Det å skaffe seg ny valp i det den forrige blir avlivet...

[soelvd]

Hei! Er vel endel av dere som allerede kjenner til historien vår, men nå har vi altså en hund som er mataggressiv og generelt ustabil og utrolig usikker. Den ene broren er nå avlivet pga samme problemet (beit ungene helt uten grunn) og en tredje er det også endel trøbbel med. Vi har jobbet utrolig hardt med henne, vi har sjekket henne for ALT, inkl MR av skallen - uten å finne noe. Vi har klart å stabilisere henne slik at hun fungerer godt 99.9% av tiden, men dessverre ser det ut som om det "klikker" for henne i blant - uten grunn. En sånn hund kan vi dessverre ikke ha nå som vi planlegger beibis i hus Vi ser jo også at hun støtt og stadig er usikker i div situasjoner, hvordan kan hun ha det godt da? Og mens jeg skriver kjenner jeg at nok en gang forsøker jeg å rettferdiggjøre at jeg vil avlive en hund som er helt fantastisk på alle måter - unntatt med mat. Fælt

Så, vi elsker rasen ut i fra den vi har nå, men har hørt om forferdelig mye dårlig oppdrett og dårlige linjer. Derfor vil vi gjerne prøve oss på en forvertavtale for å få tryggheten tilbake. Men så kommer jo selvsagt dilemmaet. Hvordan skal overgangen gjøres? Jeg vet ikke om jeg orker å leve en dag uten hund. Men samtidig vet jeg at den nye valpen absolutt ikke burde få noen påvirkning fra Fanta. Men å avlive Fanta i nesten samme tidsrom som vi henter den lille virker urettferdig for den nye.

Har noen tanker om dette? Hva har de som er oppe i lignende situasjoner gjort?

[MiO]

Ikke utsett den nye valpen for en ustabil hund. Vent til den gamle er ute av bildet, slik at den nye ikke får negativ påvirkning fra den.

Det er kun du som kan avgjøre når det er tid for å ta inn en ny valp i huset, om du trenger sørgeperiode først osv. Men du må jo også vente på når det kullet du ønsker valp fra er leveringsklare. Det er ikke gitt at det finnes "den perfekte valp" som er klar til å flytte inn den samme dagen du er klar for det.

Tenker du på samme rase?

[Ia]

Beklager om jeg svarer på annet enn det du lurte på her. Jeg har ikke kjennskap til din historie på forhånd, så jeg lurer litt.

Ut ifra innlegget ditt, virker det som om det eneste hunden din sliter med er matforsvar og litt stress i ny og ne? Er dette virkelig en grunn til å ta fra et dyr livet?

Jeg sitter selv med en Tollertispe som nå er seks år gammel. Vi eier også moren hennes, og da vi fikk de to slet de med litt av hvert. Jeg var tolv år gammel, og yngstetispa - som mest av alt hatet barn - hadde sine problemer med meg. I tillegg til å ikke være superglad i barnet i huset, hadde hun utfall mot barn, hunder og alt med hjul på så og si hver eneste tur. Når jeg ser tilbake, ser jeg hvor stor galskapen var, men der og da var den eneste tanken å redde hunden.

Og det har vi klart. Vi gikk på et kurs på Lundquist, og etter det var det opp til oss. I utgangspunktet opp til mamma, men etter hvert så hun ut til å søke mer og mer til meg. I dag er hun min beste venn, og jeg kan rett og slett ikke se for meg hvem jeg hadde vært i dag, om det ikke hadde vært for Fibi. Alt vi har vært gjennom har gitt oss et vanvittig sterkt bånd, og jeg kan uten å nøle si at det var mer enn verdt det.

Tolleren er en rase som ikke alltid er helt mental stabile, de har mye energi og jakt innstink, og med litt feil signaler fra fører kan den fort lage egne meninger om hva som er farlig. Men Fibi måtte bare lære seg å stole må noen. Stole på at jeg passet på henne, og at det hun var redd for ikke var farlig allikevel.

Dette problemet til din Fanta, må jo ha kommet av et eller annet. Hvis dere fikk henne som valp, vet du kanskje hva det er?

Du skjønner kanskje hva jeg kommer til å spørre om. Er ikke denne dårlige atferden noe som kan trenes bort? Og om ikke du/dere er villige til å gjøre det, er det ingen som kan hjelpe deg? Hva med oppdretter?

Dette innlegget er ikke sagt i en sur tone, jeg bare lurer. Håper virkelig jeg har missforstått noe.

[Anette]

IA:

Her er linker til andre tråder om fanta:

Nå trenger vi hjelp... ..før det går for langt

Dere som følger med på oss og Fanta.. Videoe

Hjelp litt fort! Dyrlegen eller ikke?

