Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg får en bordie collie?


elinebj93

Recommended Posts

Ja, som det står. Jeg har fått tilbud fra min mamma å ta over hennes bordie collie valp, ettersom de blir kastet ut om hun ikke skaffer nytt hjem.

Derfor er jo spørsmålet om jeg skal ha han.. Har selv hatt den rasen når jeg var liten, men husker ikke alt for mye.

Er denne hunderasen mye stell? Jeg har en hest, og disse går godt overenst, så den vil jo få mye mosjon.

Om jeg ikke vil ha den, må han ha nytt hjem, ellers blir den avlivd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg passet den først i 2 uker, før dette skjedde. Da knyttet både jeg og samboer ett sterkt bånd til han, og spurte selv om vi kunne kjøpe han..

men dette fikk vi ikke, men når det viste seg at de ikke fikk ha han, så fikk vi tilbud, så lenge vi passet han..

Jeg bor 2 timer unna min mor og far. Så jeg bor alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tenkt meg nøye om. Border Collie er en veldig aktiv rase. Den krever mental trening og tur. Det er nok ganske forskjelig fra en italiensk mynde. De er aktive og trenger å få brukt seg. Noen kan ha veldig sterke gjeterinstinkter, og mange blir fort ballfiksert ol. Er litt mer å passe på nn andre raser, føler jeg da :)

Hvor holder moren din til?

Hvor gammel er valpen?

Er det gårsoppdrett eller fra en oppdretter? kan ike da evt oppdretter hjelpe til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren ville bare ha valpene vekk. Så de ville ikke ha han tilbake.

Min mor holder til i brumunddal, og valpen er ikke mer enn 5 mnd.

Jeg vet dette er en krevede hund, men jeg tenker.. Jeg er daglig ute i skog og mark, og går flere turer om dagen..

Til og med når han er så liten som nå, og har mye energi, så er han helt utlsitt om kveldene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er den? De fleste Border collies lever som vanlige familiehunder og det går stort sett helt fint det. Liker du hunden og den passer inn i livstilen deres så hvorfor ikke... Oddsa for at den blir omplassert til noen som gjeter eller skal bli verdens mestere i LP er uansett liten, liksom. Bare vær obs på at den lett kan begynne å gjete hestene, og trenger mental aktivisering i tillegg til tur..

Også ville jeg personlig vært litt tilbakeholden med ball og pinnekasting til en border som "bare" skal være familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynden hadde jag fra han var 5 mnd til han var 7 mnd og en dag. da måtte han avvlives.

Nå har vi bare denne 5 mnd gamle bordercollien, så bor den ei sjefer tispe her som han kommer veldig godt overenst med.

Men med det samme, så kan jeg jo spørre. Søsteren til samboeren har ei sjefertispe hun også, og når vi skulle la bordercollien hilse på hun, så angrep hun bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mynden hadde jag fra han var 5 mnd til han var 7 mnd og en dag. da måtte han avvlives.

Nå har vi bare denne 5 mnd gamle bordercollien, så bor den ei sjefer tispe her som han kommer veldig godt overenst med.

Men med det samme, så kan jeg jo spørre. Søsteren til samboeren har ei sjefertispe hun også, og når vi skulle la bordercollien hilse på hun, så angrep hun bare.

Ok, trodde du hadde fått en ny mynde. Jeg som misforsto.

Om schæferen angriper så ikke la de være sammen. Evnt gå turer sammen hvor hundene er i bånd uten å hilse, som tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt slik at om du ikke selv er sikker, så ville jeg ikke tatt valpen. Kun fordi du selv er usikkert. Kanskje kan det bli bra, kanskje kan det skjære seg, det vet man jo ikke. Men å finne et hjem til valpen, til noen som vet dette er rasen og huden de vil ha, så hadde det, om dette var mitt tilefelle, vært det beste.

Jeg hadde aldri tatt enhund, om jeg var usikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hva oppdretter har med dette å gjøre? Oppdretteren er kanskje useriøs, men stort sett er jobben dens avsluttet nå.

Nei følg hjertet ditt du! Som Loke skriver, jeg har å tatt til meg hunder på impuls, og det er faktisk de jeg har trivdes best med. Om du går turer i skog og mark og kanskje gir den litt hjernetrim er jeg sikker på at dere får en fin hund jeg :) Nei, følg hjertet ditt du! Og blir det noe trøbbel med bc'n så husk at den er ung og er en litt artig rase som kan finne på mye rart en periode. Ved to års alder roer de seg og blir så fine atte om du har lagt riktig grunnlag fra du fikk den. Også har du jo oss hvor du kan tømme grums på OM det blir noe fjas :ahappy:

Loke, Mika og jeg har bestemt deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er jeg faktisk enig med Margrete, Loke og Mika.

Om du føler så sterkt for valpen, og får vondt i magen bare ved tanken på å ikke se ham igjen/følge ham, så ta ham. Mange sier BC er så vanskelig, men mye er hva man gjør det til, og med en positiv innstilling og sunn fornuft (og hele dette forumet å spørre om råd!)kommer man langt tror jeg.

Min BC er nå 10,5 år, og verdens beste familiehund, han var en "impuls", for BC'er kan jo ikke bo i blokk hos folk som ikke driver aktivt med en krevende hundesport vel? Men han var bare vår han, det bestemte han selv :wub:

Så jeg vil du skal vite at å følge hjertet sitt, selv om hjernen er litt skeptisk, kan bli et meget godt valg altså :yes:

(Og du får en mye mer artig hund med BC'en enn en IM altså :innocent: )

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom valpen har en stamtavle så ville jeg før du bestemmer deg spurt om reg.nummeret og sjekke HD status på foreldre og søsken. Mest for å se at du ikke sitter med en syk valp brått. Sjekke det du kan sjekke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt på hvilken måte?

Jeg syns heller du skal gå for en fra en oppdretter som du kan samarbeide med.

Du hadde mye problemer med det sist.

Du virker også veldig usikker på om du vil dette, og du vet jo tydligivs lite om hunden om du NÅ fant ut at han har labrador i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumt? Tja, det spørs vel hva du ønsker å gjøre med hunden? Ønsker du en aktiv BC-blanding til tur, evt. andre aktiviteter og kos, så kan sikkert denne hunden passe fint den. :) Hvis den blir et matvrak så får du skylde på labradorgenene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...