Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det jeg som er egoistisk?


Jeampi

Recommended Posts

Det har vært en stor diskusjon mellom meg og mamma om hvem vi skal feire jul med i år.

Hele fammen vår (tanter,onkler,kusiner og fettre) er opptatt så vi kan ikke være der i år.

Så da snakket mamma om at hun hadde invitert familien til typen sin til oss på julaften (hun har vært sammen med ham i to år)

da ble jeg kjempesint fordi at jeg vil ikke sitte og feire julaften med en hel drøss med mennesker som jeg har hilst på én eller to ganger.

Dette kunne hun forsåvidt forstå men hun mente at julen er en tid hvor man skal være inkluderende og invitere folk til seg.

Dette er jeg uenig i fordi at jeg mener at julaften er en kveld for mennesker man er trygge på og som man kjenner godt.

I dag så snakket hun med moren til typen og da sa mora at de var blitt invitert bort til han andre sønnen hennes så de kunne desverre ikke komme. Og da sier mamma at det er bare typen som kommer og skal feire jul med oss.

igjen så setter jeg meg på bakbeina fordi at jeg vil ikke feire jul med ham. Han er en kjempesnill person, det er ikke det. Men det har skjedd så masse bakover i tid som gjør at jeg tar avstand til mammas typer og dermed ikke har engasjert meg i å bli kjent med ham. (jeg har vel møtt ham en 10-15 ganger i løpet av to år) og jeg sier at jeg syns det er ubehagelig å feire jul med ham siden jeg ikke kjenner han så godt.

Dette både forstår og ikke forstår mamma. Fordi hun mener at man skal feire jula med familien sin (men han er jo ikke familien vår. han er bare typen)

så nå ender det mes sannsynlig med som jeg vil at vi skal feire jul med de tre små søsknene mine (som vi skulle feire jul med uansett seff) og så kommer mest sannsynlig bestefar bort og så kommer typen til mamma og familien bort 1. juledag for å spise middag. Dette syns jeg er kjempegreit. Men jeg har samtidig veldig dårlig samvittighet for jeg vil jo ikke "ødelegge" planene til mamma.

Men jeg klarer ikke presse meg til å feire jul med typen hennes. Jeg er alt for lite tilpasningsdyktig siden jeg må ha julaften på MIN måte og på de tradisjonene som vi har hatt siden jeg var bitteliten. Og dette inkluderer menneskene som vi ferier med.

Er jeg forferdelig ego? Eller er det "greit" at jeg ikke ønsker å feire jul med typen til mamma og familien hannes? Vil gjerne ha noen synspunker utenfra...Si gjerne rett ut hvis dere mener jeg er en ego dritt unge. for jeg trenger å høre det hvis det er slik jeg ligger an!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er nok kanskje at det er litt egoistisk. Hvis moren din har har vært sammen med han i 2 år, så er det ikke så rart de vil feire jul sammen. Hva synes søsknene dine om dette da?

Kan jo være moren din er veldig lei seg for dette, og hvordan tror du typen føler seg? Ikke så velkommen av deg kanskje.

Uansett så er det veldig vanskelig og ssi noe om dette når man ikke sitter i dine sko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du er ego. Forsstår deg veldig godt. Jeg vil ikke ha feiret jul med kjæresten til mamma(om hun hadde en).

Jeg var til og med litt skeptisk til å feire jul med barna til min onkels kjæreste, fordi jeg ikke kjente de. Det er kanskje ikke helt et samme men...

Dere skal jo uansett være sammen 1.juledag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På en måte så syns jeg det er egoistisk av deg og på en annen måte ikke... Ja julen handler om å være sammen men det handler også om tradisjoner. Vanskelig det der! :)

Dette er den første julaften som søsteren min ikke skal være sammen med oss. Samboeren hennes var hos oss i fjor så hun skal være sammen med dem i år.. Hver gang jeg tenker på det så får jeg lyst til å gråte, for jeg syns det er så ****** at hun ikke skal være sammen med oss!!! :) Og det som er enda værre er at hun gruer seg skikkelig, for "svigermoren" hennes er ikke noe snill mot henne. Møkkakjærring assa.. :evil: Huff nei blir bare kjempe trist av dette.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har omtrent det samme problemet. Skjønner deg godt, og synes ikke du er egoistisk. Uten noen spesiell grunn. I mine øyne er julen en tid der barna skal ha det fint uten å tenke på foreldrenes mange problemer. Jeg høres nok ego ut jeg og, men klarer ikke formulere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er veldig vanskelig. Men nå kommer han mest sannsynlig til oss på julaften..Søsknene mine er så små (fra ti år og nedover) så de har ikke noe imot det. Typen har en sønn som er like gammal som lillebroren min så de kjenenr hverandre godt. Men sønnen skal ikke være med for han er med mora si i år.