Vannhode? Svulst på hjernen? Noen som har erfaringer med det?

Rister/skjever før mat Normalt?

Litt OT, men det kommer frem ting om fanta og at hun egentlig harJeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme Og jeg ser ikke problemet! Denne utviklet seg til å innse at Fanta har begynnende seperasjonsangst problemer langt utti bur diskusjonen

[soelvd]

Du skjønner kanskje hva jeg kommer til å spørre om. Er ikke denne dårlige atferden noe som kan trenes bort? Og om ikke du/dere er villige til å gjøre det, er det ingen som kan hjelpe deg? Hva med oppdretter?

Hei! Takk for ærlig svar. Vi har fått SÅ mye hjelp med å trene bort dette og vi har brukt enorme mengder med timer på å bli kvitt det. Vi har vært til adferdterapeut blant annet hos Fjellanger. Vi bor på vestlandet, så derfor har det vært et bedre alternativ enn feks lundquist. VI har også noen utrolig dyktige mennesker som samarbeider tett med oss her vi bor, men ikke en gang deres iherdige innsats har gitt noen effekt annet enn å stabilisere henne i de fleste situasjoner. Hun biter om vi kommer i nærheten av forskålen, hun stanser, knurrer og skuler bare vi går forbi når hun har en eller annen type mat, etc. Går vi mot henne når hun da har foret sitt så bykser hun på oss og virkelig angriper. I tillegg har hun vist seg å være usikker når hun feks vil være i fred, ved hjelp av masse godbiter har hun nå sluttet å knurre og true når hun vil være alene, men hun viser tydelig usikkerhet hver eneste gang.

Vi har hatt Fanta siden hun var valp, ja. Og vi har trent henne så å si kun positivt hele veien. Maten har hun alltid fått ha i fred, og fra hun var ca 10 uker har hun begynt å utvikle mataggresjonen helt på egenhånd. I begynnelsen så hun usikker ut med maten - og gradvis har hun blitt så ille som hun er i dag. Og det er ingen logikk som tilsier at en så liten valp skal oppføre seg på den måten! Og når det i tillegg er to valper til, altså tre av fem valper som er sånn så kan en vel begynne å lure? Oppdretter samarbeider ikke, hun forsøker i stede å sette kull nr to på tispa, så der får vi ikke mye hjelp. Har også etterhvert fått kontakt med utrolig mange som har veldig dårlige erfaringer med denne oppdretteren. Trist, men sant.

Vi ser også at om vi er på besøk (hjemme hos mine foreldre noen dager, feks), så blir hun enda mer ustabil. Hun sover da på samme rom som oss, og bare vi såvidt rører på oss på natten så knurrer og bjeffer hun sint - uten at vi vet hvorfor. Usikker når det er mørkt, kanskje? Om vi snakker hardt til henne og sier "nei!" så blir hun likedan. Om jeg etterpå forsøker å klappe på henne eller hilse på henne så letter hun på leppa, den ene labben går opp og hun snur hodet vekk - tydelig usikker. Og det bare fordi jeg snakket LITT hardt til henne.

Vi kan rett og slett kke ha ei bikkje som angriper med jevne mellomrom - uten noen logisk sammenheng. Og når ikke en gang "eksperter" ser noen logikk, ja, hva skal vi da gjøre? Vi kan ikke sette henne bort annet enn på dagen når hun er på det mest stabile, vi kan aldri reise på ferie, det er ubehagelig å ha henne med hjem til foreldrene mine fordi hun blir enda mer usikker der og vi derfor ikke vet hva hun kommer til å gjøre. Hun kan ikke leke med unger - for det føler vi oss ikke sikre på.

Men, om du kjenner noen som er villige til å forsøke å omplassere denne ellers så fantastiske hunden så si gjerne ifra. Hun har blitt spådd en stor fremtid i agility og går utrolig bra lydighet om man følger opp. Sofavrak inne, men superaktiv ute. Så hun er perfekt på alle andre måter. Men det kommer til et punkt der vi ikke har nerver til å trene henne og vi innser at det skal faktisk ikke være sånn at man er usikker på å klappe sin egen hund og ikke kan gå inn på kjøkkenet der hun sover på natten - for da klikker det helt.

IA:

Litt OT, men det kommer frem ting om fanta og at hun egentlig har. Denne utviklet seg til å innse at Fanta har begynnende seperasjonsangst problemer langt utti bur diskusjonen

Hehe, den siste hadde jeg helt glemt. Etter mye jobbing er vi også kvitt dette. Og vi visste jo at buret skulle vekk etterhvert. Og det har heller ikke stått inne på en eeevighet Deilig. Har du noen tanker om dette?

