Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvil i fred min elskede Shira


RSKFarsbo
 Share

Recommended Posts

Hvil i fred min elskede Shira.

F: 10.11.2002 D: 09.07.2011

Shira flyttet hjem til meg 27.02.2007.

I disse 4 årene jeg har hatt henne, har hun vært en glad og lykkelig hund.

Etter to uheldige episoder i Oslo, ble hun dessverre aggressiv mot andre hunder. Det var noen få hun tolererte og gikk fint overens med. Blant annet ”lillebror” Charm og bestevennen/nabo Frøya, har hun gått bra sammen med fra første øyeblikk, og de har hatt mange fine leke- og kosestunder sammen.

Mot mennesker har hun alltid vært snill mot. Hun har vært stille og rolig, nesten så man kunne glemme henne litt bort til tider. Hun elsket å få kos og oppmerksomhet, og hadde du en godis til henne så fikk du en god venn som gjerne kunne fotfølge deg hvor enn du gikk.

Men dette endret seg på slutten. Shira begynte å vise tydelige tegn på at hun ikke hadde det så godt lenger, og det kunne dessverre gå utover en stakkars som var i nærheten. Det var stort sett Charm som det gikk utover, selv om vi var veldig obs på dette og prøvde å gjøre det beste utav situasjonen. Men til slutt gikk det også utover matmor, og hun visste det var matmor og ikke Charm hun tok.

I dag kom dagen som vi hadde time hos dyrlegen, vi ventet til helgen slik at matfar skulle få være med oss også.

Det var med skrekk og gru vi reiste opp til dyrlegen, hun begynte jo å bli en gammel frøken og hun gikk allerede på smertestillende. Så jeg var redd for at de skulle si at hun ville ha det bedre om hun fikk sovne inn, selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne å forberede meg selv på det. Vi ville jo ikke at hun skulle ha det vondt, og var forberedt på at det gikk mot slutten. Men det er allikevel vondt å høre det, hun vil alltid være go’ jenta vår.

Shira sovnet stille inn på Solør Dyreklinikk 09.07.2011.

Med matmor og matfar sammen med henne, hun skulle hvert fall ikke måtte være alene den siste tiden. Jeg satt på gulvet sammen med henne, kosa og pratet med henne helt til hun var borte. Og litt etterpå også… Det føltes som om hjertet mitt ble knust i tusen biter!

Verdens beste Shira. Du er dypt savnet av oss alle tre her hjemme. :icon_cry:

MontasjeShira.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...