Gå til innhold
Hundesonen.no

Når andre straffer din hund


Papillon
 Share

Recommended Posts

Da er din hund det eneste pattedyret som ikke lærer etter læringsprinsippene i hvertfall. Hvis hunden reduserer adferden= straff, hvis hunden ikke reduserer adferden = ingen straff. Dette er jo helt uavhengig av våre intensjoner om hva hunden skal oppfatte..

Så hvis min hund er løs, ser en annen hund og løper mot den, får en sittkommando, setter seg og bryter adferden(løpe mot annen hund)-da er sittkommandoen en straff? Forstår jeg det riktig da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 219
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Så hvis min hund er løs, ser en annen hund og løper mot den, får en sittkommando, setter seg og bryter adferden(løpe mot annen hund)-da er sittkommandoen en straff? Forstår jeg det riktig da?

Det kommer helt an på hva slags forventning hunden har når du sier sitt. Hvis det er "Jippi, nå er det belønning i vente" så er det ikke straff. Hvis det er "oh, dæven, nå gjelder det å sitte så ikke muttern blir sur", så er det straff (som man kan forsterke/belønne siden hunden var flink og tok advarselen).

Hvis det ikke er straff, MÅ belønningen din ha større verdi enn det å hilse på den andre hunden. Hvis ikke hadde hunden valgt å hilse på hunden. Jeg tror det er få hunder som synes en godbit er mer verdt enn å hilse på en fremmed hund og tror de fleste hundeeiere er litt strenge i stemmer når de da kaller inn hunden. Altså får da hunden en slags advarsel, som man kan regne som mild straff, og belønning når de kommer til eier. Dette vil vil sakte men sikkert øke motivasjonen på å komme til eier og samtidig redusere motivasjonen til å hilse på fremmed hund (siden hunden aldri får gjort det og da selvbelønnet seg).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så hvis min hund er løs, ser en annen hund og løper mot den, får en sittkommando, setter seg og bryter adferden(løpe mot annen hund)-da er sittkommandoen en straff? Forstår jeg det riktig da?

Nei ikke slik jeg mente det.

Jeg mener det er forskjell på hundens oppfattelse av straff ift tidligere erfaringer. Altså hvis din hund løper mot en annen hund og du roper på den og den snur i forventning om en belønning hos deg (som da for hunden må bety mer enn møtet med en annen hund) da trener du "positivt". Hvis hunden løper mot en annen hund og du brøler på den og den snur og kommer tilbake til deg for å unngå ett ubehag så er hunden straffet. Vi er enige så langt sant?

Cluet mitt er at om hunden din ikke snur selv om du roper på den med strenge stemmen, så er ikke hunden straffet, for hunden har ikke redusert adferden sin. ( i tillegg til at den 1) er ulydig 2) du må jobbe mer med belønningen og 3) sannsynligvis er timingen din såpass dårlig at man bør slutte å straffe i det store og hele)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt an på hva slags forventning hunden har når du sier sitt. Hvis det er "Jippi, nå er det belønning i vente" så er det ikke straff. Hvis det er "oh, dæven, nå gjelder det å sitte så ikke muttern blir sur", så er det straff (som man kan forsterke/belønne siden hunden var flink og tok advarselen).

Hvis det ikke er straff, MÅ belønningen din ha større verdi enn det å hilse på den andre hunden. Hvis ikke hadde hunden valgt å hilse på hunden. Jeg tror det er få hunder som synes en godbit er mer verdt enn å hilse på en fremmed hund og tror de fleste hundeeiere er litt strenge i stemmer når de da kaller inn hunden. Altså får da hunden en slags advarsel, som man kan regne som mild straff, og belønning når de kommer til eier. Dette vil vil sakte men sikkert øke motivasjonen på å komme til eier og samtidig redusere motivasjonen til å hilse på fremmed hund (siden hunden aldri får gjort det og da selvbelønnet seg).

Nå skjønte jeg det:) Min har begynt å stoppe opp/evt komme til meg, av seg selv nå, hvis vi ser andre hunder på tur - så jeg tror det nesten er blitt som en slags refleks hos han. Han har aldri fått selvbelønnet seg med å gå bort til andre hunder, og det har nok gjort det enklere for meg.

Nei ikke slik jeg mente det.