Ikke utsett den nye valpen for en ustabil hund. Vent til den gamle er ute av bildet, slik at den nye ikke får negativ påvirkning fra den.

Det er kun du som kan avgjøre når det er tid for å ta inn en ny valp i huset, om du trenger sørgeperiode først osv. Men du må jo også vente på når det kullet du ønsker valp fra er leveringsklare. Det er ikke gitt at det finnes "den perfekte valp" som er klar til å flytte inn den samme dagen du er klar for det.

Tenker du på samme rase?

Som sagt, det er i alle fall ikke aktuelt at Fanta er her når den nye kommer i hus. Det er det eneste vi er sikre på.

Nå er det jo sånn at vi kan leve med Fanta en stund til, men innser at det er ikke et sånt hundehold vi vil ha som det her i lengden. (Ingen ferie, ubehagelig å reise på besøk, nesten umulig å ha besøk, kan ikke sette henne bort en dag en gang, mulighet for at hun angriper i tide og utide, etc). Noe som også gjør det ekstra vanskelig å kunne ta avgjørelsen da vi hele tiden tenker at det GÅR jo an å leve med det sånn en stund til. Vi vil jo vite når valpene er klare for nye hjem og ta en avgjørelse derfra.

Vi tenker samme rase ja - Fanta er alt vi har ønsket oss i en hund. Hun er blitt en sofagris hjemme, blir fint med på ting ute der hun må sitte og vente en stund (riktignok etter ekstremt mye trening, men sånt liker vi.. ) og helt pefekt både i lydighet og agility. Kunne i grunn ikke tenke oss en annen rase, men må jo ærlig innrømme at vi blir litt skeptiske til hele rasen, så mye skitsnakk som vi har hørt om den i ettertid. Derfor tenker vi at en forvertsavtale kan være et ok sted å begynne. Eller hva tror du?

[Anette]

Hehe, den siste hadde jeg helt glemt. Etter mye jobbing er vi også kvitt dette. Og vi visste jo at buret skulle vekk etterhvert. Og det har heller ikke stått inne på en eeevighet Deilig. Har du noen tanker om dette?

Supert at det har løst seg!

Jeg bare samlet opp alle tråder og sånt om noen lurte på bakgrunnen til Fanta.

Jeg støtter dere helt i at dere ikke kan ha det slik når en baby kommer. Jeg har selv en hund som er ustabil og til tider aggressiv mot andre hunder og barn og det er overhodet ikke lett, men vi har mer kontroll på henne og hvordan hun oppfører seg enn dere har på Fanta (føler jeg av hva jeg har lest om Fanta)(f.ex jeg kan stoppe henne og ser når hun blir utilpass og vil gjøre utslag).

I forhold til startspørsmålet ville jeg ikke bringet inn valpen så lenge Fanta var der rett og slett for at valpen skal få en pen og god start og ikke behøve å bli utsatt for evt agresjon ol.

Det er vondt å la en hund slippe men noenganger er det det beste for hunden og eiere selvom det er tungt.

Og jeg vil iallefall finne meg en annen oppdretter som kan følge dere tett opp og at dere får en bra valp som passer dere

[soelvd]

Supert at det har løst seg!

Jeg bare samlet opp alle tråder og sånt om noen lurte på bakgrunnen til Fanta.

Jeg støtter dere helt i at dere ikke kan ha det slik når en baby kommer. Jeg har selv en hund som er ustabil og til tider aggressiv mot andre hunder og barn og det er overhodet ikke lett, men vi har mer kontroll på henne og hvordan hun oppfører seg enn dere har på Fanta (føler jeg av hva jeg har lest om Fanta)(f.ex jeg kan stoppe henne og ser når hun blir utilpass og vil gjøre utslag).

I forhold til startspørsmålet ville jeg ikke bringet inn valpen så lenge Fanta var der rett og slett for at valpen skal få en pen og god start og ikke behøve å bli utsatt for evt agresjon ol.

Det er vondt å la en hund slippe men noenganger er det det beste for hunden og eiere selvom det er tungt.

Og jeg vil iallefall finne meg en annen oppdretter som kan følge dere tett opp og at dere får en bra valp som passer dere

Dere er så heldige som ser når hun vil gjøre utslag! Hadde vi bare visst det her.. Men her er det ingen logikk, det som var ok i går er kanskje ikke ok i dag. Og ofte viser hun absolutt ingen tegn på forhånd (og vi følger jo med på kroppsspråket hennes konstant pga måten hun er på. Så vi burde ha plukket opp noe nå, synes jeg.)

