Gå til innhold
Hundesonen.no

Gruppetrening/sirkeltrening


Mirai

Gruppetrening  

14 stemmer

  1. 1.

    • Militærtype, høy intensitet og høye krav
      2
    • Kondisjonstrening (jogging, rask gange etc)
      3
    • Kroppsvektøvelser (knebøy, armhevinger osv)
      7
    • Sirkeltrening med litt utstyr som baller og små vekter
      10
    • "Boksetrening", to og to jobber sammen med slag og spark
      2
    • Kjernemuskulatur og trening for å styrke ryggen
      7
    • Fleksibilitet/pilates/tøying
      4
    • Kettlebells
      1
    • Kjernemusklatur/magetrening
      5
  2. 2.

    • 40,-
      2
    • 50,-
      4
    • 60,-
      2
    • 70,-
      3
    • 80,-
      0
    • 90,-
      1
    • 100,-
      2
  3. 3.

    • 30 minutter
      1
    • 40 minutter
      3
    • 50 minutter
      2
    • 60 minutter
      8
  4. 4.

    • En klasse for kun ett kjønn (eks. ren manne- eller kvinneklasse)
      3
    • Blandet kjønn/bryr meg ikke
      11
  5. 5.

    • Er mann
      0
    • Er kvinne
      3
    • Spiller ingen rolle
      11
  6. 6.

    • Ja
      7
    • Nei, ville tatt med en venn/familie
      2
    • Usikker
      5


Recommended Posts

Har bare noen få spørsmål som jeg hadde blitt veldig takknemlig om dere tok dere ett minutt til å svare på :)

Se for deg at du f. eks ser en plakat på butikken som reklamerer for en type gruppetrening i nærheten av der du bor, park/gymsal eller lignende.

Hva slags ting ville fått deg til å tenke at det kanskje var noe du kunne tenke deg å prøve?

Er det noe som ville fått deg til å definitivt IKKE ønske å delta?

Tar utgangspunkt i at instruktøren er god, man må gjennom et par helsespørsmål osv før man starter og alle formaliteter er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje at det var folk på rundt min alder, evt. rett og slett alle aldre.

I utgangspunktet hørtes det egentlig veldig morro ut, og faktisk noe jeg kunne tenkt meg å prøve på. Men det hadde måttet være gåavstand, og jeg hadde nok vært avhengig av å ha med meg noen.

Tankene mine går litt til å prøve å oppmuntre til det, uten noe binding, uten at det koster spesielt mye første gangen, helst gratis, slik at man ikke føler at man kaster bort noe. Hmmm.. vanskelig å tenke her, men det hørtes faktisk utrolig morro ut, virkelig ta trening inn i lokalsamfunnet, og vekk fra treningstudioer. Kanskje fokusere litt på at det faktisk er sosialt, man kan bli kjent med andre.

Det her ble litt rotete, men jeg håper du ser poengene mine igjennom. Hørtes absolutt ut som et godt tiltak!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner hva du mener :) Det er nok mye mer vanlig her i England enn hva det foreløpig er i Norge.

Sånn jeg har forstått de fleste gruppetreningene så er det noe man bare møter opp til, og man trenger ikke være medlem. Holdes gjerne i en lokal park/uteareal, og så betaler man bare før det starter. Noen av de større har også begynt med å ta en liten månedsavgift istedet for å betale for hver gang for de som er veldig aktive, sånn at de ikke trenger å betale hver gang de kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg skjønner hva du mener :) Det er nok mye mer vanlig her i England enn hva det foreløpig er i Norge.

Sånn jeg har forstått de fleste gruppetreningene så er det noe man bare møter opp til, og man trenger ikke være medlem. Holdes gjerne i en lokal park/uteareal, og så betaler man bare før det starter. Noen av de større har også begynt med å ta en liten månedsavgift istedet for å betale for hver gang for de som er veldig aktive, sånn at de ikke trenger å betale hver gang de kommer.

Hørtes jo veldig bra ut, nesten så jeg fikk litt inspirasjon, dog har jeg nok ikke tid eller mulighet til å organisere noe slikt. Kanskje en gang i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...