Jeg mener det er forskjell på hundens oppfattelse av straff ift tidligere erfaringer. Altså hvis din hund løper mot en annen hund og du roper på den og den snur i forventning om en belønning hos deg (som da for hunden må bety mer enn møtet med en annen hund) da trener du "positivt". Hvis hunden løper mot en annen hund og du brøler på den og den snur og kommer tilbake til deg for å unngå ett ubehag så er hunden straffet. Vi er enige så langt sant?

Cluet mitt er at om hunden din ikke snur selv om du roper på den med strenge stemmen, så er ikke hunden straffet, for hunden har ikke redusert adferden sin. ( i tillegg til at den 1) er ulydig 2) du må jobbe mer med belønningen og 3) sannsynligvis er timingen din såpass dårlig at man bør slutte å straffe i det store og hele)

Skjønner:) Og jeg er helt enig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke akseptert på noen måte at noen "straffet" min hund. Hvis han hadde gjort noe "galt", hadde det vært fordi han ikke hadde lært annet, og det er kun min oppgave å lære ham ting riktig. Jeg hadde kjeftet og klikket helt hvis noen la hånd på hunden min og ga ham ubehag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fysisk røre hunden min for noen form av straff eller kjefting får ingen lov til. Å korrigere han er det bare jeg og samboer som får lov til (vet han er veldig rimelig og bor jo sammen alle 3.)

Selv trener jeg posivit, men med unntak. Jeg bruker selvsagt aldri smerte mot min hund eller påfører han direkte ubegag på noe vis, men nå som han er godt voksen og vet hva som er lov og ikke lov, så har jeg ikke noe problem med å si "Nei" eller "Duh!" til hunden min heller.

Red: Skrev noe feil slik at det virket som jeg og samboer kan bruke ubehag mot hunden, noe som selvsagt ikke er tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fysisk røre hunden min for noen form av straff eller kjefting får ingen lov til. Å korrigere han er det bare jeg og samboer som får lov til (vet han er veldig rimelig og bor jo sammen alle 3.)

Selv trener jeg posivit, men med unntak. Jeg bruker selvsagt aldri smerte mot min hund eller påfører han direkte ubegag på noe vis, men nå som han er godt voksen og vet hva som er lov og ikke lov, så har jeg ikke noe problem med å si "Nei" eller "Duh!" til hunden min heller.

Red: Skrev noe feil slik at det virket som jeg og samboer kan bruke ubehag mot hunden, noe som selvsagt ikke er tilfelle.

Jeg skjønner hva du mener og det høres fornuftig ut, men det er ikke noen forskjell på å kjefte, korrigere eller si duh! og det å bruke straff. Du prøver kanskje å nyansere at det er svært mildt, men det ER straff (uten at det er noe galt av den grunn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner hva du mener og det høres fornuftig ut, men det er ikke noen forskjell på å kjefte, korrigere eller si duh! og det å bruke straff. Du prøver kanskje å nyansere at det er svært mildt, men det ER straff (uten at det er noe galt av den grunn).

Derfor jeg skrev "Selv trener jeg positivt, men med unntak." Men ved innlæring bruker jeg 100% positivt, men i det vanlige når det er innlært godt mixer jeg altså litt forskjellig, uten å være urimelig mot hunden av den grunn. Synes ikke man personlig skal være redd for å lære hunden hva ordet nei betyr, grensen går for når man påfører en hund fysisk ubehag, eller skrike "Nei, nei, nei, nei!" til en hund er selvsagt ikke koselig overhodet og psykisk slitsomt, men at hunden forstår at et enkelt nei faktisk betyr at det ikke er lov, er ikke direkte straff i mine øyne (selvom det ikke lenger er helt utelukkende positivt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, straff = tilføring av et ubehag som reduserer forekomsten/intensiteten av en atferd. Det er definert, så det er ikke så store rom for tolkninger, kun misforståelser. Det er en allmenn oppfattning at straff betyr å filleriste hunden. Den typenn "trening" er forhistorisk i seriøse kretser.

Man sier nei med streng stemme (hvilket er bittelitt ubehagelig) og reduserer f.eks forekomsten av å hoppe på folk. Man kan ikke påstå at man trener 100% positivt så lenge man bruker litt streng stemme, kremter for å stoppe en atferd el.l.

Om det å rope nei for å avverge at hunden stjeler mat, hopper på folk eller løper til andre hunden IKKE regnes som straff tror jeg de fleste kunne påstått at de trente 100% positivt. Men dette er ikke tilfellet.