Igjen, det er ikke aktuelt å ha en ny valp i hus mens Fanta er her - spørsmålet er vel heller om vi skal ta Fanta en stund i forveien for å slippe den verste sorgen. Men jeg vet ikke om jeg orker mange dagene uten en hund, heller.. På mange måter vil det være lettere om vi har en ny hund å konsentrere oss om, om du skjønner.

Oppdretteren denne gangen skal vi være mye mer nøye med. Har fått mange anbefalinger, har flere alternativer og holder på med å kikke på stamtavler og slikt til de planlagte kullene rundt om.

[Anette]

Dere er så heldige som ser når hun vil gjøre utslag! Hadde vi bare visst det her.. Men her er det ingen logikk, det som var ok i går er kanskje ikke ok i dag. Og ofte viser hun absolutt ingen tegn på forhånd (og vi følger jo med på kroppsspråket hennes konstant pga måten hun er på. Så vi burde ha plukket opp noe nå, synes jeg.)

Igjen, det er ikke aktuelt å ha en ny valp i hus mens Fanta er her - spørsmålet er vel heller om vi skal ta Fanta en stund i forveien for å slippe den verste sorgen. Men jeg vet ikke om jeg orker mange dagene uten en hund, heller.. På mange måter vil det være lettere om vi har en ny hund å konsentrere oss om, om du skjønner.

Oppdretteren denne gangen skal vi være mye mer nøye med. Har fått mange anbefalinger, har flere alternativer og holder på med å kikke på stamtavler og slikt til de planlagte kullene rundt om.

Vi hadde vel en 2 mnd uten hund før vi fikk neste i hus. Men vi kunne nok fått henne før, ny valp kan jo også hjelpe i sørgeprosessen. Folk sørger forskjellig og for noen kan det ta veldig lang tid, for noen vil det gå greit men bli mint på ting i hverdagen. En valp kan hjelpe eller gjøre det værre. Det er ingen fasit svar her.

Men om det faktisk var mulig og jeg mistet en av mine ville jeg nok brukt noen uker før jeg fikk ny hund. Det var veldig godt sist vi mistet hund og få ny rimelig tidlig etter, den ble jo det nye lyspunktet.

[Ia]

IA:

Her er linker til andre tråder om fanta:

Nå trenger vi hjelp... ..før det går for langt

Dere som følger med på oss og Fanta.. Videoe

Hjelp litt fort! Dyrlegen eller ikke?

Vannhode? Svulst på hjernen? Noen som har erfaringer med det?

Rister/skjever før mat Normalt?

Litt OT, men det kommer frem ting om fanta og at hun egentlig harJeg har hunden i bur når jeg ikke er hjemme Og jeg ser ikke problemet! Denne utviklet seg til å innse at Fanta har begynnende seperasjonsangst problemer langt utti bur diskusjonen

Takk Anette, nå får jeg lest meg opp litt.

Hei! Takk for ærlig svar. Vi har fått SÅ mye hjelp med å trene bort dette og vi har brukt enorme mengder med timer på å bli kvitt det. Vi har vært til adferdterapeut blant annet hos Fjellanger. Vi bor på vestlandet, så derfor har det vært et bedre alternativ enn feks lundquist. VI har også noen utrolig dyktige mennesker som samarbeider tett med oss her vi bor, men ikke en gang deres iherdige innsats har gitt noen effekt annet enn å stabilisere henne i de fleste situasjoner. Hun biter om vi kommer i nærheten av forskålen, hun stanser, knurrer og skuler bare vi går forbi når hun har en eller annen type mat, etc. Går vi mot henne når hun da har foret sitt så bykser hun på oss og virkelig angriper. I tillegg har hun vist seg å være usikker når hun feks vil være i fred, ved hjelp av masse godbiter har hun nå sluttet å knurre og true når hun vil være alene, men hun viser tydelig usikkerhet hver eneste gang.

*klipp*

Takk for oppklaring!

Jeg forstår naturligvis problemet. Jeg var redd for at dette var nok et tilfelle av eiere som ikke har fått drømmehunden på sølvfat, og vil ha ny. Men jeg ser jo nå at det ikke er tilfellet.

Det er du som kjenner din egen hund, og om du kjenner at det er til hundens beste å la henne slippe, respekterer jeg selvsagt det. Jeg er glad for å høre at du virkelig har prøvd.

Når det gjelder det du egentlig spør om i tråden, vil jeg tro at det er best å vente til etter at Fanta er borte. Både for valpen sin del og for at Fanta skal slippe det ekstra stresset.

