Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det jeg som er egoistisk?


Jeampi

Recommended Posts

Det har vært en stor diskusjon mellom meg og mamma om hvem vi skal feire jul med i år.

Hele fammen vår (tanter,onkler,kusiner og fettre) er opptatt så vi kan ikke være der i år.

Så da snakket mamma om at hun hadde invitert familien til typen sin til oss på julaften (hun har vært sammen med ham i to år)

da ble jeg kjempesint fordi at jeg vil ikke sitte og feire julaften med en hel drøss med mennesker som jeg har hilst på én eller to ganger.

Dette kunne hun forsåvidt forstå men hun mente at julen er en tid hvor man skal være inkluderende og invitere folk til seg.

Dette er jeg uenig i fordi at jeg mener at julaften er en kveld for mennesker man er trygge på og som man kjenner godt.

I dag så snakket hun med moren til typen og da sa mora at de var blitt invitert bort til han andre sønnen hennes så de kunne desverre ikke komme. Og da sier mamma at det er bare typen som kommer og skal feire jul med oss.

igjen så setter jeg meg på bakbeina fordi at jeg vil ikke feire jul med ham. Han er en kjempesnill person, det er ikke det. Men det har skjedd så masse bakover i tid som gjør at jeg tar avstand til mammas typer og dermed ikke har engasjert meg i å bli kjent med ham. (jeg har vel møtt ham en 10-15 ganger i løpet av to år) og jeg sier at jeg syns det er ubehagelig å feire jul med ham siden jeg ikke kjenner han så godt.

Dette både forstår og ikke forstår mamma. Fordi hun mener at man skal feire jula med familien sin (men han er jo ikke familien vår. han er bare typen)

så nå ender det mes sannsynlig med som jeg vil at vi skal feire jul med de tre små søsknene mine (som vi skulle feire jul med uansett seff) og så kommer mest sannsynlig bestefar bort og så kommer typen til mamma og familien bort 1. juledag for å spise middag. Dette syns jeg er kjempegreit. Men jeg har samtidig veldig dårlig samvittighet for jeg vil jo ikke "ødelegge" planene til mamma.

Men jeg klarer ikke presse meg til å feire jul med typen hennes. Jeg er alt for lite tilpasningsdyktig siden jeg må ha julaften på MIN måte og på de tradisjonene som vi har hatt siden jeg var bitteliten. Og dette inkluderer menneskene som vi ferier med.

Er jeg forferdelig ego? Eller er det "greit" at jeg ikke ønsker å feire jul med typen til mamma og familien hannes? Vil gjerne ha noen synspunker utenfra...Si gjerne rett ut hvis dere mener jeg er en ego dritt unge. for jeg trenger å høre det hvis det er slik jeg ligger an!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er nok kanskje at det er litt egoistisk. Hvis moren din har har vært sammen med han i 2 år, så er det ikke så rart de vil feire jul sammen. Hva synes søsknene dine om dette da?

Kan jo være moren din er veldig lei seg for dette, og hvordan tror du typen føler seg? Ikke så velkommen av deg kanskje.

Uansett så er det veldig vanskelig og ssi noe om dette når man ikke sitter i dine sko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du er ego. Forsstår deg veldig godt. Jeg vil ikke ha feiret jul med kjæresten til mamma(om hun hadde en).

Jeg var til og med litt skeptisk til å feire jul med barna til min onkels kjæreste, fordi jeg ikke kjente de. Det er kanskje ikke helt et samme men...

Dere skal jo uansett være sammen 1.juledag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte så syns jeg det er egoistisk av deg og på en annen måte ikke... Ja julen handler om å være sammen men det handler også om tradisjoner. Vanskelig det der! :)

Dette er den første julaften som søsteren min ikke skal være sammen med oss. Samboeren hennes var hos oss i fjor så hun skal være sammen med dem i år.. Hver gang jeg tenker på det så får jeg lyst til å gråte, for jeg syns det er så ****** at hun ikke skal være sammen med oss!!! :) Og det som er enda værre er at hun gruer seg skikkelig, for "svigermoren" hennes er ikke noe snill mot henne. Møkkakjærring assa.. :evil: Huff nei blir bare kjempe trist av dette.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent det samme problemet. Skjønner deg godt, og synes ikke du er egoistisk. Uten noen spesiell grunn. I mine øyne er julen en tid der barna skal ha det fint uten å tenke på foreldrenes mange problemer. Jeg høres nok ego ut jeg og, men klarer ikke formulere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er veldig vanskelig. Men nå kommer han mest sannsynlig til oss på julaften..Søsknene mine er så små (fra ti år og nedover) så de har ikke noe imot det. Typen har en sønn som er like gammal som lillebroren min så de kjenenr hverandre godt. Men sønnen skal ikke være med for han er med mora si i år.

Jeg får heller bare akseptere at det ikke bare blir familien i år selv om det er ****** vanskeligt.

Jeg er skuffa men samtidig dritt forbanna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Er jeg ego når jeg har lyst til å feire jul med Anders? Får ikke lov av mamma, men prøver å overtale henne om et kompromiss, hehe.

Men. De har vært sammen i to år? Har han gjort noe spesielt som ikke du liker, eller er det bare ting som har skjedd før som plager deg? Hvis det er det siste, så burde du tenke nøye igjennom det. Er han en real kar, så er det jo utrolig synd at ting som ikke har noe med han å gjøre skal gå ut over han!

Vil du ikke feire med han selv om det bare hadde vært han sammen med familien din heller? Skjønner at det er vanskelig. Jeg tror jeg kommer til å ha verdens kjipeste jul i år. Hehe. Men.. Får gjøre det beste ut av det. Du får si ifra hva du tenker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse av grunnen til at jeg ikke orker å "knytte" meg til ham er fordi at mamma har vært skillt to ganger (en gang me pappa og andre med stefaren min) så jeg har jo knytta meg til både pappa og stefaren min for å så "forlate" dem etterpå. (flytta jo fra bergen til sørlandet når jeg var liten så det var lang vei til pappa)

så når det var slutt med stefaren min så fikk hun seg en spansk type som jeg i begynnelsen ikke tålte trynet på pga jeg var ikke "komt over" bruddet mellom henne og stefaren min. Men etter et års tid så godtok jeg ham og knytta meg veldig til ham.

Så ble det slutt mellom dem og mamma flytta til norge mens jeg ble igjen i 3 mnd hos ham. Men så henta hun meg hjem fordi at hun ville ikke at jeg skulle være alene i spania.

Så det vil si at jeg har knytta meg til tre personer for å så "rives fra dem" i etterkant og derfor holder jeg nå typen hennes på lang avstand fordi at jeg orker ikke flere brudd. Hvis det viser seg å bli virkelig langvarig så skal jeg selvfølgelig ikke holde ham på en km avstand til han er pensjonist. men jeg er ikke klar til å godta flere nå.

Vanskelig å forklare..Høres ikke så ille ut når man leser det men det er 100 ganger verre når man opplever det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel du er en smule egoistisk ja, julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel du er en smule egoistisk ja' date=' julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en [b']rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Ja det er bra at dere sier deres mening. for jeg trenger å høre det.

Men jeg har vanskelig for å svelge den kamelen..den stopper i halsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg godt at du er skeptisk til "han fjerde".

Siden du knyttet deg såpass til de andre. Men siden de har vært sammen i to år så burde du vel gi ham en sjanse?

Det må jo være veldig vanskelig for moren hvis du ikke har tenkt å prøve en gang.

Men som sagt jeg forstår deg veldig godt, jeg er veldig bestemt på det med juletradisjoner selv også.Så litt ego hadde nok også vært i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...