Men hvordan kan vi fastslå at vi tilfører et ubehag? Det kan vi ikke vite, mennesker som vi er. Har man trent "100%" positivt, og har en miljø og lydsterk hund vil hunden i verste fall vise litt interesse av den høye stemmen. Den har ingen "strengeknagg" og henge den på- da hunder ikke har våre kognitive evner. Har man en sensitiv hund og bruker strengestemmen til den jevnlig kan utfallet være en ganske annen- og man havner i kategorien dårlig trener, om positiv trener er hva man bedyrer og være.

Nå vet ikke jeg hvordan dine hunder tar en kommando, men mine hunder har en positiv forventning til alle kommadoord (med unntak av Nei/Fy (det er selvfølgelig tonefallet og trykket som avgjør om det er positivt eller negativt ladd, bare for å ha presisert det).

Det er litt vanskelig å forklare når du åpenlyst har en oppfatning av hva straff er som ikke stemmer med atferdsteoriene man forholder seg til idag, men jeg kan prøve å forklare:

Om man brøler "nei" i det hunden tar sats og hopper og hunden da avbryter atferden (ofte kan man da også se at den blunker, slikker seg rundt munnen eller krymper seg litt), så har man brukt straff.

Hvis man kremter når hunden tar sats og hunden da også "krymper" seg litt (evt bare blunker el.l.) og lar vær å hoppe, ja da har man brukt staff da også, fordi man avbrøt en atferd ved å "true", hvilket hunden ikke opplever som positivt (det er ikke noe hunden ønsker å få mer av).

Om hunden tar sats og du kommanderer sitt slik at hunden smeller rumpa ned i bakk full av forventning til belønning, da har man IKKE brukt straff.

Sistnevnte metode er nok den mest brukte (ihvertfall innen mine kretser) ift til innlæring. Man lærer da valpen/hunden i sitte hver gang den skal hilse, og belønner gjerne med ros, kos og godbit. Når hunden har en ganske god anelse om at det er slik man hilser, er det ikke så uvanlig i bli streng hvis hunden ikke sitter når den hilser, altså å bruke straff. Det er svært mild straff, men men fremdeles straff ut i fra definisjonen.

Om det er tonefallet ditt som avgjøre om nei/fy er negativt eller positivt ladd har du skremt hunden din under innlæringen, gjentatte ganger. Det trenger ikke være sånn.

Min oppfatning av straff følger adferdsteoriene, men all den tid man faktisk ikke er noen hund kan man umulig vite eksakt hva det er man driver med. Blunking, slikking og krymping er ganske sterke synlige signaler...

Om det ikke er uvanlig å bli streng når man kommanderer kan ikke hunden øvelsen godt nok.

Hvordan mine hunder (hund) tar kommandoer? Det har vært himmelvid forskjell fra hund til hund. Nåværende, som er overtatt i godt voksen alder fra hundekjører ligger ålende på ryggen på bakken om jeg kremter til pga. noe rusk i halsen. Han må behandles med silkehansker under innlæring om han ikke skal bli redusert til et vranglåst vrak på bakken. Men løper og trekker godt, og har et fantastisk gemytt. Like god med hunder og folk i alle str. og varianter. Den digre sjeldne gjeteren for et par år tilbake kunne du fyrt av en kanonsalve ved siden av- og ment at det kanskje var skummelt. Ikke hans oppfatning av ubehag i allefall...

Nei, hva er det jeg vil med dette mon tro:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, jeg, for her endevender du jo alt jeg skriver...!

Men hvordan kan vi fastslå at vi tilfører et ubehag? Det kan vi ikke vite, mennesker som vi er. Har man trent "100%" positivt, og har en miljø og lydsterk hund vil hunden i verste fall vise litt interesse av den høye stemmen. Den har ingen "strengeknagg" og henge den på- da hunder ikke har våre kognitive evner. Har man en sensitiv hund og bruker strengestemmen til den jevnlig kan utfallet være en ganske annen- og man havner i kategorien dårlig trener, om positiv trener er hva man bedyrer og være.

Hvordan kan vi fastslå at det er ubehag, nei, det er ikke så lett å sette ord på (derfor prøvde jeg å forklare med de enkle eksemplene på visuelle signaler), men vi som mennesker er i stand til å se om en hund føler ubehag eller ikke, selv om de selvfølgelig aldri kan blir 100% sikker på noe som helst som har med forskning eller vitenskap å gjøre. Men hvis du ikke vet hvordan så har jeg desverre ingen mulighet til å forklare det med tekst.