Jeg får heller bare akseptere at det ikke bare blir familien i år selv om det er ****** vanskeligt.

Jeg er skuffa men samtidig dritt forbanna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke. Er jeg ego når jeg har lyst til å feire jul med Anders? Får ikke lov av mamma, men prøver å overtale henne om et kompromiss, hehe.

Men. De har vært sammen i to år? Har han gjort noe spesielt som ikke du liker, eller er det bare ting som har skjedd før som plager deg? Hvis det er det siste, så burde du tenke nøye igjennom det. Er han en real kar, så er det jo utrolig synd at ting som ikke har noe med han å gjøre skal gå ut over han!

Vil du ikke feire med han selv om det bare hadde vært han sammen med familien din heller? Skjønner at det er vanskelig. Jeg tror jeg kommer til å ha verdens kjipeste jul i år. Hehe. Men.. Får gjøre det beste ut av det. Du får si ifra hva du tenker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Masse av grunnen til at jeg ikke orker å "knytte" meg til ham er fordi at mamma har vært skillt to ganger (en gang me pappa og andre med stefaren min) så jeg har jo knytta meg til både pappa og stefaren min for å så "forlate" dem etterpå. (flytta jo fra bergen til sørlandet når jeg var liten så det var lang vei til pappa)

så når det var slutt med stefaren min så fikk hun seg en spansk type som jeg i begynnelsen ikke tålte trynet på pga jeg var ikke "komt over" bruddet mellom henne og stefaren min. Men etter et års tid så godtok jeg ham og knytta meg veldig til ham.

Så ble det slutt mellom dem og mamma flytta til norge mens jeg ble igjen i 3 mnd hos ham. Men så henta hun meg hjem fordi at hun ville ikke at jeg skulle være alene i spania.

Så det vil si at jeg har knytta meg til tre personer for å så "rives fra dem" i etterkant og derfor holder jeg nå typen hennes på lang avstand fordi at jeg orker ikke flere brudd. Hvis det viser seg å bli virkelig langvarig så skal jeg selvfølgelig ikke holde ham på en km avstand til han er pensjonist. men jeg er ikke klar til å godta flere nå.

Vanskelig å forklare..Høres ikke så ille ut når man leser det men det er 100 ganger verre når man opplever det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel du er en smule egoistisk ja, julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes vel du er en smule egoistisk ja' date=' julen skal være en tid man tilbringer sammen med dem man er glad i - også de voksne. At du fortsatt er såret eller redd for å knytte deg opp mot en ny "stefar"person hadde jeg forstått hvis moren din hadde vært sammen med denne mannen i to måneder, men to år er en [b']rimelig lang tid. Før eller siden er du nødt til å slippe ned barrieren, du også. Så, jeg skjønner at du ikke er kjempebegeistret over å feire jul med han også, men i julens ånd mener jeg at du bør svelge en kamel og gi denne fyren en sjanse..

Men dette er selvfølgelig bare min mening, sett fra utsiden av situasjonen...

Ja det er bra at dere sier deres mening. for jeg trenger å høre det.

Men jeg har vanskelig for å svelge den kamelen..den stopper i halsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår deg godt at du er skeptisk til "han fjerde".

Siden du knyttet deg såpass til de andre. Men siden de har vært sammen i to år så burde du vel gi ham en sjanse?

Det må jo være veldig vanskelig for moren hvis du ikke har tenkt å prøve en gang.

Men som sagt jeg forstår deg veldig godt, jeg er veldig bestemt på det med juletradisjoner selv også.Så litt ego hadde nok også vært i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...