Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det er vanskelig å finne de riktige ordene.

Hver gang jeg skriver det ned blir det mer virkelig, og det er ikke noe jeg ønsker akkurat nå.

Mona døde i går etter å ha blitt operert på Jeløya. En lungeoperasjon som antakeligvis skulle gå veldig bra og gi henne et par år til. Så døde hun etter operasjonen. Vi vet ikke hvorfor, og det utgjør uansett ingen forskjell.

Det er rart å være her hjemme, jeg forventer å se henne over alt. Det er hundehår i alle rom og det kommer det nok til å være en stund. Matskåla står fortsatt i gangen med mat i, godbitene er i skapet og halsbåndet ligger i skuffen.

Jeg hadde flybilletter hjem idag, for å i det minste se henne etter operasjonen og se henne en siste gang. Jeg er så ubeskrivelig trist fordi jeg ikke får henne igjen bare den siste gangen. Humøret går opp og ned, det går greit et par timer, så husker jeg og innser hva som har skjedd og alt blir bare svart. Spesielt når jeg er trøtt eller skal sove.

Hadde en drøm i natt hvor jeg fikk se henne igjen, jeg ga henne kake og hun bare stod der.

Jeg husker enda hvordan hele kroppen hennes kjennes ut, pelsstrukturen, skjegget, albuene, klørne som alltid var litt for lange.. hvordan hun kunne stå der og se på oss og bare blunke, og vente på å få noe godt. At hun alltid sukket dypt og tilfreds hver gang hun fikk krølle seg sammen i senga mi, og rapte etter å ha spist. Det er mange små ting som gjør vondt å tenke på akkurat nå. Vi har mange gode minner sammen som jeg nok kommer til å tenke mer på senere, men akkurat nå er det bare sorg og smerte.

Har aldri trodd på himmelen eller noen slags Gud, men akkurat nå er det veldig lett å se ut av vinduet og håpe at en del av henne er der ute ett sted.

Fant en video i en av bildemappene, hvor Mona og Siri bare ligger på gulvet og stirrer mot kameraet. Det var egentlig mye verre enn alle bildene tilsammen. Var som å bli snytt for å få se henne igjen.

Vi hadde tenkt til å la henne få slippe her hjemme på gården og begrave henne under epletrærne, men det ble jo ikke noe av. Istedet får vi en urne. Jeg tror det skal bli fint å hvertfall ha noe istedet for ingenting.

Verdens beste Mona. Du er dypt savnet av alle sammen her hjemme :icon_cry:

mona2011.jpg

mona20111.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...