Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det jeg som er egoistisk?


Jeampi

Recommended Posts

Skrevet

Det har vært en stor diskusjon mellom meg og mamma om hvem vi skal feire jul med i år.

Hele fammen vår (tanter,onkler,kusiner og fettre) er opptatt så vi kan ikke være der i år.

Så da snakket mamma om at hun hadde invitert familien til typen sin til oss på julaften (hun har vært sammen med ham i to år)

da ble jeg kjempesint fordi at jeg vil ikke sitte og feire julaften med en hel drøss med mennesker som jeg har hilst på én eller to ganger.

Dette kunne hun forsåvidt forstå men hun mente at julen er en tid hvor man skal være inkluderende og invitere folk til seg.

Dette er jeg uenig i fordi at jeg mener at julaften er en kveld for mennesker man er trygge på og som man kjenner godt.

I dag så snakket hun med moren til typen og da sa mora at de var blitt invitert bort til han andre sønnen hennes så de kunne desverre ikke komme. Og da sier mamma at det er bare typen som kommer og skal feire jul med oss.

igjen så setter jeg meg på bakbeina fordi at jeg vil ikke feire jul med ham. Han er en kjempesnill person, det er ikke det. Men det har skjedd så masse bakover i tid som gjør at jeg tar avstand til mammas typer og dermed ikke har engasjert meg i å bli kjent med ham. (jeg har vel møtt ham en 10-15 ganger i løpet av to år) og jeg sier at jeg syns det er ubehagelig å feire jul med ham siden jeg ikke kjenner han så godt.

Dette både forstår og ikke forstår mamma. Fordi hun mener at man skal feire jula med familien sin (men han er jo ikke familien vår. han er bare typen)

så nå ender det mes sannsynlig med som jeg vil at vi skal feire jul med de tre små søsknene mine (som vi skulle feire jul med uansett seff) og så kommer mest sannsynlig bestefar bort og så kommer typen til mamma og familien bort 1. juledag for å spise middag. Dette syns jeg er kjempegreit. Men jeg har samtidig veldig dårlig samvittighet for jeg vil jo ikke "ødelegge" planene til mamma.

Men jeg klarer ikke presse meg til å feire jul med typen hennes. Jeg er alt for lite tilpasningsdyktig siden jeg må ha julaften på MIN måte og på de tradisjonene som vi har hatt siden jeg var bitteliten. Og dette inkluderer menneskene som vi ferier med.

Er jeg forferdelig ego? Eller er det "greit" at jeg ikke ønsker å feire jul med typen til mamma og familien hannes? Vil gjerne ha noen synspunker utenfra...Si gjerne rett ut hvis dere mener jeg er en ego dritt unge. for jeg trenger å høre det hvis det er slik jeg ligger an!

Skrevet

Min første tanke er nok kanskje at det er litt egoistisk. Hvis moren din har har vært sammen med han i 2 år, så er det ikke så rart de vil feire jul sammen. Hva synes søsknene dine om dette da?

Kan jo være moren din er veldig lei seg for dette, og hvordan tror du typen føler seg? Ikke så velkommen av deg kanskje.

Uansett så er det veldig vanskelig og ssi noe om dette når man ikke sitter i dine sko.

Skrevet

Synes ikke du er ego. Forsstår deg veldig godt. Jeg vil ikke ha feiret jul med kjæresten til mamma(om hun hadde en).

Jeg var til og med litt skeptisk til å feire jul med barna til min onkels kjæreste, fordi jeg ikke kjente de. Det er kanskje ikke helt et samme men...

Dere skal jo uansett være sammen 1.juledag.

Skrevet

På en måte så syns jeg det er egoistisk av deg og på en annen måte ikke... Ja julen handler om å være sammen men det handler også om tradisjoner. Vanskelig det der! :)

Dette er den første julaften som søsteren min ikke skal være sammen med oss. Samboeren hennes var hos oss i fjor så hun skal være sammen med dem i år.. Hver gang jeg tenker på det så får jeg lyst til å gråte, for jeg syns det er så ****** at hun ikke skal være sammen med oss!!! :) Og det som er enda værre er at hun gruer seg skikkelig, for "svigermoren" hennes er ikke noe snill mot henne. Møkkakjærring assa.. :evil: Huff nei blir bare kjempe trist av dette.. :)

Skrevet

Jeg har omtrent det samme problemet. Skjønner deg godt, og synes ikke du er egoistisk. Uten noen spesiell grunn. I mine øyne er julen en tid der barna skal ha det fint uten å tenke på foreldrenes mange problemer. Jeg høres nok ego ut jeg og, men klarer ikke formulere det.