[soelvd]

Vi hadde vel en 2 mnd uten hund før vi fikk neste i hus. Men vi kunne nok fått henne før, ny valp kan jo også hjelpe i sørgeprosessen. Folk sørger forskjellig og for noen kan det ta veldig lang tid, for noen vil det gå greit men bli mint på ting i hverdagen. En valp kan hjelpe eller gjøre det værre. Det er ingen fasit svar her.

Men om det faktisk var mulig og jeg mistet en av mine ville jeg nok brukt noen uker før jeg fikk ny hund. Det var veldig godt sist vi mistet hund og få ny rimelig tidlig etter, den ble jo det nye lyspunktet.

Du tenker veldig likt som meg. Jeg tror nok at ny valp vil gi både et godt fokus, noe å konsentrere seg om, etc. Nå slo det meg at jeg har ikke ofret en tanke på hvordan vi skal kunne løse det praktiske, jeg er jo på skolen 2 1/2 dag i uken. Det var så enkelt forrige gang, da hadde jeg jo ferie. Hvordan vil det fungere å ha en hund sammen med en annen hund på dagtid, vil det da være ok å la den være noen timer alene?

[Margrete]

Synes du fortjener å få en hund du kan slappe av rundt.

Jeg gikk rett på en annen hund (2 uker) etter at jeg avlivde min noe spesielle hund. Jeg fikk en voksen hund så ting er jo litt anderledes, men jeg opplevde egentlig bare en lettelse. Det var deilig å ha en hund uten problemer og som ikke trengte å følge med argusøyne. Hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke sørget over Z, men samtidig så tenkte jeg at han hadde det mye bedre der han er nå, han slipper å passe på alt han. Det var tungt de dagene uten hund, men så fikk jeg Uta og da lettet alt og hun har ikke lidd noe under min erfaring med Z. Det var min erfaring og jeg håper du finner ut av det. Min mening er altså, ny valp i huset etter at du har tatt Fanta. Ta deg en uke eller to på å lære deg å puste igjen og senke skuldrene. Da har det verste gitt seg og du kan slappe av med den lille.

Lykke til med valget ditt!

[soelvd]

Takk Anette, nå får jeg lest meg opp litt.

Takk for oppklaring!

Jeg forstår naturligvis problemet. Jeg var redd for at dette var nok et tilfelle av eiere som ikke har fått drømmehunden på sølvfat, og vil ha ny. Men jeg ser jo nå at det ikke er tilfellet.

Det er du som kjenner din egen hund, og om du kjenner at det er til hundens beste å la henne slippe, respekterer jeg selvsagt det. Jeg er glad for å høre at du virkelig har prøvd.

Når det gjelder det du egentlig spør om i tråden, vil jeg tro at det er best å vente til etter at Fanta er borte. Både for valpen sin del og for at Fanta skal slippe det ekstra stresset.

Uansett hvem vi snakker med av de som kan dette så får vi høre at vi har forsøkt mye mer enn det de fleste gjør. Så vi får bare støtte oss på det. Og nei, dette er ikke et sånt tilfelle. Og jeg blir så sint av sånne ting! En god venninne av meg har en omplasseringshund, den ble omplassert når den var under året fordi sønnen i huset var sjalu på oppmerksomheten hunden fikk. Sukk...

ENig i at man må vente til Fanta er borte med ny hund.

[Anette]

Du tenker veldig likt som meg. Jeg tror nok at ny valp vil gi både et godt fokus, noe å konsentrere seg om, etc. Nå slo det meg at jeg har ikke ofret en tanke på hvordan vi skal kunne løse det praktiske, jeg er jo på skolen 2 1/2 dag i uken. Det var så enkelt forrige gang, da hadde jeg jo ferie. Hvordan vil det fungere å ha en hund sammen med en annen hund på dagtid, vil det da være ok å la den være noen timer alene?

Det kan jo hende du har ferie når evt et kull dukker opp også da

Jeg ville arrangert hundepass eller noe lignende i starten. Vi var hjemme med Amiga en måneds tid, men vi jobbet fra dag en med alene treningen, hun kunne fint være et par timer alene med leker og slikt etter en måneds tid. Men vi prøvde alltid få til så en av oss 3 var hjemme og var med henne, Hun behøvde ikke være hjemme alene en hel dag før hun var 4 mnd, og selv da prøvde vi å løse så mamma jobbet kveld så hun ble bare 2-3 timer før jeg kom av jobb etc.

men mange må jo starte fort med alene trening pga jobb ol.

Det kommer jo helt ann fra valp til valp alene trening.

[soelvd]

Synes du fortjener å få en hund du kan slappe av rundt.

