Gå til innhold
Hundesonen.no

Verdens beste Mona


Mirai
 Share

Recommended Posts

Det er vanskelig å finne de riktige ordene.

Hver gang jeg skriver det ned blir det mer virkelig, og det er ikke noe jeg ønsker akkurat nå.

Mona døde i går etter å ha blitt operert på Jeløya. En lungeoperasjon som antakeligvis skulle gå veldig bra og gi henne et par år til. Så døde hun etter operasjonen. Vi vet ikke hvorfor, og det utgjør uansett ingen forskjell.

Det er rart å være her hjemme, jeg forventer å se henne over alt. Det er hundehår i alle rom og det kommer det nok til å være en stund. Matskåla står fortsatt i gangen med mat i, godbitene er i skapet og halsbåndet ligger i skuffen.

Jeg hadde flybilletter hjem idag, for å i det minste se henne etter operasjonen og se henne en siste gang. Jeg er så ubeskrivelig trist fordi jeg ikke får henne igjen bare den siste gangen. Humøret går opp og ned, det går greit et par timer, så husker jeg og innser hva som har skjedd og alt blir bare svart. Spesielt når jeg er trøtt eller skal sove.

Hadde en drøm i natt hvor jeg fikk se henne igjen, jeg ga henne kake og hun bare stod der.

Jeg husker enda hvordan hele kroppen hennes kjennes ut, pelsstrukturen, skjegget, albuene, klørne som alltid var litt for lange.. hvordan hun kunne stå der og se på oss og bare blunke, og vente på å få noe godt. At hun alltid sukket dypt og tilfreds hver gang hun fikk krølle seg sammen i senga mi, og rapte etter å ha spist. Det er mange små ting som gjør vondt å tenke på akkurat nå. Vi har mange gode minner sammen som jeg nok kommer til å tenke mer på senere, men akkurat nå er det bare sorg og smerte.

Har aldri trodd på himmelen eller noen slags Gud, men akkurat nå er det veldig lett å se ut av vinduet og håpe at en del av henne er der ute ett sted.

Fant en video i en av bildemappene, hvor Mona og Siri bare ligger på gulvet og stirrer mot kameraet. Det var egentlig mye verre enn alle bildene tilsammen. Var som å bli snytt for å få se henne igjen.

Vi hadde tenkt til å la henne få slippe her hjemme på gården og begrave henne under epletrærne, men det ble jo ikke noe av. Istedet får vi en urne. Jeg tror det skal bli fint å hvertfall ha noe istedet for ingenting.

Verdens beste Mona. Du er dypt savnet av alle sammen her hjemme :icon_cry:

mona2011.jpg

mona20111.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår er vant til å være alene. I år er vi hjemme.  Blir nok noe med oss, og noe i buret sitt i underetasjen.
    • Noen som har tips til hundefører jakker med lomme bak til barn/junior, eventuelt noen som selger i mindre størrelser enn xs, eller har en kort modell, eller kan skreddersys? Vet Canelana sine jakker kan bestilles på mål, men noen andre? Pinewood sine er fine, men de har selger ingen hundeførerjakker til barn, og deres xs er veldig stor/lang. Trenger ikke være butikker i Norge, hvis noen vet om noen utenlands å, gjerne kommenter lenke😊    
    • Ja, hvis han aldri har lært å være alene på andre tider av døgnet så er det faktisk en ting. En "fordel" med å være ufør og ikke ha med hundene overalt er at de lærer å være alene på helt random tidspunkter.
    • Det går greit å gå fra han om morningen når jeg skal på jobb. Han kan fint være hjemme alene da. At jeg (vi alle) går om ettermiddagen setter han ikke pris på. Han vil være med meg mest mulig. - Lurer på om han har blitt mer sånn med alderen … 🤔 
    • Er han ikke vant til å være alene? Regner med du bruker ting som frossen kong eller tygg for aktivisering osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...