Skrevet

Ja det er veldig vanskelig. Men nå kommer han mest sannsynlig til oss på julaften..Søsknene mine er så små (fra ti år og nedover) så de har ikke noe imot det. Typen har en sønn som er like gammal som lillebroren min så de kjenenr hverandre godt. Men sønnen skal ikke være med for han er med mora si i år.

Jeg får heller bare akseptere at det ikke bare blir familien i år selv om det er ****** vanskeligt.

Jeg er skuffa men samtidig dritt forbanna.

Skrevet

Jeg vet ikke. Er jeg ego når jeg har lyst til å feire jul med Anders? Får ikke lov av mamma, men prøver å overtale henne om et kompromiss, hehe.

Men. De har vært sammen i to år? Har han gjort noe spesielt som ikke du liker, eller er det bare ting som har skjedd før som plager deg? Hvis det er det siste, så burde du tenke nøye igjennom det. Er han en real kar, så er det jo utrolig synd at ting som ikke har noe med han å gjøre skal gå ut over han!

Vil du ikke feire med han selv om det bare hadde vært han sammen med familien din heller? Skjønner at det er vanskelig. Jeg tror jeg kommer til å ha verdens kjipeste jul i år. Hehe. Men.. Får gjøre det beste ut av det. Du får si ifra hva du tenker!

Skrevet

Masse av grunnen til at jeg ikke orker å "knytte" meg til ham er fordi at mamma har vært skillt to ganger (en gang me pappa og andre med stefaren min) så jeg har jo knytta meg til både pappa og stefaren min for å så "forlate" dem etterpå. (flytta jo fra bergen til sørlandet når jeg var liten så det var lang vei til pappa)

så når det var slutt med stefaren min så fikk hun seg en spansk type som jeg i begynnelsen ikke tålte trynet på pga jeg var ikke "komt over" bruddet mellom henne og stefaren min. Men etter et års tid så godtok jeg ham og knytta meg veldig til ham.

Så ble det slutt mellom dem og mamma flytta til norge mens jeg ble igjen i 3 mnd hos ham. Men så henta hun meg hjem fordi at hun ville ikke at jeg skulle være alene i spania.

Så det vil si at jeg har knytta meg til tre personer for å så "rives fra dem" i etterkant og derfor holder jeg nå typen hennes på lang avstand fordi at jeg orker ikke flere brudd. Hvis det viser seg å bli virkelig langvarig så skal jeg selvfølgelig ikke holde ham på en km avstand til han er pensjonist. men jeg er ikke klar til å godta flere nå.

Vanskelig å forklare..Høres ikke så ille ut når man leser det men det er 100 ganger verre når man opplever det

Skrevet

Synes vel du er en smule egoistisk ja, julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Skrevet
Synes vel du er en smule egoistisk ja' date=' julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en [b']rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Ja det er bra at dere sier deres mening. for jeg trenger å høre det.

Men jeg har vanskelig for å svelge den kamelen..den stopper i halsen

Skrevet

Skjønner godt at du ikke har noe lyst til å feire jul sammen med denne fyrens familie! Men nå blir det jo bare fyren..Vis deg som den voksne og ta det som en kvinne :)

Du trenger jo ikke å knytte deg til han , bare vær høflig og grei på juleaften

Skrevet

Jeg forstår deg godt at du er skeptisk til "han fjerde".

Siden du knyttet deg såpass til de andre. Men siden de har vært sammen i to år så burde du vel gi ham en sjanse?

Det må jo være veldig vanskelig for moren hvis du ikke har tenkt å prøve en gang.

Men som sagt jeg forstår deg veldig godt, jeg er veldig bestemt på det med juletradisjoner selv også.Så litt ego hadde nok også vært i den situasjonen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...