Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvil i fred min elskede Shira


RSKFarsbo
 Share

Recommended Posts

Hvil i fred min elskede Shira.

F: 10.11.2002 D: 09.07.2011

Shira flyttet hjem til meg 27.02.2007.

I disse 4 årene jeg har hatt henne, har hun vært en glad og lykkelig hund.

Etter to uheldige episoder i Oslo, ble hun dessverre aggressiv mot andre hunder. Det var noen få hun tolererte og gikk fint overens med. Blant annet ”lillebror” Charm og bestevennen/nabo Frøya, har hun gått bra sammen med fra første øyeblikk, og de har hatt mange fine leke- og kosestunder sammen.

Mot mennesker har hun alltid vært snill mot. Hun har vært stille og rolig, nesten så man kunne glemme henne litt bort til tider. Hun elsket å få kos og oppmerksomhet, og hadde du en godis til henne så fikk du en god venn som gjerne kunne fotfølge deg hvor enn du gikk.

Men dette endret seg på slutten. Shira begynte å vise tydelige tegn på at hun ikke hadde det så godt lenger, og det kunne dessverre gå utover en stakkars som var i nærheten. Det var stort sett Charm som det gikk utover, selv om vi var veldig obs på dette og prøvde å gjøre det beste utav situasjonen. Men til slutt gikk det også utover matmor, og hun visste det var matmor og ikke Charm hun tok.

I dag kom dagen som vi hadde time hos dyrlegen, vi ventet til helgen slik at matfar skulle få være med oss også.

Det var med skrekk og gru vi reiste opp til dyrlegen, hun begynte jo å bli en gammel frøken og hun gikk allerede på smertestillende. Så jeg var redd for at de skulle si at hun ville ha det bedre om hun fikk sovne inn, selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne å forberede meg selv på det. Vi ville jo ikke at hun skulle ha det vondt, og var forberedt på at det gikk mot slutten. Men det er allikevel vondt å høre det, hun vil alltid være go’ jenta vår.

Shira sovnet stille inn på Solør Dyreklinikk 09.07.2011.

Med matmor og matfar sammen med henne, hun skulle hvert fall ikke måtte være alene den siste tiden. Jeg satt på gulvet sammen med henne, kosa og pratet med henne helt til hun var borte. Og litt etterpå også… Det føltes som om hjertet mitt ble knust i tusen biter!

Verdens beste Shira. Du er dypt savnet av oss alle tre her hjemme. :icon_cry:

MontasjeShira.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...