Gå til innhold
Hundesonen.no

To hunder mangler eiere


Lola Pagola

Recommended Posts

http://www.agderposten.no/article/20110714/LOKAL8/110719909/1004/ABONNEMENT

- Hadde hundene hatt chip eller telefonnummer på halsbåndet, ville ikke dette vært et problem, sier Roar Josephsen i Josephsen Bilberging på Stoa i Arendal.

Hver gang politiet får melding om løse hunder i Aust-Agder, er det Viking i Arendal som blir sendt ut for å «taue dem inn». Hittil i år har Josephsen Bilberging hatt 55 slike oppdrag.

- Det er bare et fåtall av hundene vi får inn, som er merket, sier Josephsen.

- Uten tvil familiehunder

Mandag og lørdag i forrige uke måtte de ta turen til Bosvika og Akland i Risør kommune, for å hente to blandingshunder. Nå er hundene i Josephsens lokaler på Stoa, men dersom eierne ikke melder seg innen et par dager, vil det gjøres forsøk på å få dem omplassert.

- Jeg synes det er dårlig at ingen har meldt seg, sier Roar Josephsen.

Han beskriver de to hundene som rolige og greie.

- Dette er uten tvil familiehunder. De er veldig snille, sier bilbergeren.

Under normale omstendigheter blir hunder som ikke kan omplasseres, sendt til dyrlege for avliving. Men når det gjelder de to blandingshundene som ble hentet i Risør, har ikke Roar Josephsen hjerte til å ta den «enkle utveien».

- Vi holder dem her inntil videre - i håp om å få dem omplassert. Jeg har ikke hjerte til å få dem avlivet, sier han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fatter ikke at folk har så vanskelig for å merke et halsbånd eller chippe hunden sin! At det går an!??

For meg er det superviktig at hunden til enhver tid har både et synlig merke (for alle og enhver) OG chippen.

Vet at mange tar AV halsbåndet på hund når de går løse, men siden det er nettopp da hunden gjerne kommer bort, så har jeg alltid halsbåndet på. Innendørs også, i tilfelle hun sniker seg ut en åpen dør en gang og porten står åpen eller noe...man vet aldri!

På alle halsbåndene mine står det "RING TIL + mitt etternavn + mobil tlf nr" sånn at alle som påtreffer hunden, bare kan kaste et blikk på halsbåndet og straks få vite kontaktinformasjon og kunne ringe meg der og da. "Alle" har jo mobil tlf i dag, og dermed kan de fleste ringe på stedet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...