Om det er tonefallet ditt som avgjøre om nei/fy er negativt eller positivt ladd har du skremt hunden din under innlæringen, gjentatte ganger. Det trenger ikke være sånn.

Så hvis hunden min har positiv forventning når jeg sier sitt - bra! så har jeg skremt den? Skjønte ikke helt den. Jeg har aldri noen gang skremt en hund under noen form for innlæring.

Det at tonefallet er avgjørende er en helt naturlig del med relasjonen hund-menneske og krever ingen innlæring/betinging. Tar man en valp som hverken har positive eller negative erfaringer med mennesker og prater med lys, vennlig stemme, vil valpen logre og komme mot deg. Har man mørk og brølende stemme vil valpen vise dempende signaler.

Min oppfatning av straff følger adferdsteoriene, men all den tid man faktisk ikke er noen hund kan man umulig vite eksakt hva det er man driver med. Blunking, slikking og krymping er ganske sterke synlige signaler...

Vel, det er ihvertfall ikke noe problem å trene hund ut i fra disse teoriene. F.eks: Man belønner en atferd og satser på at hunden opplever det som noe positivt.

Om det ikke er uvanlig å bli streng når man kommanderer kan ikke hunden øvelsen godt nok.

Det er helt sant, men eksempelvis med hopping vil det foregå i veldig mange ulike situasjoner og hunden vil kanskje aldri kunne det godt nok til at det aldri skjer. Hvis det er viktig for meg at hunden ikke hopper, så trener jeg til hunden ikke hopper mer, uavhengig av hvilken fremgangsmåte jeg må bruke (dog holder det stort sett alltid med positiv forsterkning, men noen ganger må jeg si nei også). Personlig skiller jeg her på hverdagslydighet og konkurranselydighet. Hunden min skal sitte når den hilser og når hunden vet konsekvensen av å sitte pent (som fører til kos, ros, godbit og oppmerksomhet), så viser jeg også andre siden av læringen, nemlig konsekvensen av å hoppe (som fører til et nei, kanskje et dytt ned eller at den blir oversett).

Grunnen til at jeg vil poengtere og klargjøre hva straff faktisk er, er at jeg var på kurs med Maria Hagstrom i helgen. Jeg har alltid trodd hun trene 100% positivt (hun fremstår ihvertfall slik utad), men det viste seg at hun trener omtrent som meg, der hun skiller på hverdagslydighet og konkurranselydighet og bruker både belønning og straff. Dette synes jeg er ganske interessant. Vi har veldig lyst til å slå oss på brystet og si "Jeg trener utelukkende positivt", men gjør jeg egentlig det?Jeg kan sikker også påstå at jeg er "Klikkertrener", men jeg ER egentlig ikke det fordi det hender jeg sier i fra til hundene mine at noe faktisk ikke er greit.

Endret av borderen
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg vil poengtere og klargjøre hva straff faktisk er, er at jeg var på kurs med Maria Hagstrom i helgen. Jeg har alltid trodd hun trene 100% positivt (hun fremstår ihvertfall slik utad), men det viste seg at hun trener omtrent som meg, der hun skiller på hverdagslydighet og konkurranselydighet og bruker både belønning og straff. Dette synes jeg er ganske interessant. Vi har veldig lyst til å slå oss på brystet og si "Jeg trener utelukkende positivt", men gjør jeg egentlig det?Jeg kan sikker også påstå at jeg er "Klikkertrener", men jeg ER egentlig ikke det fordi det hender jeg sier i fra til hundene mine at noe faktisk ikke er greit.

Ah. Manna fra himmelen:) Hos flere heter det brannslukking, det er LOV, og man trener fortsatt 100% positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah. Manna fra himmelen:) Hos flere heter det brannslukking, det er LOV, og man trener fortsatt 100% positivt.

Hvordan kan man trene 100% hvis man bruker noen form for positiv straff eller negativ forsterkning? Brannslukking er et annet (og helt merkelig) ord for å bruke straff.

Jeg synes det er synd at man skal pakke det inne i vennlige ord. Det skaper bare misforståelser...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan man trene 100% hvis man bruker noen form for positiv straff eller negativ forsterkning? Brannslukking er et annet (og helt merkelig) ord for å bruke straff.

