Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvmord- greit eller feigt?


Debbie

Recommended Posts

Det hjelper dessverre ikke hva du synes, det er en grunn til at det er vanskelig og oppdage slike ting og det er fordi vedkommende er syk, veldig syk. Så syk, desverre, at det og tenke rasjonelt ikke er en stor del av dette mennesket lengre.. Om en suicidal person hadde vært klar i hodet, tror du ikke denne personen ville valgt og få hjelp og å leve istedet? Viss dette hadde vært enkelt hadde det ikke vært noe problem skjønner du vel.

Jeg skjønner ihvertfall såpass at de som har fortalt om selvmordstankene sine i denne tråden ikke har tenkt å fortelle det til noen som står dem nær, og at de heller vil forsøke å la det surre å gå i håp om at det engang blir bedre. Vel - blir det ikke bedre, så blir det ihvertfall j***lig mye verre for de nærmeste, som tror at alt er OK, og plutselig og uten forvarsel får vite at en kjær person har valgt å drepe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Jeg skjønner ihvertfall såpass at de som har fortalt om selvmordstankene sine i denne tråden ikke har tenkt å fortelle det til noen som står dem nær, og at de heller vil forsøke å la det surre å gå i håp om at det engang blir bedre. Vel - blir det ikke bedre, så blir det ihvertfall j***lig mye verre for de nærmeste, som tror at alt er OK, og plutselig og uten forvarsel får vite at en kjær person har valgt å drepe seg.

Vet ikke helt hvem du sikter til jeg..? Jeg har ikke fått inntrykk her om at det er noen som ikke på et eller annet tidspunkt har fortalt familien om sine problemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...