Jeg gikk rett på en annen hund (2 uker) etter at jeg avlivde min noe spesielle hund. Jeg fikk en voksen hund så ting er jo litt anderledes, men jeg opplevde egentlig bare en lettelse. Det var deilig å ha en hund uten problemer og som ikke trengte å følge med argusøyne. Hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke sørget over Z, men samtidig så tenkte jeg at han hadde det mye bedre der han er nå, han slipper å passe på alt han. Det var tungt de dagene uten hund, men så fikk jeg Uta og da lettet alt og hun har ikke lidd noe under min erfaring med Z. Det var min erfaring og jeg håper du finner ut av det. Min mening er altså, ny valp i huset etter at du har tatt Fanta. Ta deg en uke eller to på å lære deg å puste igjen og senke skuldrene. Da har det verste gitt seg og du kan slappe av med den lille.

Lykke til med valget ditt!

Tusen takk for et godt svar! Og jeg må faktisk si meg enig med deg, jeg synes vi fortjener å ha en hund der vi kan slappe av og alt er koselig. Ikke en man må følge med falkeøyne uansett hva hun gjør. Og takk for at du deler din erfaring, veldig nyttig!

[Ia]

Uansett hvem vi snakker med av de som kan dette så får vi høre at vi har forsøkt mye mer enn det de fleste gjør. Så vi får bare støtte oss på det. Og nei, dette er ikke et sånt tilfelle. Og jeg blir så sint av sånne ting! En god venninne av meg har en omplasseringshund, den ble omplassert når den var under året fordi sønnen i huset var sjalu på oppmerksomheten hunden fikk. Sukk...

ENig i at man må vente til Fanta er borte med ny hund.

Det er godt å høre. Jeg driver og leser meg opp på dere nå, og jeg forstår deg.

Jeg og Fibi har alltid vært heldige med kontakten mellom oss. Jeg vet akkurat hva som får henne til å utagere, og hvordan jeg skal stoppe henne før hun rekker å tenke ferdig tanken. Jeg har alltid klart å lese henne veldig bra, og utifra det jeg har lest så langt, virker det som om du og Fanta mangler litt av den kontakten som er nødvendig med en så krevende hund.

[soelvd]

Det kan jo hende du har ferie når evt et kull dukker opp også da

Jeg ville arrangert hundepass eller noe lignende i starten. Vi var hjemme med Amiga en måneds tid, men vi jobbet fra dag en med alene treningen, hun kunne fint være et par timer alene med leker og slikt etter en måneds tid. Men vi prøvde alltid få til så en av oss 3 var hjemme og var med henne, Hun behøvde ikke være hjemme alene en hel dag før hun var 4 mnd, og selv da prøvde vi å løse så mamma jobbet kveld så hun ble bare 2-3 timer før jeg kom av jobb etc.

men mange må jo starte fort med alene trening pga jobb ol.

Det kommer jo helt ann fra valp til valp alene trening.

Sånn ville vi ikke klart det. Samboer har en jobb der han må være på jobb fra 08-16. Og jeg går på skole et stykke unna. Et alternativ er jo selvsagt å kunne ha med valpen i bilen på skolen, da vil hun slippe å være altfor mye alene og jeg kan se til henne ofte. Timeplanen min ser ut til å bli sånn at jeg har endel fri på dagtid. Ferie for meg betyr dessverre jobbing. Men jeg har alltid lurt på hvordan de gjør det de som jobber fullt.

[MiO]

Derfor tenker vi at en forvertsavtale kan være et ok sted å begynne. Eller hva tror du?

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk til hele ny-hund-opplegget deres plutselig, når jeg leser ovenfor at du skriver at en av flere grunner til avlivning er bl.a."ingen ferie"...!

Hvorfor ønsker dere ikke å kjøpe deres egen hund egentlig? Hvorfor ønsker dere egentlig å være fôrvert? Er det for å kunne angre og levere den tilbake om det ikke klaffer den gangen heller?

Det er ikke bare-bare å bli fôrvert heller - du skal godkjennes av en oppdretter også, og det skal vel litt til før man passerer gjennom nåløyet og blir godkjent som fôrvert også. Du får ikke akkurat valper slengt etter deg, og mange oppdrettere er litt lei av "tiggerbrev" der folk bare vil ha gratis valp og derfor vil være fôrverter.

Ikke alle oppdrettere har fôrvertopplegg en gang, så dere eksluderer en god del oppdrettere under letingen etter ny valp.

