Gå til innhold
Hundesonen.no

Usikker lagottovalp trenger sosialisering


Karris

Recommended Posts

Jeg har ei lagottojente på 10 uker, som er utrolig sosial overfor mennesker, spesielt barn, og elsker å hilse på folk. Når det gjelder andre hunder, er hun imidlertid veldig skeptisk. Det går bra å kikke på avstand, men kommer de for nære blir hun fryktelig usikker. Dette kommer til uttrykk ved knurring, bjeffing og snapping, samt at hun tydelig søker 'tilflukt' hos meg. Hun har hilst på forskjellige hunder, og vi har to i nabolaget som jeg ser at det kan fungere godt med på sikt, men hun trenger likevel mer sosialisering. Er det noen her som har en trygg, voksen hund, som valpen min kan få hilse på og bli litt kjent med? Gjerne en med tydelig dempende signaler, som gir henne rom til å få bli nysgjerrig og selv oppleve at hun ikke trenger å bjeffe dem bort.

Vet at det ikke er helt sesong for slikt nå, midt i sommerferien. Men hvis noen tønsbergensere er hjemme i ferien, og kunne tenke seg å hjelpe oss litt med dette, hadde jeg satt veldig stor pris på det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei sheltietispe på 6 år som er veldig flink med valper, men jeg har ikke bil for tiden, så jeg har ikke mulighet til å reise vekk herfra for å møte dere. Hvis dere derimot vil ta en tur hit så kan dere gjerne det, det er ikke så veldig langt fra Tønsberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du får trent henne litt mer på rolige hunder, kan du få prøve med min hund. Han er veldig grei med andre hunder, finnes ikke provoserende men er litt leken og står mye på to bein og hopper. Han bjeffer ikke, men kan klynke litt og synge opphisset hvis han blir holdt igjen. Det gir seg ganske fort. Han veier bare 8 kg, så det er ikke store bikkja. Halvannet år gammel nykastrert mellompuddel. Jeg bor i Holmestrand men er på Nykirke daglig og innimellom også i Tbg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei sheltietispe på 6 år som er veldig flink med valper, men jeg har ikke bil for tiden, så jeg har ikke mulighet til å reise vekk herfra for å møte dere. Hvis dere derimot vil ta en tur hit så kan dere gjerne det, det er ikke så veldig langt fra Tønsberg.

Det høres flott ut! Jeg har tilgang på bil, så en kjøretur er ikke noe problem.

Begge mine er generellt snille mot andre hunder og valper. Evt også hunden til min mor, som er supersnill med alt. Bor i Horten :)

Ja, takk :) Horten er jo ikke så langt unna, og kjøretrening er også bra for henne.

Når du får trent henne litt mer på rolige hunder, kan du få prøve med min hund. Han er veldig grei med andre hunder, finnes ikke provoserende men er litt leken og står mye på to bein og hopper. Han bjeffer ikke, men kan klynke litt og synge opphisset hvis han blir holdt igjen. Det gir seg ganske fort. Han veier bare 8 kg, så det er ikke store bikkja. Halvannet år gammel nykastrert mellompuddel. Jeg bor i Holmestrand men er på Nykirke daglig og innimellom også i Tbg.

Vi trenger alt vi kan få :P Bra å møte noen ivrige lekne typer etterhvert også.

Vi har tatt det litt rolig de første to ukene hun har vært hos meg, og hilst på noen få hunder, men nå er det på tide å ta tak i dette skikkelig, føler jeg. Lagottoer er kjempeherlige, men noen sier at de kan bli litt reseverte overfor andre hunder, dersom man ikke fokuserer nok på sosialisering. Så flott at dere er villige til å treffe oss!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...