Jeg synes det er synd at man skal pakke det inne i vennlige ord. Det skaper bare misforståelser...

Mitt problem er at det er umulig å trene 100%, da man ikke har 100% kontroll på omgivelsene, man vet ikke hvordan hunden er skrudd sammen, og man er mennesklig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt problem er at det er umulig å trene 100%, da man ikke har 100% kontroll på omgivelsene, man vet ikke hvordan hunden er skrudd sammen, og man er mennesklig..

Etter det jeg har skjønt trener Susan Garrett utelukkende med pf og ns, også i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men igjen, er ikke ignorering/å overse hunden en form for "straff" det også? Er jo ikke noe hunden liker, om man skal se det på den måten iforhold til et "Nei".

Hva som er straff er opp til hunden å bestemme. Minker atferden er det straff. Ignorering er langt ifra straff i mange tilfeller, men i noen er det (og hos noen hunder).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy så mange kverulanter!

:w00t:

Dette trenger ikke være veldig vanskelig. Jeg oppdrar min hund, og hvermansen har med å holde fingrene langt unna eller følge mine regler. Til gjengjeld presser jeg meg heller ikke på hvermansen med mindre han/hun helt tydelig ønsker det.

Vold er uansett forbudt, ulovlig og forkastelig, så det skulle ikke være noen tvil om hva som er greit her.

Eller hva? Vold, der det defineres som en handling som forårsaker eller har til hensikt å forårsake smerte, ubehag eller krenkelse.

Enhver form for fysisk straff der hensikten er å påføre smerte eller ubehag bør defineres som vold, og er ulovlig. Forsøk på slike handlinger overfor min hund vil nesten utelukkende bli anmeldt.

Og jeg vil altså heller ikke her skille mellom "et lett dytt i sida" med fingrene i CM-stil, og mer åpenbare voldshandlinger. Så lenge hensikten er å forårsake smerte eller ubehag, faller det inn i kategorien vold.

Så kan man jo diskutere opp og ned og i mente om et "nei" er straff eller ikke og hvem som trener 100, 90 eller 75 prosent positivt (er det så fordømt nøye?). Vi sier stadig "nei" til Gaia, og stopper henne/forhindrer stadig ymse handlinger med nei og duh og slikt. Men, jeg mener at så lenge dette er innlært på "riktig" vis, og det for hunden ikke oppleves skremmende eller ubehagelig, så skulle det ikke være noen krise. Noen klarer det fint uten slikt, all ære til dem, men det må være lov å være forskjellige.

Kjenn din hund, sier jeg, og glem alle forsøk på å definere universelle regler som gjelder for alle hunder. De er like forskjellige som oss mennesker.

Om du på død og liv føler du må "straffe" din hund, så straff den omtrent som du ville straffet ditt ettårige menneskebarn, så holder du deg stort sett på riktig side av både loven og hva som bør være akseptabel behandling av dyret.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg unngår hele problematikken ved å ikke overlate hundene mine til folk jeg ikke stoler på. Jeg forventer heller ikke at mine hunder er like lydige for andre som de er for meg, og tillater ikke andre å trene mine hunder. Eneste form for korrigering jeg tillater når andre lufter er en rask stans ved draing (start/stopp-metoden), og blir de irriterte får de heller la være å lufte!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er det en langt verre straff enn å få "vanlig" korreks. Samma hvor lite jeg gjør for å straffe ham.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setningen om at "bare JEG skal straffe/ta min hund", lyder ikke bra i mine ører.

..men det er ikke det jeg skriver? Eller sikta du til andre nå?

Jeg tror forøvrig mange uttrykker seg litt klønete her, meg inkludert. Det man gjerne mener er at man ønsker å ha fullstendig oversikt over hva hunden sin blir utsatt for. Det betyr ikke nødvendigvis at man kategorisk er motstander av at andre gjør ting med hunden sin.

Jeg er kategorisk motstander av vold, liker ikke bruken av ordet "straff", og velger å kalle det oppdragelse. For å si det slik, jeg (vi) ønsker å ha full kontroll på oppdragelsen av bikkja. Det betyr ikke at fremmede ikke overhodet får blande seg inn, men at fremmede ikke uten videre får komme til og gjøre som de sjøl vil uten at det er klarert på forhånd med oss. Noen ganger kan det jo være hensiktsmessig å involvere hvermansen, men da skal det skje på våre premisser.

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...