[Anette]

Sånn ville vi ikke klart det. Samboer har en jobb der han må være på jobb fra 08-16. Og jeg går på skole et stykke unna. Et alternativ er jo selvsagt å kunne ha med valpen i bilen på skolen, da vil hun slippe å være altfor mye alene og jeg kan se til henne ofte. Timeplanen min ser ut til å bli sånn at jeg har endel fri på dagtid. Ferie for meg betyr dessverre jobbing. Men jeg har alltid lurt på hvordan de gjør det de som jobber fullt.

Foxi fikk vi når alle jobbet fult, der fikk vi henne til en helg og over helga måtte hun klare å være alene. Selvfølgelig var det ikke fulle dager ol, men hun måtte brått lære å være alene. Hun har ingen problemer med det.

Å ta med hunden på skolen er jo en fin løsning i overgangen til å være alene. Ligge i bilen med god lufting, får tisseturer ol.

[soelvd]

Det er godt å høre. Jeg driver og leser meg opp på dere nå, og jeg forstår deg.

Jeg og Fibi har alltid vært heldige med kontakten mellom oss. Jeg vet akkurat hva som får henne til å utagere, og hvordan jeg skal stoppe henne før hun rekker å tenke ferdig tanken. Jeg har alltid klart å lese henne veldig bra, og utifra det jeg har lest så langt, virker det som om du og Fanta mangler litt av den kontakten som er nødvendig med en så krevende hund.

Det kan nok godt hende vi mangler noe av den kontakten. Men igjen så er hun rett og slett vanskelig å forstå. For det som er ok en dag er kanskje ikke ok en annen dag. Her om dagen bjeffet hun mannen opp i ansiktet - illsint (beit heldigvis ikke) når han prøvde å gå inn i stua. Ikke vet jeg hva det var som plutselig fikk henne til å oppføre seg sånn, for det var ingen mat, leker, o.l. i nærheten og han gikk bare som vanlig og tenkte ikke over hva bikkja dreiv med..

[soelvd]

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk til hele ny-hund-opplegget deres plutselig, når jeg leser ovenfor at du skriver at en av flere grunner til avlivning er bl.a."ingen ferie"...!

Hvorfor ønsker dere ikke å kjøpe deres egen hund egentlig? Hvorfor ønsker dere egentlig å være fôrvert? Er det for å kunne angre og levere den tilbake om det ikke klaffer den gangen heller?

Det er ikke bare-bare å bli fôrvert heller - du skal godkjennes av en oppdretter også, og det skal vel litt til før man passerer gjennom nåløyet og blir godkjent som fôrvert også. Ikke alle oppdrettere har fôrvertopplegg en gang, så dere eksluderer en god del oppdrettere under letingen etter ny valp.

Nå nevnte jeg vel mange flere grunner enn ikke ferie? Vi er nødt til å ha en hund vi kan plassere bort i blant, sånn det er nå kan vi ikke gjøre noe som helst uten at hunden er med - ikke en dag en gang! Vi ofrer mye for å ha hund vi, men jeg synes ikke hundehold skal være at man må være hjemme hver eneste, bidige dag og kveld i 15 år? Det synes jeg er utrolig urealistisk. Hovedgrunnen til avliving er naturligvis ikke mangelen på ferie som du velger å trekke ut, men at vi har en hund som biter, er ustabil og usikker. Vi må skjerme henne for alt besøk, vi kan kun reise på besøk til de som bor i nærheten (når vi først er på jobb på dagen så vil vi jo ikke la henne være noe særlig alene på ettermiddagen/kvelden), vi kan ikke overnatte hos noen uten at det er veldig ubehagelig og hun må passes på hele tiden - fordi vi er redd for at vår egne, vakre, fine lille hund kan bite noen når som helst. Du kan da virkelig ikke påstå at det er sånn hundehold skal være og at det er sånn vi skal ha det de neste 10-15 årene?

Vi har snakket med utrolig mange hundefolk og oppdrettere som forteller oss at det er veldig mye dårlig oppdrett på tollerene og vi trenger å finne tryggheten tilbake med rasen før vi tørr å kjøpe en. Det handle rikke om penger (vi kan godt betale 12000 kr for å få hunden for oss etter kravene oppdretter stiller, vi. ). Det handler om at jeg tror ikke vi tørr ta sjansen på å kjøpe en ny en som er vår - for denne har vært en utrolig vond opplevelse som til tider får oss til å lure på om vi i det hele tatt er skikket til å ha en hund. Dessuten vil forvertavtale innebære tett oppfølging av oppdretter og enda mer trygghet for oss.

De oppdretterne vi har vært i kontakt med synes vi er skikket til å være forverter og har slike avtaler.

[soelvd]

Foxi fikk vi når alle jobbet fult, der fikk vi henne til en helg og over helga måtte hun klare å være alene. Selvfølgelig var det ikke fulle dager ol, men hun måtte brått lære å være alene. Hun har ingen problemer med det.

