Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min er redd ute


EmilieSjåvik

Recommended Posts

Hei, hunden vår Nemi er 15 mnd og vi fikk henne fra Budadogs i starten av Mars.

Hun og broren ble reddet av Budadogs da de var 2-3 mnd gamle. Noen hadde sett de ble kastet ut av en bil.

Hun er en snill og lydig hund og bortsett fra litt hopping når vi kommer hjem så fungerer hun veldig bra innendørs.

Ute er det imidlertid anderledes, og særlig i byen. Vi bor i sentrum av byen, rett ved en park, men alikvel så er det "bylyder" der.

I starten var hun livredd alt på hjul og gamle mennesker, særlig menn, men det har blitt bedre. Sykler er hun fremeles veldig skvetten for. Jeg løper endel med henne. Det liker hun, men har det kjørt forbi en sykkel så skvetter hun langt ut til siden eller stopper. Etter syklen har kjørt forbi så ser hun seg ofte tilbake som for å sjekke at det ikke kommer flere.Vi har prøvd henne i springer noen ganger, men det går greit :-)

Har gått endel med henne i parken for å trene litt og leke, men da får jeg liten kontakt. Kan få henne til å sitte, men ikke mye mer. Hun vil skjelden leke eller ta godbit.Hun snuser rundt mens hun sjekker ut alle som kommer og går. Setter jeg meg ned så setter hun seg ned med rumpa på foten min og bare kikker. Kryper gjerne bak bena hvis det kommer noen litt nærme. På doturer så vil hun inn så snart hun er ferdig, noen ganger kaster hun seg panisk mot retningen der døra til leiligheten er. I bygatene kan jeg få henne til å gå ganske pent ved siden av meg, men merker hun er veldig spent, hun følger med på alt som skjer og halen er mellom bena mesteparten av tiden.

I skogen er det anderledes. Der er halen i halen logrende i været og hun snuser ivrig på alt og oppfører seg som en "normal" hund.

I morgen skal hun steriliseres så da blir det 10 dagers tid med bare doturer, men er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan få henne tryggere i bymiljø? Det virker som det er lydene og "travelheten" fra bymiljøet som hun blir stresset av. Nå skal det sies at ikke alle dager er like ille, det går opp og ned, men jeg har ikke sett den halen hennes oppe når vi har gått tur i byen enda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske jeg hadde noen gode svar, men dere er jo på god vei.... Det virker jo som om hun har blitt MYE bedre, og slikt tar tid.. Dessverre. Det finnes ingen mirakel oppskrift som jeg vet om. Det jeg tenker, er at det kanskje kan være lurt å være så mye som mulig i byen med henne, ikke unngå det, som man har så lett for å gjøre. Husk å ikke dill for mye med henne, å gå i byen er helt normalt liksom, ikke noe å styre med. Og ikke minst: få en turvenn hun setter pris på. En stødig hund som ikke lar seg affisere av sykler, som hun kan leke med i parken. En hun kjenner godt og gjerne ser litt opp til. Det beste er vel å introdusere de i skogen, la de bli skikkelige kompiser der, for så å gå turer med de sammen i byen. Noen hunder kan støtte seg for mye på andre hunder, men så lenge de ikke bor sammen og går alle turene sammen så tror jeg ikke det blir noe problem. Vet ikke om dere allerede har prøvd dette, men hvis dere ikke har, så finnes det sikkert flere her inne som kan stille opp. Uansett: jeg synes dere har kommet langt, hun har jo tross alt en traume stakkar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Lokes forslag virker gode :)

En annen ting er jo å bruke parken for det den er verdt, når du har tid.

Der vil jeg tro at det er såpass plass at du ikke sitter i veien for noen.

Ta med deg en god bok/avis, noe å knaske på og drikke.

La hund være hund i passe langt bånd og konsentrer deg om boken/avisen.

Om hun vil sitte på foten din og kikke, greit. Velger hun å krype bak bena dine når noen kommer litt nært, greit. Ikke gjør noen stor sak av noenting egentlig.

Les boken/avisen og kos deg.

Om noen ønsker å hilse på henne, så se først hvordan hun reagerer. Det er helt i orden å si "Nei, du får ikke hilse" om du ser at hun virker usikker.

Kan gjentas til det kjedsommelige, evt til du er fri for bra bøker/aviser. Eller alle de "interessante" menneskene er studert i alle bauger og kanter fra din side.

Kan også flyttes til andre parker etterhvert, samt plasser der det er mulig for deg å sitte og slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips. Nå er hun nysterilisert så da blir det ikke så mye ut på noen dager, men hun har vært med meg på jobb og det er fin trening når det gjelder menn, for jeg er eneste kvinne på arbeidsplassen min :-) Når stingene er fjernet så skal vi bruke tid i parken og hun har noen hundevenner som vi skal få med på tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...