Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpeshow


Krilo

Recommended Posts

Jepp, nå nærmer lørdagen seg med storm skritt, og jeg blir bare mer og mer nervøs, samtidig som jeg gleder meg mer og mer. Takk og lov for at samboer er den heldige av oss som skal få lov til å stille ut herr tøyse valp med adhd tendenser når det passer hanmog supermglad i alle mennesker og nysgjerrig på alle hunder :aww: men ja, som sagt nærmer deg seg, og som flere sikker har fått meg seg er vi rimelig grønne på alt med utstilling, men har begynt å danne oss et visst bilde av hvordan det er nå. Men hadde hvert veldig moro åmøre deres historie om hvordan deres første valpeshow var med deres hund :) hvordan reagerte den på alt dette, hvordan oppførte den seg i rinen i orhold til hva du kanskje regnet med fra før og hvordan "premieribg" endte den med på sist første show? Er jo litt moro å høre hvordan den dagen var for andre i mens vi venter spent på at det skal bli vår tur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg var ikke på et eneste valpeshow jeg, før jeg kom på min første utstilling da Birk var 10 mnd. Men kan jo fortelle litt om erfaringene rundt det :whistle:

Jeg ante ikke hva utstilling var for noe, hadde satt meg litt inn i reglene (men ikke mer enn at jeg visste hva fargene sto for når det gjaldt premiegrad - hadde ikke så store forhåpninger til hvor bra vi skulle gjøre det)...

Så vi troppet opp i Kongsberghallen, og ante ingenting... Fant ringen vi skulle inn i, så litt på hvordan andre gjorde det, og prøvde desperat å roe nervene (funket ikke). Så ble nr mitt ropt inn, og jeg entret ringen med Birk. Birk syntes så klart at det lukta spennende på gulvet, så han gikk med nesa i bakken hele tiden. Å stille Birk på bordet gikk veldig fint :) Jeg fikk så utlevert en rød sløyfe, ble storfornøyd og tenkte at nå kan vi endelig dra hjem igjen :lol: Men så stoppet en shibadame oss på utsiden og sa at vi måtte vente, for vi skulle jo inn igjen. Så var de andre hannhundene inne, og så dyttet damen oss inn igjen når vi skulle inn. Jaha tenkte jeg, får vel gjøre det da... Løp noen runder med en championhanne bak oss, og så fikk jeg utdelt en rød til og en sløyfe med nasjonalfarger på.. Hva var dette mon tru :icon_confused: Alle var veldig glade rundt meg, og gratulerte meg veldig, så det måtte vel være bra :lol: Og da hadde jeg tenkt til å gå igjen.... Men nok en gang stoppet damen meg, jeg skulle jo konkurrere mot beste tispe! Så vi ventet litt til - og ble slengt inn i ringen på nytt igjen etterhvert, hvor jeg da fikk en rød og gul rosett hvor det sto Best i Rasen - og da begynte det å gå opp for meg at vi hadde gjort det ganske greit på vår første utstilling :icon_redface:

Så da fikk vi beskjed om å vente til gruppefinalene. Hele shibagjengen ble igjen sammen med oss også, kjempehyggelig. Jeg var UTSLITT etter å ha vært så forvirret en hel dag, så damen som hjalp oss ved ringen, sa at hun kunne vise Birk i gruppefinalen, jeg takket ja :lol: Det ble ikke plassering i gruppa, men du verden for en opplevelse det hele var! Etter det har jeg bare blitt mer og mer hekta :D

Ny dame i hus nå, og hun skal begynne på valpeshow i september hvis alt går etter planen :)

Edit: for å oppsummere det hele - Birk sine resultater på vår første utstilling: 1JK, 1JKK, HP, 1VK, CERT, 1BHK, BIR :D Må jo skryte litt av gutten :innocent:

Edit 2: Birk syntes alt dette var rart, og gikk med nesa i bakken hele veien - har vært mye trening etter det :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det går nok kjempebra vettu :) Vår første utstiling var på rasespeialen for eurasierklubben. Det var en stor ring med masse av plass, og Leo var veldig fokusert - den gang han alltid hadde fokus på meg (saaavner det) Vi har i grunn bare gode erfaringer, og dommern vet jo at det er valper, så om det blir litt hopp og sprett er jo ikke det all verden! Syntes bare det er sjarmerende jeg :wub: Har jo en film fra vårt første valpeshow så kan du jo se sånn ca hva dere må gjøre. Dommern forklarer alt for deg, så dere har ingenting å grue der til, ha det moro!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt første valpeshow noen sinne var med Freya. Jeg hadde aldri vært på utstilling før og visste knapt noen ting :lol: Men hun ble BIR og jeg fikk velvist på kritikken - det er sånn ca det jeg husker fra den seansen.

Første valpeshow med smuledyret husker jeg med klump i halsen veldig godt, men det er jo også bare 2 1/2 måned siden. Hadde med oss tulip og valpis som heiagjeng til Steinkjer, en småsur vårdag med litt regn. Vi satte opp telt og laget oss en trivelig camp rett ved ringen.

Hun gikk inn i ringen som hun aldri hadde gjort annet, sjarmerte dommeren og ble BIR i sterk konkurranse med seg selv. Hun gikk som ei kule, mye bedre enn forventet. I gruppa gjentok hun suksessen og ble BIG, og jeg hadde klump i halsen :ahappy: Så følger hun opp og blir jaggu BIS 4 måneder på dagen. Da sleit jeg veldig med å holde tårene tilbake. Vakre, flinke, herlige smula mi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så moro å lese andres erfaringer :D nå har vi øvd litt på å gå pent med utstillingsbåndet, og med samboer har han ganske bra fokus, hvertfall her i stua.. Begynner bare å glede meg mer og mer når jeg leser om deres erfaringer.. Så flinke hunder dere har altså :D

Bare å slenge på flere historier hvis noen andre også vil dele, veldig koselig og moro å lese :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...