Å ta med hunden på skolen er jo en fin løsning i overgangen til å være alene. Ligge i bilen med god lufting, får tisseturer ol.

Vi skal nok finne en løsning på et vis

[Aymee]

Nå nevnte jeg vel mange flere grunner enn ikke ferie? Vi er nødt til å ha en hund vi kan plassere bort i blant, sånn det er nå kan vi ikke gjøre noe som helst uten at hunden er med - ikke en dag en gang! Vi ofrer mye for å ha hund vi, men jeg synes ikke hundehold skal være at man må være hjemme hver eneste, bidige dag og kveld i 15 år? Det synes jeg er utrolig urealistisk. Hovedgrunnen til avliving er naturligvis ikke mangelen på ferie som du velger å trekke ut, men at vi har en hund som biter, er ustabil og usikker. Vi må skjerme henne for alt besøk, vi kan kun reise på besøk til de som bor i nærheten (når vi først er på jobb på dagen så vil vi jo ikke la henne være noe særlig alene på ettermiddagen/kvelden), vi kan ikke overnatte hos noen uten at det er veldig ubehagelig og hun må passes på hele tiden - fordi vi er redd for at vår egne, vakre, fine lille hund kan bite noen når som helst. Du kan da virkelig ikke påstå at det er sånn hundehold skal være og at det er sånn vi skal ha det de neste 10-15 årene?

Vi har snakket med utrolig mange hundefolk og oppdrettere som forteller oss at det er veldig mye dårlig oppdrett på tollerene og vi trenger å finne tryggheten tilbake med rasen før vi tørr å kjøpe en. Det handle rikke om penger (vi kan godt betale 12000 kr for å få hunden for oss etter kravene oppdretter stiller, vi. ). Det handler om at jeg tror ikke vi tørr ta sjansen på å kjøpe en ny en som er vår - for denne har vært en utrolig vond opplevelse som til tider får oss til å lure på om vi i det hele tatt er skikket til å ha en hund. Dessuten vil forvertavtale innebære tett oppfølging av oppdretter og enda mer trygghet for oss.

De oppdretterne vi har vært i kontakt med synes vi er skikket til å være forverter og har slike avtaler.

Vil bare skyte inn at ett hundehold skal være fint får både eier og hund. Klart det er jobbings og mange stunder hvor man sukker over en pøbel av en tenåringshund, men fint skal det være likevel. Å være redd sin egen hund i de neste 14-15 årene blir for ille, spør du meg. Dere vet hvor deres egen grense er.

[soelvd]

Vil bare skyte inn at ett hundehold skal være fint får både eier og hund. Klart det er jobbings og mange stunder hvor man sukker over en pøbel av en tenåringshund, men fint skal det være likevel. Å være redd sin egen hund i de neste 14-15 årene blir for ille, spør du meg. Dere vet hvor deres egen grense er.

Takk

[soelvd]

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk til hele ny-hund-opplegget deres plutselig, når jeg leser ovenfor at du skriver at en av flere grunner til avlivning er bl.a."ingen ferie"...!

Hvorfor ønsker dere ikke å kjøpe deres egen hund egentlig? Hvorfor ønsker dere egentlig å være fôrvert? Er det for å kunne angre og levere den tilbake om det ikke klaffer den gangen heller?

Det er ikke bare-bare å bli fôrvert heller - du skal godkjennes av en oppdretter også, og det skal vel litt til før man passerer gjennom nåløyet og blir godkjent som fôrvert også. Du får ikke akkurat valper slengt etter deg, og mange oppdrettere er litt lei av "tiggerbrev" der folk bare vil ha gratis valp og derfor vil være fôrverter.

Ikke alle oppdrettere har fôrvertopplegg en gang, så dere eksluderer en god del oppdrettere under letingen etter ny valp.

Kan jo også si at jeg synes det er rart du ikke forstår hvorfor vi er naturlig skeptiske til rasen etterpå. Jeg må jobbe godt med samboer for at han skal være med på en ny toller - for han er skeptisk til hele rasen, spesielt med tanke på å ha baby i hus i tillegg. Man blir naturlig skeptisk når man har hatt en så dårlig erfaring.

[Aymee]

Når det gjelder hva man kan gjøre med valpen: vi tok vår med på jobb. Vi jobber på samme universitet, og kjæresten har mulighet til å ha valpen inne på kontoret med mindre det foregår noe spesielt. Ellers ligger hun i bilen en del, og jeg utnytter muligheten til å gå mye turer og trene litt på parkeringsplassen i pausene mine. Det funker fint for oss.