Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av sele


Red Merle

Recommended Posts

Valpen vår har ganske svai rygg for tiden, litt kortere bakben enn forben, og et noe fallende kryss.Ryggen går på en måte i en bue, som en karperygg. Han er 6 mnd, og er i vekst, så jeg regner med at dette er ting som vokser seg riktig med tiden. Vi hadde en misstanke om at han evnt kunne ha vondt i nakken eller noe, men dette ble avklart med vett at det hadde han ikke, men at det kunne vært lurt å avlaste nakken hans med bruk av sele og ikke halsbånd.

På utstilling nå i helga, fikk jeg beskjed om at grunnen til at ryggen/krysset er som det er nå, fordi vi har brukt sele på ham. Han ble BIM fordi dommeren mente at han er meget uferdig i kroppen, og jeg er enig, og veldig fornøyd med plasseringen. Men så var det dette med bruk av sele som liksom ble temaet på hvorfor han er så uferdig enda.

Stemmer det at ryggen/bena på hunden kan bli ødelagt av normal bruk av sele? Jeg skjønner liksom ikke hvordan en sele kan få valpen til å vokse ujevnt? Ville nå tro det er valpens gener som avgjør om den vokser i rykk og napp eller ikke, sammen med hva slags fòr valpen får (han får hills valpefor).

Hadde man sykla/trekki med valpen hadde jeg jo skjønt at det hadde gått utover vekst, bein og rygg.. Men her er det altså snakk om normalt bruk til korte lufteturer og sosialisering av en 6 mnd gammel valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle nok spurt hvilket hold det var bak en slik uttalelse, og hva den ble basert på...

noen form for vitenskaplige eller veterinærbaserte undersøkelser?

Eller kanskje, som jeg tror, regelrett synsing... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skulle nok spurt hvilket hold det var bak en slik uttalelse, og hva den ble basert på...

noen form for vitenskaplige eller veterinærbaserte undersøkelser?

Eller kanskje, som jeg tror, regelrett synsing... :whistle:

Hihi, tenkte jo ikke akkurat på å spørre hav slags hold det var i uttalelsen, ble mer paff og sa at jeg ikke hadde anelse om at en sele kunne ødelegge veksten på an valp.. Brukte mye sele på tispa mi, som nå er 3 år, og hun er ikke deformert på noen måte pga selebruk.. Så jeg synes jo det er litt rart :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden ikke trekker i båndet, er hverken sele eller halsbånd skadelig...men om man har en hund som trekker, bør man unngå begge deler egentlig... Hunder under 1 år, bør ikke trekke, og de får mer kraft når de trekker i sele enn halsbånd, så hvis man ikke har lykkes i å lære hunden å gå pent i bånd, er halsbånd (etter min mening) det minste av 2 onder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Han går veldig pent i bånd, og trekker ikke. Ikke er selen for liten heller. Så ikke vet jeg, regner i grunn med at han vokser litt i rykk og napp fortiden.. Men det er vel mer normalt hos valper på 6 mnd?

Hvordan skal en sele som hunden ikke trekker i kunne påvirke veksten eller gjøre hunden deformert på noen måte? Det blir som å si at menneskebarn ikke må bruke klær, for det skader veksten. La alle gå nakne :lol: Når hunden ikke trekker i båndet spiller det ingen verdens rolle om du har halsbånd, sele, tynt kjettingstrup eller bredt og polstra fast halsbånd. Det er uansett først når båndet strammes (ofte eller brått) at det har noen betydning i det hele tatt, og da kan man selvfølgelig ta diskusjonen hva som er minst skadelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke se hvordan en veltilpasset sele kan skade en valp under vekst selvom den trekker. Min valp trekker av og til i sele, når jeg ikke har mulighet til å la han gå "løs" (altså langline etter seg). Jeg begrenser han ikke de gangene han trekker for det er snakk om turer på maks 30min, og det er ikke konstant trekking da, er det lengre tur så går det i langline.

Selvfølgelig er det mulig for å bli overbelastet, men så langt lar jeg det ikke gå (i mine øyne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke sånn voldsomt mye av det selv. Men kommer til å være litt mer forsiktig med bruk av sele om det er tilfelle at de kan vokse feil av det.. Ennå det høres veldig snålt ut i mine ører.

216923_10150241855497396_632877395_7802055_3142750_n.jpg

Her er et bilde fra utstillinga, blue merlen, er tispen som ble BIR, og han svarte, Ludo, er min. Man ser tydelig at det er forskjell på overlinja. Men så er jo ikke jeg så flink til dette med handling, og fikk heller ikke stilt ham opp like fint som tispen ble stilt opp. Ligger i lite ring trening og dårlig handlerkunnskaper fra min side. Men uansett så gir det jo en pekepinn på hvordan ryggen/overlinjen er per dags dato, og man ser jo at den er mye mer avfallende enn tispen sin vakre rette rygg.:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hunden min hadde veldig avfallende kryss og nesten karperygg en periode som unghund. Dette har retta seg ettersom han har vokst til. Forøvrig gikk han for det meste løs som valp og unghund, så det var neppe pga selebruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest at en godt tilpasset sele er bedre å bruke på valpen enn halsbånd. Det skal da være ei sele som trykker mot brystkassa ved drag. Det er gjort undersøkelser av hunder som har brukt halsbånd som har små skader i muskler og tilogmed i luftrøret fordi halsbåndet tar der ved drag. Dette gjaldt selvfølgelig ofte hos hunder med adferdsproblemer, men også til hunder uten. Valper er jo stort sett litt uberegnelige og får oftere drag ved turgåing og derfor ekstra utsatt. Jeg har brukt kun sele, type puppia sporsele på min valp og han ser ut slik som du forklarer at din hund ser ut, men det er nok mer veksten som gjør det enn bruk av sele/halsbånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...