usikker.

Kan gjentas til det kjedsommelige, evt til du er fri for bra bøker/aviser. Eller alle de "interessante" menneskene er studert i alle bauger og kanter fra din side.

Kan også flyttes til andre parker etterhvert, samt plasser der det er mulig for deg å sitte og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Nå er hun nysterilisert så da blir det ikke så mye ut på noen dager, men hun har vært med meg på jobb og det er fin trening når det gjelder menn, for jeg er eneste kvinne på arbeidsplassen min :-) Når stingene er fjernet så skal vi bruke tid i parken og hun har noen hundevenner som vi skal få med på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Personlig er jeg veldig glad i bichon-rasene, selv om de krever litt klipping og børsting. Med riktig sosialisering og trening så er de fine familiehunder som kan være med på det meste. Om dere lener mot spaniel så synes jeg personlig at springeren er et bedre valg. Cockeren og de mindre (king charles og cavalier) har mye helseproblemer. De er fine familiehunder, men krever også litt pelsstell. Shetland sheepdog kan være et alternativ. Hvis dere ikke vil ha pelsstell i det hele tatt så ta en titt på dansk/svensk gårdshund. De kan bjeffe når det kommer besøk, går folk på veien, osv. men ikke noe mer enn de fleste andre små raser. De er glatthåret, men røyter da korte hår minst et par ganger i året, som er normalt for alle røytende raser. De er aktive og trenger både fysisk og mental aktivisering, og kan kanskje minne litt om beagle hvis det er utseende som trekker der. Mellompuddel eller dvergpuddel er morsomme og allsidige hunder, de må klippes/børstes.
    • Takk for utfyllende svar og gode råd!  Hvis vi skulle se på en mindre hund, er det noen raser du vil anbefale da?   Hvis vi lener mot spaniel: vil en cocker spaniel eller springer spaniel være et bedre valg? 
    • Har jobbet i kafé tidligere, og etter det jeg kan huske så benyttet vi oss av et spesifikt middel for å bløtlegge bestikk i noen minutter før steamer. Het vel «Dip-It» eller noe sånt.
    • Det ser jo ut som at det virker å bruke strup, men jeg ønsker ikke å bruke det på hundene mine uansett. Mykere metoder tar nok lengre tid, og krever sikkert mer av meg som hundefører, men jeg ønsker heller å legge inn den innsatsen enn å påføre smerte på hundene mine. Hva forskning sier er ikke så relevant for meg, når jeg ser at jeg klarer å oppnå det jeg ønsker uten å bruke brutale metoder så gjør jeg selvsagt det.  Ingen av mine hunder er enkle typer, så når det går an å få de til å fungere godt uten bruk av vold så tenker jeg det skal være mulig for de fleste. 
    • Det er veldig lenge siden jeg har brukt noe slik(da jeg gikk på folkehøyskole for 20+ år siden). Men jeg husker at man skulle skylle før man satte inn i maskinen. Jeg fant også dette, om det er til noe hjelp; Oppvaskmaskin til industri: Slik får du best resultat - Machine Products Storkjøkken AS
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...